Er moren min sjalu?

[Snart mamma! :)]

Jeg har den siste tiden begynt å lure på om moren min er sjalu på meg, mannen og ikke minst graviditeten min. Hun mistet et barn for 3 år siden (vi gikk gravide samtidig), og slet lenge psysisk etter det. Spesielt fordi hun måtte se barnebarnet sitt som ble velsignet med livet, når hennes eget barn aldri fikk se dagens lys.

Nå er jeg blitt gravid igjen. Jeg hadde ikke tenkt til å fortelle det til mamma enda, jeg er bare i uke 11 og jeg ville vente med å fortelle det til henne, slik at jeg kunne gjøre det på en skånsom måte. Men, forrige fredag hadde vi et familieselskap, og søsteren min startet kalaset ved å spørre meg rett ut om jeg var gravid. Jeg kunne selvsagt ikke lyve, men jeg merket at mamma ble litt rar etterpå.

Den siste uken har hun ikke svart på telefonen. Jeg og mannen min ble i går så bekymret at vi reiste de 20 milene opp for å se til henne. Hun var mutt og stille, å svarte på alle spørsmålene mine med enstavelsesord. Jeg får svært dårlig samvittighet, selvom jeg vet at jeg ikke burde ha det. Jeg er blitt gravid, det er jeg overlykkelig for, men min mors reaksjon legger en kraftig demper på gleden.

 

Er det noen som har opplevd noe lignende, eller bare har noen gode råd til hvordan jeg skal takle dette? Jeg er veldig glad i moren min, og vil ikke at hun skal ha det så vondt, men jeg har lyst på en stor familie, og jeg føler at det blir feil om min mors følelser skal komme i veien for det. Er det egoistisk av meg?

[Bobine]

Er ikke sikkert hune er sjalu akkurat.

Kan hende dette bare ripper opp i noen vonde følelser,

som hun kanskje hadde klart å få litt på avstand,

men som hun likevel ikke var helt ferdig med å bearbeide.

Det tar tid å komme gjennom vonde tap.

 

Når det er så stor avstand mellom dere som 20 mil,

kan det jo både være både en fordel og en ulempe:

Du slipper å forholde deg til henne hver dag,

og trenger sånn sett ikke ta hannes følelser så veldig inn over deg.

På en annen side, er det vanskeligere for deg å bidra konstruktivt i forhold til hennes følelser evt. sorgarbeid.

 

Vil råde deg til å prøve og snakke sammen om dette,

så ikke det går på bekostning avforholdet til det nye barnebarnet.

Ellers håper jeg hun har noen gode venner der hun bor som hun kan snakke med, kanskje det hjelper også.

[MrsMayer ♥]

Innerst inne er hun nok gla på deres vegne, men det er sikkert samtidig veldig vanskelig også..

Kan du ikke prøve å spørre henne rett ut da, på en pen måte?