Har noen av dere opplevd utroskap?

[Gjest]

Jeg har det.. fikk vite det på fredag, og det har forsatt ikke gått opp for meg hva som har hendt.. jeg elsker jo ham så høyt.. så høyt at jeg ikke vil tro på det.. han fortalte det selv.. jeg lurer bare på hva dere som har opplevd dette, hva gjorde dere? Tilgav dere ham? Gikk du fra ham?

Vet ikke hva jeg skal gjøre..

Bare så forferdelig lei meg....

[☆Anonymia☆]

jeg ble...

han hadde en one night stand..

full og jævla idiot..

ikke en unnskyldning men dog..

 

tror nok ikke jeg hadde blitt om det hadde foregått en stund..over en lengre periode liksom..

 

du må nesten bare gå inn i deg selv å virkelig tenke over hva du vil..

huff...

dette er ikke noe moro..

sender deg en STOR KLEM jeg!

 

[Gjest]

jepp, og jeg ble ikke.. one night stand for han men det hjalp fint lite, all tillit ble borte fra min side.. men vi hadde ikke barn, vet ikke om jeg hadde tenkt annerledes om vi hadde hatt det.. tror ikke det men man vet aldri..

[Gjest]

stor trøste klem forresten, og ikke bestem deg for noe nå når alt er så nytt og vondt, bruk litt tid på å bestemme deg, og følg din egen mage følelse, ikke hva andre måtte mene eller tenke, mitt tips til deg

[Snuppa!]

Ja,min samboer var utro. jeg har aldri følt meg så svikta i hele mitt liv. Føltes som jeg var null verdt. Det er over 2 år siden nå,men husker enda hvor utrolig vondt det gjorde. Føler kjempemye med deg,håper det går bra med deg!! Jeg valgte å gå,det er det tøffeste jeg har gjordt i hele mitt liv,var beinhardt. Brukte lang tid på å komme over det. Men idag er jeg glad for at jeg gikk.

 

Stor klem!

[*dum&deiLig*™]

Uff, så trist:-(

 

Var det du som er gravid igjen med nr to? Vanskelig situasjon, jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aner ikke hva jeg ville gjort. Jeg har alltid vært veldig bestemt på at om han er utro, er det rett ut. Jeg mener fremdeles det samme, men det kommer nok helt an på situasjonen...

[cherry coke]

Han jeg har barn med var utro mot meg. Forholdet foregikk lenge, og han reiste til og med på to kjærlighetsferier med henne. Jeg fikk vite det av en kompis av han, da han ikke hadde hjerte til å se på at jeg ante fred og ingen fare.

Jeg tilga han, men glemte det aldri. Hver krangel vi hadde kom det frem, og det ble veldig slitsomt til slutt (for han også..). Jeg følte at jeg aldri kunne stole på han igjen, siden han kunne lyve meg rett opp i ansiktet over så lang tid. Uten samvittighet og empati. Så det ble slutt, og veldig glad for det i dag.

 

Om du bør tilgi eller ikke, må du vurdere selv. Klarer du å stole på han? Angrer han virkelig? Det er en grusom situasjon du er i og det er veldig vondt å bli sveket av en man er glad i.

 

Føler virkelig med deg og håper at det ordner seg for deg på den ene eller den andre måten=)

 

Sender deg en varm og god trøsteklem.

[Gjest]

Vil bare takke for all støtten.. herrgud.. så vondt det er... føler meg helt forlatt, ja.. det er meg som venter nr 2... jeg kan ikke tro at han gjort noe så fælt, jeg er på mitt følsome punkt.. vet ikke om jeg klarer å tilgi han.. :(

[Gjest]

Ikke la pikken hans styre verden. Fungerer dere godt ellers så gå videre.

[cherry coke]

Ja, det er gyslig vondt! Men la det gå litt tid før du bestemmer deg for hva du vil gjøre. Har du noen gode venner du kan betro deg til? Det er godt å snakke om det, men også å gjøre helt andre ting. Være med familie, venner, prøv å slappe av og ikke la han få ødelegge alt for deg.

Jeg husker at jeg følte meg tygget og ut igjen spyttet, og det var ingen god følelse.. Hjalp veldig å være med venner.

