vanskelig avgjørelse..lyst til å hjelpe meg litt?

[snart mor til 3]

igår fikk vi overaskelsesbesøk av ei søster av meg..har bursdag imorgen så hun skulle komme å overaske meg:)

idag snakket jeg med min mor..hun fortalte da meg en liten baktanke som var ved besøket også hvis vi var interessert.

som dere kanskje vet er både jeg og mannen min studenter. første eksamen min er nå på tirdag og da går det slag i slag med eksamener fram til juleferie.

Mine foreldre og søsken har derfor funnet ut at de skal tilby oss at søsteren min tar med seg sønnen vår på tre år nordover nå når hun reiser hjem på tirsdag...

vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre..

har eegentlig ikke lyst til å være borte fra han så lenge..mannen min blir å reise nordover om to uker,og jeg om tre... (han er ferdig med sine eksamener før meg)

Samtidig vet jeg det at bare med lesingen til nå så føler jeg at jeg til en viss grad ikke gir sønnen vår nok oppmerksomhet..vi er jo veldig opptatt med lesing..så jeg vet at han vil ha det mye bedre der oppe..

men...åååh...

vet ikke hva jeg skal gjøre....det logiske er å si ja takk til tilbudet...men egoisten i meg har lyst til å si nei takk...

vet vi har mer enn nok ting vi burde gjøre og burde fått ordnet og gjort før jul som ikke blir gjort hvis han er her,men pokker heller..vi har utsatt enkelte ting såppas lenge så hva gjør vel litt til??hehe..

vi er jo sammens med han etter barnehagen og fram til leggetid..da er det lesefritt...men nå har han jo vært borte fra besteforeldrene og tanter og onkler så lenge at jeg vet at han har nok mye mer utbytte av å være med dem enn all den "kvalitetstiden" han nå har i barnehagen...

ååh..vanskelig...

noen som har noen gode råd, eller synpunkter for eller mot????

er rådvill...

[Mamma til rakkerunge]

Det er jo lenge for et barn å være vekke fra begge foreldrene sine da. Men to uker går som regel fint, for de små. Og hvis du vet at gutten din takler å være borte fra dere. Så kan ikke jeg se et at det er noe problem.

 

Dersom det blir veldig tøft for gutten så stiller jo saken seg litt annerledes. Men så lenge han takler det, så hadde ikke jeg nølt. Dere får bedre tid til å lese, pluss er mer opplagt på eksamen. Han får kjempe gode opplevelser med besteforeldre, tanter og onkler. Er en win win situasjon dersom gutten klarer å være vekke fra dere.

 

Og med web cam og tlf så går det hele ganske smood

 

 

[har4barn]

Her tror jeg bare du må kjenne etter hva som er best for deg. Hvis han drar, vil du da kunne lese bedre og slappe av mer i mellom, eller vil du bare ha dårlig samvittighet over at du "sendte" ham bort og bare savne ham?. Eller vil du klare å bruke tida di fram mot jul bedre når du vet at han har det bra og har mange som har tid til ham der oppe?

 

Noen vil si: "Jeg hadde aldri klart det", mens andre vil kanskje si " La ham dra og kose seg med mormor og morfar, så du kan bruke all tida di på å lese, så har du bedre samvittighet i jula..."

 

Lykke til med valget. Det riktige valget er det DU /dere føler er det beste for deg og sønnen din!

[snart mor til 3]

jeg vet at han har null problem med det..han er morfar sin lille gutt, og jeg vet at han savner dem veldig!!

vi er egentlig veldig sammenknyttete familier så han har alltid vært vant til å være mye hos begge settene med besteforeldre både med og uten oss.. mine yngre søsken er veldig mye yngre enn meg og så de bor hjemme.. (er 10 og 13 år)

så jeg vet at han får alt han trenger der..de er forøvrig veeeldig pedagogiske også..hehe..er søskene mine som har gjort grovarbeidet i både det å lære han å krype, gå, telle osv osv..de har hele tiden noe nytt de vil lære han..og han forguder dem alle...

herregud eg e for gravid..begynner å gråte bare av tanken på at han eventuelt skulle være borte fra meg så lenge..

er nok jeg som vil ha det tøffest av oss alle... har frifamilietelefon med dem så han kan ringe oss gratis når som helst, og webcam/msn har vært en selvfølge siden vi flyttet hit..

har vært tøft for oss alle å fått denne avstanden fra hverandre..guttungen har aldri vært så lenge fra foreldrene mine.. faren min var på besøk for ikke lenge siden..men bare en overnatting (han var her nede i forbindelse med en jobb)... var så hjerteskjærende når vi kjørte han til flyplassen og guttungen skrek for han ville ta fly med morfar....

