Jeg klare ikke mere..:-(

[Anonym bruker]

nå er det gåt så langt at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre... Svigermor hater meg og hun legger ingen skjul på det, alt med meg er galt. jeg prøver Så godt jeg kan og ALT jeg kan men nei.

Jeg elsker min samboer over alt i verden men jeg klarer ikke mere, må jeg gå????

[laracroft]

Vær TØFF som faen nå!Det er nå det gjelder,akkurat nå som det er på det verste.Husk at det er DITT liv,og evt barnas og sambos dette gjelder,ikke svigermors-GRRR jeg blir såå forbanna på slike svigermødre som absolutt skal ødelegge familiens livskvalitet.

Ikke legg skjul på dine følelser nå,sett hardt mot hardt,stå på dine meninger- og vær glad hvis hun mener du er "vanskelig" , "sær" og

"hårsår" for da har du nemlig stått på ditt og det er ingen vei tilbake fro henne.Dessuten er det en stor fordel hvis hun påstår at hun er "redd" deg,for da har du en slags respekt,den eneste respekt man får av slike svigermonstre som henne.

 

Det er HU det er noe veldig galt med som får deg til å gi opp helt og miste gnisten. Jeg vet hvordan du har det,jeg har ikke vært redd for å bli mislikt,jeg vil heller stå på for livet mitt og familien min,og det har hun omsider skjønt.Hun har prøvd ALLE taktikker!

 

Om du skal gå fra han,kommer helt an på hvordan han takler dette og hvor mye innflytelse han har på situasjonen,men ikke gå pga henne!

Det er mange tiltak dere kan gjøre,så lenge du og ahn har en viss kommunikasjon og er enige om at dere har det best mulig.

Flytting,hjelp fra andre familiemedlemmer til å takle henne osv.

Men jeg vet jo ikke mye om din situasjon,så fortell gjerne mer?

[Anonym bruker]

NEI du skal IKKE gå!!!!

Hold deg unna henne så kan heller din mann besøke henne når han

ønsker det. Men IKKE la henne vinne med at du ikke klarer mere vær

sterk å sett ned foten. Har store problemer selv med svigermor, jeg har også tenkt at nå er det nok klarer ikke mer osv. Men jeg har funnet ut

at jeg skal være sterk å si fra til henne. Min kjære kjefter ofte på

henne for at hun behandler meg så stygt som hun gjør, for alt det

jeg gjør er jo fullstendig GALT!!! HATER den kjærringa så mye..

Men faan heller om jeg går fra min elskede pga av den drittkjerringa.

Hun er sjalu på meg for at min kjære gir meg så mye oppmerksomhet å bruker penger på meg. Skjønner bare ikke at det er mulig.

Men ønsker deg lykke til, stå på ditt, skjønner hvordan du har det...

Trøsteklem til deg...

[Anonym bruker]

Det har seg slik av min svigermor bor på andre siden av landet, og med en gang vi har noen dager fri en det en selvfølge at vi kommer nedover. nå må vi dit i jula men jeg vil ikke, føler jeg kommer til å gå på en STOR smel.

 

Hun var med på ul i fjor på denne tiden og siden da har alt vært et sant helvete. hun ødela hele gleden av ul med ta bildene vi fikk og med å slenge dritt om leiligheten, og hun skulle bestemme navn, fødselen skulle filmes og vises for resten av familien. min samboers søster skulle være med på fødselen. Og verre blir det, mor vil hun vårt barn skal kalle henne. om jeg sier noe til henne at dette ikke er greit så bare griner hun til min samboer og sier at jeg hater henne.....

 

jeg klarer rett og slett iKKE MERE

[Anonym bruker]

Har du familie du kan ta med barnet ditt hos i julen??

Blir helt sjokkert over hvordan din svigermor oppfører seg, men jeg hadde

aldri latt min svigermor blitt med på UL eller i det heletatt komme på

besøk på sykehuset sånn som hun holder på.

Ikke la henne styre deg å ditt barn!! du bestemmer hva ditt barn

skal hete. Skjønner bare ikke at du drar å besøker dem, kan du

ikke bare nekte? Mannen din må jo skjønne deg å forsvare deg siden det er hans mamma.

Ikke la henne vinne med at du drar, det blir IKKE rett.

 

[pillis]

Ikke dra dit i jula. Det kommer at ødelegge hele jula for deg.

Men det jeg lurer veldig på nå er fikk hun lov å filme fødselen din? fikk samboerens søster være med? Fikk hun bestemme navn?

Hvis du har latt henne gjøre disse tingene er det virkelig på tide at du setter ned foten NÅ.

For all del ikke la henne ta så stor del i dette når hun oppfører seg på den måten.

[Anonym bruker]

Hei, julen i år feirer jeg og vår sønn med min familie. Min samboer drar hjem. Syns det er synd da dette er vår sønns første jul.

Han mener at alt dette men hans mor går seg til etterhvert. Men mitt forhold til henne sliter enormt. Vi bestemte navn selv og ingen andre enn min samboer var med på fødselen (jordmor og barnepleier selvfølgelig). Men når vi ikke skal dit i jula må jeg jo dit til påsken og jeg gruer meg allerede. Jeg føler jeg prøver så godt jeg kan, jeg lot henne få bære vår sønn til dåpen og det angrer jeg på hver eneste dag. Hun sa ikke noe til meg hele dagen, bare da de sulle gå sa hun at jeg måtte bare være snill med han...