 

Det ordner seg nok skal du se=)

[LisaColli]

ja. var nettopp blitt sammen med en fyr, og det virket som vi hadde det skikkelig bra! han hadde innflyttningsfest hjemme hos seg, og plutselig hadde han vært borte så lenge. jeg gikk opp på rommet hans og hørte stønnelyder... sa "hallo" gjennom døra, og da ble det stille. idioten hadde glemt å låse døra, så da jeg åpnet den så jeg rett på han som tok ei "venninne" i doggystyle. han sa "oi". jeg var dritforbanna og lei meg, men etter mye om og men klarte han å overbevise meg om at han angret og det var meg han ville ha osv blablabla... så jeg fortsatte å være sammen med han, men klarte ikke å tilgi/glemme. noen mnd etterpå fikk jeg kontakt med han som er samboern min nå. ble forelska og dumpa fyren som om han var en pose hundebæsj. haha. han ble såra og sa han aldri hadde elsket noen før, klarte ikke gi slipp på meg.. mohahahahah, frydet meg..

[Shinyogsmåen]

Hei!

Har selv opplevd det, ville så gjerne tilgi han. Og jeg prøvde, men klarte ikke å komme over det så det ble slutt en stund etterpå. Men det var også andre ting med han som spilte inn for at det ble slutt.

 

Men til deg, føler utrolig med deg. Men dere har jo barn sammen så da er det jo ikke så lett for deg/dere å skille lag. Hva med å gi det en sjanse? Om du sier at du tilgir han og gir det et forsøk så kan du jo allikevel si etter en stund at det ikke går om det blir for tøft for deg. Men ser du venter en til.. da går du sannsynligvis til jordmor(?) da kan du jo snakke med hun.

Uansett så er det i alle fall viktig at dere snakker sammen. Og hvis du velger å prøve å fortsette må du fortelle han at han er nødt til å være åpen med deg. Du har sikkert en haugevis med spørsmål, som det er viktig at han prøver å svare på (for at du skal komme over dette).

 

Og en ting til: bestemmer du deg for å gå. Husk at uansett hva han sier så er det han som har valgt at det skal bli slutt mellom dere. Det gjorde han da han valgte å være utro. Ikke la han få deg til å få dårlig samvittighet for barna dine også videre.. for du har ikke gjort noe galt.

 

Ønsker deg masse lykke til.

[Sussa23*2nydeligeJenter*]

Huff, føler sånn med deg. Utroskap er helt forferdelig!!

Har opplevd det engang før, og det såret noe helt jævlig. Man får seg et skikkelig spark i magen.. Heldivis var jeg ganske ung, og det var ingen barn i bildet, så det gjorde det enklere å gå. Håper jeg slipper å oppleve noe sånt igjen, unner ingen andre det heller! Merker jeg er veldig på vakt, siden jeg ble så såra tidligere.Det er så mye snusk rundt omkring altså, blir helt skremt jeg..

 

Men over til deg da, vil bare si at jeg skjønner hvordan du har det, og at det er utrolig vanskelig. Alle slags tanker surrer rundt i hodet. Jeg har bestandig hatt den innstillingen at, er partneren utro, så er det over og ut. Da mener jeg tilliten er helt ødelagt. Jeg har iallefall vanskelig for å stole på folk, man vet aldri liksom. Så har sambo vært utro med meg nå, har nok det desverre vært slutten. Jeg tror ikke jeg greier å tilgi et så alvorlig overtramp, og hvertfall ikke komme over det. Det kommer til å gnage for evig tid, hver gang han er ute med kompissene osv.

Men det er meg da. Fins mange eksempler på folk som har greid det...

 

Ønsker deg masse lykke til, og sender deg en god klem

 

[Northernlights]

Jeg har opplevd det, og det er som å kaste en stein i et vann, og rinvirkningene varer resten av livet. De går aldri bort.

 

Det varte over 3 år, og jeg tilga han.Men tok han ikke tilbake. Det mener jeg nemlig går an; å tilgi, men ikke leve sammen lengre.

Bitterheten nekter jeg la få rom i hjertet.

 

Du skal være glad han sa det selv!! Det er faktisk forsket på utroskap, og det er i de tilfellene at den utro parten innrømmer og ber om unnskyldning som har den største sjansen til å greie seg videre!

