Håper dere kan hjelpe venninna mi "frustrer alenemor"

[♥MAMMA & LILLEGULL♥]

Ei venninne av meg ber meg om og spørre dere og håper dere kan hjelpe henne med erfaringer eller har noe råd eller noe.. Jeg kopierte det hun skrev på msn:

 

Hei! Jeg er ei jente på 25 med ei datter på snart 3.... Har vært singel i ett år.... Har siden mars dette året styret med en mann... Han har to gutter.. En på 4 og en på snart 3....Men det som er så forvirrende og det som gjør meg forvirret er det at jeg ikke vet hva han vil...Han sier det er meg han vil ha, at jeg er alt, at jeg er så god og snill...Men likevel så skjer det ikke noe annet enn når jeg og /eller han er på fylla.... Vi har vært sammen tre ganger edrue,den ene gangen var ungene med, vi var i dyreparken sammen.. Det var så utrolig koselig!!!! Andre gangen så var han innom hos meg og skulle se på leiligheten sammen med noen som ville leige den som er på siden av min, og den tredje angen var vi på båttur med noen venner..... Jeg vet han har hatt følelser for eksen sin lenge etter det ble slutt mellom de to.... Men nå vet jeg ikke lengere om han vil noe mere med henne.... Han er redd for at guttene hans ikke skal ha det bra om han finner seg ei ny dame.... Han er redd for å skuffe de med å bli sammen med ei som ikke er mammaen deres.... Skjønner han, for tenker slik selv med min lille jente... Men tror jo selv at det er noe som vil komme seg etterhvert... Håper jo det i alle fall... For ungene har det jo best når foreldrene har det bra... Eller er det jeg bare som tror det?? Vet min datter kommer til å være sjalu, for hun er ikke vant med å dele meg med noen.... Men håper jo det er noe som hun kommer til å venne seg til etterhvert..... Hva tror dere?? Er dette noe jeg kan/burde satse på??? Er veldig forvirret og frustrert over dette, for han betyr utrolig mye for meg!!!!

 

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Selv er dette noe jeg slet me selv.

Også fordi jeg i begynnelsen ikke var ferdig me barnefaren..

 

 

Sakte men sikkert innså jeg at jeg ikke hadde følelser for han.

Det å innse det tok ikke så lang tid,men det å legge det fra seg tok lenger tid. Tenk OM det kan bli noe igjen.

 

Når jeg tilslutt var der ferdig me han, møtte jeg på ny mannen i mitt liv.

Det å forholde seg til at.. Han skal være stefar og jeg skal dele sønnen min på denmåten.. Det er så rart.

Jeg vil at Daniel skal vite HVEM pappan hans er.

Også er det det at han ikke stiller opp.

 

Og stefaren stiller jo mere opp når vi er sammen, enn det barnefaren har gjort på 2år!

Det å skulle la meg "deles".. Altså.. At jeg må la Daniel vite at han ikke kan ha meg alene egjør han bare godt.

Han må være selvstendig.

 

Jeg kan ikke basere livet mitt KUN på han. Jeg har et liv jeg også, selv om sønnen min ER livet mitt.

 

Om du skal satse på han, vet jeg ikke. MEn det skader ikke. Det eneste du bør tenke på er at, er du usikker selv, så ikke involver deg/dere me barna så mye.

Da kan dte bli vanskelig å si "hadet" om det ikke funker.

Men det er absolutt verdt å prøve!

 

LYkke til!

[♥MAMMA & LILLEGULL♥]

Dytter opp

[♥MAMMA & LILLEGULL♥]

dytter opp igjen

[Gjest]

Jeg noterte meg følgende;

HAN vet ikke hva HAN vil.

Det har ikke skjedd noe.

 

Hva er egentlig bakgrunnen her?

Er det egentlig noen som helst grunn til å tro at han er intressert i henne?

For det høres for meg ut som et litt diffust vennskap, ikke kjærlighet.