Skrekken har tatt overhånd!

[Anonym bruker]

Er det flere enn meg som holder mannen sin på pinebenken når det gjelder å vente med å få barn? Har utsatt det flere ganger nå, og her om dagen sa han at han gleda seg til vi skulle starte prøvinga til våren. Det her jeg egentlig glemt bort at jeg hadde sagt, for jeg prøver å ikke tenke så mye på det... Så nå føler jeg at jeg virkelig må gå inn i tenkeboksen å finne ut om jeg vil starte prøvingen til våren, eller om jeg vil utsette det igjen.... I en periode var jeg helt oppslukt i at jeg ville ha barn, men nå virker det som om jeg har fått skrekken...

[Anonym bruker]

Ja, skjønner.. Men det tyder vel egentlig på at du ikke vil ta forhastede valg? Jeg tror at det er normalt å ombestemme seg noen ganger i en sånn "prosess", det er tross alt en stor omveltning i livet deres da. Hos meg går det veldig opp og ned.. Akkurat nå tenker jeg at det er dumt å få barn nå, fordi jeg er student. For et par mnd. siden tenkte jeg at det var ingen hindring, da var jeg veeldig verpesyk.

Men uansett, jeg opplever også å være den som utsetter. Jeg er også noen år yngre enn mannen, så jeg tror egentlig jeg trenger mer tid enn han.

 

Lykke til:)

[AO3]

Her i huset er nok situasjonen omvendt - men uansett hvilken part det er som "holder igjen", tror jeg nok det er helt vanlig. Det er kanskje ikke så rart? Tross alt er det en enormt stor omveltning å få barn, og en stor påkjenning for kroppen.

 

Uansett om du finner ut om du ønsker å utsette prøvingen enda lengre eller ikke, bør du være åpen og ærlig ovenfor mannen din hele veien. Vi har for eksempel en foreløbig avtale om å prøve på nyåret (hva betyr nå egenlig det??? januar? mars?), hvis alt virker greit på den nye jobben hans (han begynner om et par uker). Men jeg vet jeg kommer til å bli veldig skuffet hvis han først har sagt "nyåret", og så, når nyåret endelig kommer, utsetter det til våren f.eks. Da hadde det vært bedre hvis han foreslo at vi skulle begynne å prøve til våren i utgangspunktet. Hvis du skjønner hva jeg mener.