 

Jeg kjenner noen som hadde en separasjon over utroskapen til mannen (han var sammen med en kollega,men angret).

Hun tok han tilbake etter et halvår,men med strenge regler.

De er fremdeles sammen, 16 år senere, og har det bedre enn noensinne.

 

 

 

 

[Kyllingbein]

Jeg har, med han jeg har barn med og jeg ble ikke.. MEN han fortalte det ikke selv, ikke engang når jeg fant det ut. Nekter faktisk fortsatt..

Men jeg vet han var det. Nå var det også andre ting som ikke stemte i forholdet vårt men det var ikke noe gøy.

 

Vanskelig å si hva jeg hadde gjort hvis det hadde skjedd med en ny kjæreste, men hadde han fortalt det selv og det bare var en gang osv hadde det vært store sjanser for at jeg hadde tilgitt. Vi er bare mennesker og vi gjør feil. Ærlighet står høyt i kurs hos meg..

[Gjest]

Sier igjen, takk for all svar.. det må være ganske tøft for dere ogå.. det hjelper faktisk å lese hva dere har gjort.. selv om jeg ikke vet det sev.. det værste er at han var drita full ( overraskende ) jente hadde kommet bort til han og de haded gått hjem til henne.. de hadde tid til å høre på musikk, drikke vin og se på tv.. MEN han hadde IKKE tid til å tenke på meg, og barnet, og barnet i magen.. etter de hadde lagt seg i sengen g de hadde liksom prøvd å ha sex.. da begynte han å tenke.. også stakk han.. fy søren.. aldri følt meg så sviktet.. takker igjen for støtte og svar..

[Gjest]

Ja... Min mann var utro fra vi møttes han, fikk vite det rett før jeg skulle få vårt siste barn som nå er 3 mnd.

Han har jobbet i nordsjøen, løyet og til og med holdt et barn han fikk rett før Mimmi som er 1,5 år skjult. Han oppførte seg helt som før og vi hadde det helt topp, jeg hadde ingen mistanker om noe...utrolig.

Jeg fant ut av det selv, han var så frekk at han trodde jeg kunne tilgi han men det er helt umulig. Jeg er fortsatt i sjokk for vi hadde det jo som sagt så "bra" og jeg trodde jeg kjente han 100%. Kommer aldri til å klare å stole på en mann igjen tror jeg.

Føler virkelig med deg =( Det er pyton. Jeg kan ikke svare på om du bør tilgi eller ikke, det er jo kun opp til deg og hvordan det har skjedd, om det har pågått lenge osv.

 

Men du kommer deg igjennom det, en må jo bare!

Klem

[Northernlights]

"prøvd" å ha sex?

Er dette hans historie?

 

Han skulle sagt nei da hun ba han med seg hjem. Det var DER han trådte over streken.

 

Jeg blir 100 ganger mer provosert over mannfolk som er utro mot ei gravid dame, enn om hun ikke er det..

 

 

[Gjest]

Ja.

Min samboer hadde seg en "one night" når han var på 3 dagers kurs med jobben sin i April-07

Han hadde stooort sugemerke når han kom hjem, men nekta i 4 dgaer. Det var barbermaskina som hadde laget det!!!!!!!!! MMMMM... sant! Arg... hehe...

 

Anyways, han innrømma det til slutt, og jeg stakk ut den natten. Ville ikke se han mer.

Men fikk roet meg ned og tenkt over den lille familien vi er som jeg elsker så høyt, og jeg elsker jo han.

 

Vi gikk til familierådgivning, noe som hjalp meg veeeldig hvordan jeg skulle takle alt sinnet mitt og skuffelsen jeg hadde.

 

Vi er fortsatt sammen og venter barn nr 3 nå.

Jeg valgte å tilgi han, (med det mener jeg at jeg ikke kan bruke det mot han mer i krangler osv men IKKE at det er greit det han gjorde)

 

Det gjør så klart vondt enda, men det er blitt bedre.

Jeg håper og tror at en dag vil jeg kunne stole på han igjen og greie så og si å glemme dette. Selvom jeg alltid vil huske det, så slippe å tenke på det hver dag.

 

Sender deg en stoooooooooooooooooooor trøsteklem, vet hvor jævlig du har det nå.

Bare du vet om du greier å gå fra han, eller bli hos han videre.