Føler meg så langt nede og komer ingen vei ved å prate med sambo om dette. Og jeg tror nok han hadde valg sin mamma ovenfor meg om jeg skulle stilt det valget for ham.

[Anonym bruker]

Herregud, hun virker jo ikke helt god!!

Bra gjort av deg og ikke la henne få bestemme navn osv. Merkelig hvordan enkelte kvinnfolk klikker når de får barnebarn, spes. når de blir farmor..

Hold deg langt borte fra henne, men det er jo lettere sakt en gjort. Ha minst mulig med henne og gjøre. Det har jeg valgt å gjøre etter hvilke behandlig jeg har fått av min svigermor. Har skjeldent en samtale med henne når vi er i samme rom, det er hvertfall aldri jeg som starter en samtale hvis vi skulle utveksle noen ord.

[pillis]

Skjønner at du angrer på dåpen, men godt å høre at hun ikke har vært med på fødselen og liksom tatt over hele din største ting i livet.

 

Jeg tror du bare må distansere deg veldig fra henne og ikke ha for mye kontakt med henne, men det jeg reagerer på er at din samboer drar hjem til seg i julen og ikke blir med deg?? Det synes jeg er en tankevekker og det burde du ta opp med ham.

Jeg tror også du må bli sterkere ovenfor din samboer og stille mere krav til ham. Ikke prøv for mye er min mening. Hvis du hele tiden kompromisser og føyer deg blir du utnyttet og får ikke respekt. Jeg får følelsen av at både svigermoren og samboeren din mangler litt respekt for deg her.

Har du noen annen å snakke med? Moren din?

[Anonym bruker]

hei har tenkt den tanken selv jeg om å flytte men da med sambo for di det tærer sånn på meg det her med svigermor ingenting jeg gjør er bra nok og hun komenterer ALT hva jeg har på meg skal ha påmeg hva lille gutt har på seg osv osv...og en annen syk ting at man ikke skal kjøpe klær på cubus hm lindex fordi det er dårlige klær..tror hun jeg er gjort av gull eller? synes det er teit å kjøpe et plagg til 500 kr til en liten baby som vokser men det er greit har jeg sagt at hun kan gjøre det men ikke si til meg at jeg må gjøre det! hun kjøper klær og leker som vennen skal ha der han er nå snart 11mnd hun sier værsego og gir han det og sier at det her skal være hos bestemor og hun bor bare 10 m unna huset vårt!!!!tenk så lei seg han blir når ahn blir større når hun gir han noe og så etterpå sier at det skal være her og i tilegg viser hun ham leker men så får han ikke lov å leke med dem såkalte dyre fine leker...grrrr....uff...

[nov007 sin nappy]

herregud da kvinnfolk.. drit i svigermora di. hvis hu ikke liker deg, så bryr

det deg midt i ryggen. fortell samboern din at svigermor har seriøse problem med å forholde seg til deg og at hun dermed ikke er velkommen på besøk. deretter ignorerer du henne totalt..

 

 

[Anonym bruker]

forr all del, du skal ikke gå... mannen din må da ha blitt så voksen at han klarer å løsrive seg litt fra mammaen sin? du er jo "den nye kvinnen i hans liv". det er slutt på di dagene da mamma var den viktigste kvinnen i hans liv! det er jo deg å sønn deres han skal leve livet sitt med. har selv en god del problemer med min svigermor, å har kommet til det punktet der jeg brøt kontakten med henne og svigerfar. ser en del fellesnevnere mellom våre svigermødre. trur at problemet egentlig ikke ligger hos oss å at vi gjør alt galt. de er vant med å gjøre ting på sin måte, å alt annet blir feil, de er vant med å dulle å stelle med sønnene sine, å klarer ikke det at de har fått en kone/kjereste som "tar over deres rolle", å hvis hun sjeldent eller aldri har bedt sin sønn om å gjøre ting i huset eller er vant med at hun har måtte gjøre alt husarbeid og alt med barna sine, mens mannen lå å slappet av i sofaen eller satt foran tven å så vidt orket å løfte på beina når hun skulle støvsuge. så reagerer di kraftig på at vi som kjerester "oppdrar barna deres" på nytt å "tvinger" de til å hjelpe til hjemme.

spesielt når det kommer barn i bildet tror jeg de blir helt rabiate for at de føler at de mister kontrollen. her kommer det et nytt nært familiemedlem som de har null kontroll eller rett til å bestemme over, å oppdager i mange tilfeller at rådene di gir ikke blir fulgt opp å føler seg dermed tilsidesatt! jeg har iallefall fått et kjempenært og godt forhold til min egen mamma etter at jeg selv ble mor, å da får naturlig nokk min sønn et godt forhold til mormor, tror mange svigermødre er sjalu på dette forholdet, å drømmer om å få et slikt forhold til barnebarna di også. å lar det gå utover oss for at de ikke får det. selv om det ikke er vår jobb å sørge for at de får et godt forhold!

 

håper det ordner seg/har ordnet seg for deg.. ser at det er en liten stund siden linken ble startet, men fikk lyst til å svare alikavell.