ååh...helsikke og at det skal være så vanskelig..

burde jo egentlig vært et enkelt valg om man tenker praktisk,logisk og alt slikt...men......sukke... *tørke tårer*

[Idun<3tosmå<3]

Nå har ikke jeg barn selv, så jeg kan ikke sette meg inn i hvordan det er å være vekke fra sønn/datter i tre uker.

Men, jeg har vært student og vet hvor mye eksamensforberedelser krever. Både av tid og krefter.

 

Du sier jo selv at du tror sønnen vil ha det bedre om han blir med nordover....

 

Så om du legger dine egne behov til side litt, får du tre uker med max kons om eksamen, både du og mannen din faktisk, noe som har stor betydning for resultater og dermed har betydning resten av livet...

Og sønnen din får tre uker med mye oppfølging og kos, det har han sikkert godt av, uten at dere skal ha dårlig samvittighet av den grunn!

 

Men helt til slutt er det jo bare du og mannen din som kan ta avgjørelsen!

Kanskje dere to har godt av litt alenetid og?

Så får dere både være studenter og kjærester i tre uker:)

 

 

[tigergutt<3]

Hei

 

Vet ikke hvor langt nordover du prater om og hvor i verden du er. Men hos oss så bor farmor og farfar ca 100 mil borte og det fører jo til at de ikke treffer hønemor så ofte. Men gjensynsgleden er enorm hver gang de møtes og vi er helt til overs.

 

Tulla vår ble 3 i oktober og har allerede vært lenge borte fra oss to tre ganger fordi vi trenger det med hensyn til en bedrift vi driver.

 

Jeg tror gutten din vil storkose seg og han vil få masse positiv oppmerksomhet. Samtidig så trenger ikke dere å ødelegge førjuls stemmningen med alt for lite søvn grunnet natte lesing.

 

Jeg tror faktisk at dette vil være bra for dere alle tre og så får jo besteforeldre treffe den lille litt lenger.

[monilu- Har født]

Skjønner dette er en veldig vanskelig avgjørelse å ta. Du har kanskje ikke vært så mye eller lenge borte fra sønnen din tidligere?

Men jeg tror kanskje jeg ville ha takket ja til tilbudet. Har selv nylig vært student med to små barn, og eksamens periodene har vært noe stress uten like. Lite tid til barna, og dårlig samvittighet for det og at jeg ikke har fått lest nok. Så jeg har gått å drømt om et tilbud som det du fikk. Kanskje kan du og samboeren din gå ut og spise en kveld også, uten at dere trenger å tenke på barne pass?

Og tenk på hvor utrolig deilig det blir å få se han igjen da :-)

 

Og skulle det bli helt uutholdelig å være borte fra gutten så lenge, så går det vel an å reise opp en helg å hente han hjem?

 

 

 

[snart mor til 3]

det er 150 mil fra oss til dem..

har på det lengste vært borte fra oss i tre uker nå i sommer når vi drev med nedpakking og utflytting av leilighet..da var han med dem på ferie i sverige

tror jeg må ha meg en lengre diskusjon med mannen min idag...

huff.... :S

[snart mor til 3]

okey...da har vi blitt enige med hverandre..guttungen er nødt til å bli her..kan jo ikke være uten han i adventen..det går ikke...han e jo godgutten vår..

og han får nok tid der oppe uansett vil e tru..vi har også pratet om å ta en kjærestetur til utlandet i starten av januar...regner med det blir siste mulighet på noen år siden vi får en til en..og da skal jo guttungen være oppe hos foreldrene mine,så han blir jo der oppe i over en måned uansett..bør jo holde...da må vi nesten få lov til å være litt egoistisk og ha han her med oss nå i adventen..