Ønsker deg masse lykke til.

 

Husk at selvom han har gjort en feil, så er han ikke totalt mislykket. Og at det faktisk går an at han aaaaaldri vil vurdere å tenke eller gjøre dette mot deg igjen.

Men han har brukt opp tabbekvoten sin, det må du passe på at han har fått med seg

[Gjest]

huff.. nei... vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg går rundt å er deprimert, jeg prøver å holde meg for gutten min sin skyld, men jeg elsker jo han så høyt.. det gjør så vondt, hvorfor kunne han ikke ha holdt det for seg selv, han trodde at jeg skulle klare å leve med det...faen altså.. det var jo han som gikk fra meg da han ble med hun hora hjem.... jeg skal jo ikke sitte her å få dårligsamvitighet... jeg fortjener ikke dette.. jeg er en snill jente, god mamma og trofast kjæreste.. jeg sitter hjemme å savne han og lengte etter han når han er ute å seiler.. jeg er jo for f... gravid... hadde jeg ikke vært det, så hadde valget vært lettere.. men dette er så vansklig.. så lei meg.... sitter her med kjærlighetssorg..

[Northernlights]

Men du,det trenger ikke bety kroken på døra for evig tid!

 

Håper dere finner ut av det her. Det er helt utrolig vondt for deg nå,og lenge fremover.

 

Skal dere ha en sjanse, må dere straks gå til familierådgivning.

Ikke vent.

[M&K+Påsan <3]

Å jadda .. Han var utro i litt over en mnd .. Jeg var gravid .. Di lå aldri

sammen, å var aldri alene .. Di møttes ikke hver dag osv, men allikevel.

Jeg trodde han var utro, men han klikka når jeg spurte om det. En dag

spurte jeg ho her jenta .. ( di hadde skrevet mye på nettby!!!! ) Joda ..

Så klart hadde di hatt dette " forholde " .. Så ja, noe jeg kaller utro ..

Prøver å tilgi han .. Men er VANSKELIG .. Hadde vi ikke hatt guttungen, hadde jeg nok dratt på dagen ....

 

[nickoline og supermann]

Hadde mistanke om at noe var galt. Kjente at jeg ble veldig sjalu på denne dama som stadig dukket opp overalt.....

 

Hun sa til meg på en fest at det ikke var noe mellom de. Jeg var blåøyd og prøvde å ikke vise at det rev og slet i meg av misstenksomhet og sjalusi.

 

Det ble slutt en tid senere. Da fikk jeg vite av en annen at dette hadde pågått over lenger tid. Ble helt knust. Fra å ha kun kjærlighetssorg fikk jeg en vanvittig dyp sorgreaksjon........ Tok lang tid før jeg innvolverte meg i en mann igjen. Da jeg innledet et seriøst forhold til min samboer. Var jeg plutselig blitt sjalu........ det var vanskelig. Men heldigvis har jeg jobbet det 95% av meg. Har heldigvis vett til å være litt sjalu:)

 

 

 

Det som er morsomt med min historie......... (skadefro er jeg) er at han gjorde det samme mot henne. Guttetur i syden og hjem med ny dame.

 

Hun kom bort til meg på byen og ba om unnskyldning:) Litt sent kanskje, for hun ødela jo masse for meg.

 

 

Jeg synes du skal gi han en sjangse, men han må forstå at han må vise at du kan stole 110% på han.

Og du ........husk det er lettere å tilgi enn å glemme.

 

- lykke til!

 

[Gjest]

Hei igjen..

 

Da har jeg fått tenkt litt, eller... tenkt masse... han er bortreist nå, blir vekke i 12 dager..

jeg savne han.. savne han så masse, og jeg tror han savne meg også.. han sier at han forsatt elske meg og vil alltid elske..

jeg tror på han, faktisk.. jeg vil nok gi han en sjangse til.. for jeg elske han så høyt.. kommern nok til å bli tøft.. veldig tøft.. men jeg tror jeg vil klare dette her.. jeg kommer sikkert ikke til å klare å ha han nær meg på en stund, men det må jo han bare godta.. opp og nedturer må han også bare tåle... jeg vil igjen takk for støtte, det hjelper faktisk å lese hva dere har opplevd også.. takk for at der skrev det til meg..