haater husarbeid Skrevet 24. november 2007 #1 Skrevet 24. november 2007 Vi er veldig nære, mer som søsken enn noe annet. Hun har gledet seg slik til å bli mamma og etter ett og et halvt års venting ble hun endelig gravid!! Hun fikk en liten gutt 3 uker før tiden. Det var en tøff fødsel, nå faller livet hennes sammen rundt henne. Hun griner konstant, er deprimert, masse angst. klarer ikke å kose seg med ungen sin, ikke holde han engang Hun virker å ha fått en fødselsdepresjon og skal nå i narkose for elektrosjokk i morgen. Hun orker ikke besøk, jeg har så lyst å hjelpe Familien hennes bor langt unna, det er bare mannen hennes hun vil ha nå. Jeg synes det er så vondt dette med den snille jenta, at det skulle bli sånn.... Noen som har hatt eller kjenner noen som har hatt fødslesdepresjon? som kan gi meg noen råd eller tips?
Expat Skrevet 24. november 2007 #3 Skrevet 24. november 2007 Det viktigste å vite er vel at dette er biologisk og ganske vanlig! Hun er ikke rar eller merkelig og det går over. Selv om rekonvalesensen kan være lang. Pappan har tatt over permisjonen nå som mor er syk?
Gjest Skrevet 24. november 2007 #4 Skrevet 24. november 2007 Det er ikke sånn skrekkfilaktig, men det er faktisk effektivt mot depresjon. Overrasket over hvor godt det fungerte på en venninne som hadde dyp fødselsdepresjon.
haater husarbeid Skrevet 24. november 2007 Forfatter #5 Skrevet 24. november 2007 Hun er veldig utsatt for depresjon, og har alvorlig psykisk sykdom i nærmeste familie. Jeg tror de gjør dette med en gang, istedet for å vente og at det kan bli kronisk..... Expat; de er ennå på sykehus.... tror ikke de har rukket å tenke så langt ennå...
ana baroma Skrevet 24. november 2007 #6 Skrevet 24. november 2007 Ja, jeg kjenner noen som har hatt det. Det høres ikke noe særlig ut for henne dette her. Om du kan være der for mannen hennes og barnet, så vil jeg tro at det holder i første omgang. Senere vil hun nok ha mer behov for en "søster". Hun er tydeligvis veldig syk, så at hun ikke orker besøk er jo forståelig. Snakk med mannen hennes, fortell at du står parat til å gjøre noe. Om det så er å vaske gulvet hjemme. Google litt på temaet og sett deg inn i det. Vil tro at det er en slags fødselspsykose det kan dreie seg om her? Siden elektrosjokk er en del av behandlingen. Uansett, godt at hun har noen som tenker på henne og som stiller opp:)
Gjest Skrevet 24. november 2007 #7 Skrevet 24. november 2007 Jeg tror jeg fikk en slags fødselsdepresjon, det gikk ikke på at jeg ikke elsket ungen min eller noe , Men jeg var så dårlig etter fødselen og brukte veldig lang tid på å komme meg. Fikk da skikkelig helseangst fordi jeg ikke forsto hva som feilte meg, trodde til slutt at jeg var dødssyk, også ble jeg deppa og gråt fordi jeg følte jeg ikke hadde ork til å være den mamman jeg ville være for snuppa mi. Nå var jo ikke dette jeg hadde noe alvorlig, jeg kom meg ut av det sakte men sikkert på egenhånd, hjalp jo veldig når jeg fikk normal blodprosent og begynte å føle meg frisk igjen. Men syne kjempe synd på kusinen din er så fælt når barseltiden blir ødelagt sånn..
Gjest Skrevet 25. november 2007 #8 Skrevet 25. november 2007 Har ei venninne som fikk elektrosjokk behandling når hun hadde fødsels depresjon. Vet ikke hvor mange bahandlinger hun hadde, men for henne fungerte det kjempefint.
Expat Skrevet 25. november 2007 #9 Skrevet 25. november 2007 Så bra at det blir tatt alvorlig nå da! God bedring til alle tre!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå