Små ord som setter spor

[Northernlights]

Nå har jeg i mange måneder fundert over noe min egen far sa til meg i fjor.

Tenker ikke på det hver dag,da :-p

Men det dukker opp innimellom, på dager som denne, og det gjør meg faktisk litt sånn trist at jeg ikke får det "bort"...føler meg skikkelig mye verdt.Not.

 

I fjor sommer,så møtte jeg en koselig dib-dame (ok,så er hun tytedame nå :-p).

Hun kom med fly oppover til Trondheim, og det var en kjempekoselig dag.

Da pappa fikk vite at vi skulle møtes,så sier han:

"Kommer hun med fly helt hit opp bare for å treffe deg?Var da snedig"

 

I dag har jeg en møkkadag.Når sånt går innpå meg gang på gang.

Telefonsamtalen med mamma ble brutt midt i en setning angående ene sønnen min, og det kan kanskje se ut for henne som om jeg slengte på røret. Og nå får jeg ikke til å ringe henne opp igjen....

 

Det regner ikke ute,engang.Men jeg har en drittdag.

 

Kald på føttene, og klarer ikke varme dem.

 

Og så,når jeg tenker på at jeg kanskje skal møte deg i Trondheim, så begynner jeg faktisk å tro at det ikke er verd det. For deg. At du skal bli "skuffet",fordi jeg ikke er sånn som du tror jeg er.

Og jeg er ærligheten selv.Helt sant!

Egentlig er jeg ikke en usikker person,engang.

 

Æsj, alt det en far kan få seg til å si!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[mayaya]

Men vennen, da! Sånn må du ikke tenke!

 

Det var en veldig unødvendig ting å si av pappan din! Men - kan det hende at han mente snedig i en annen mening? Snedig kan bety så mangt.. Vel, det er bare du som vet hvordan han sa det da. Men du skal ikke tenke sånn - uansett!

 

Og hvem vet - kanskje det er du som blir lang i maska?

 

STOR KLEM

 

PS. Kan du ikke sende en sms over nett eller noe da, til mamman din? Sånn at hun vet hvorfor du ikke ringer opp?