Hva slags syn har dere på fødsel?

[sofia får lillesøster 13.12]

Da jeg skulle ha Sofia, ville jeg ikke lære noe særlig om fødsel i det hele tatt. Var heller ikke på besøk på sykehuset på forhånd. Hadde med meg ønskebrev om at jeg ville bruke badekar som smertelindrende, at jeg ikke ville ha smertestillende, at lyset skulle slås av så snart barnet var ute osv. Jeg følte rett og slett at jeg har en fødekropp, og ville gjerne gi kroppen muligheten til å jobbe seg gjennom fødselen på sin måte. Jeg hadde en fantastisk fødsel. Nå er jeg mest redd for at jeg ikke klarer det samme en gang til. Ønsker så inderlig å få en sånn opplevelse til.

 

For meg er fødsel noe naturlig og fascinerende. For meg er det en positiv smerte, som lar kvinner bli kjent med hva kroppen kan klare. Synes det er utrolig.

 

Ønsker på INGEN måte å kritisere de som har annet syn på fødsel, de som gruer seg, er redd for smerte eller lignende. Jeg synes bare det er interessant å få vite hva slags syn dere har på fødsel?

[Gjest VerdensHeldigsteMamma]

Jeg tenker kanskje litt som du, jeg vil la naturkreftene ta litt styringen, jeg vil stole på at kroppen min klarer dette - at den vet hva den skal gjøre. Men jeg er førstegangs, så jeg vet jo ikke hva jeg går til.

 

Jeg har lyst til å prøve å jobbe med riene og unngå epidural i det lengste. Men her stoler jeg på at jordmor guider meg på hva som er lurt og ikke - hvis hun sier at riene er sterke og fine og jeg fint kan ta/bør ta epidural så gjør jeg det. Men har lyst til å klare det uten. De gjorde jo det før i tiden...mamma fikk aldri noen bedøvelse under sine fødsler.

 

Jeg skulle veldig gjerne ha født i badekar, men på Sykehuset Namsos er det kun badekar tilgjengelig til bruk i åpningsfasen, såvidt jeg vet.

Akupunktur vil jeg gjerne ha, har gode erfaringer med det fra før.

 

Jeg gruer meg ikke til fødselen, for jeg tenker at den blir som den blir uansett. Jeg må bare prøve å ta det som det kommer, og holde fokus på at bak smertene venter en liten sønn. Gleder meg!

[Queen_of_the_road*2_gull]

Jeg er også førstegangs, så aner jo ikke hva jeg går til..

 

Men jeg vil gjerne unngå epidural om jeg klarer det. De klarte det jo før i tiden, og vi mennesker er jo den eneste rasen som må ha hjelp til fødsel..

Jeg vil gjerne prøve badekaret, ikke å fø oppi der, men som smertelindring.. Også akupunktur. Ser for meg at epidural blir siste utvei.

Ser også på det som en positiv smerte.

Og jeg gleder meg faktisk veldig til fødselen, få vite hvordan kroppen min takler en sånn situasjon, og hvordan en fødsel kjennes ut.

 

Men som sagt, jeg er første gangs, og tar ting som de kommer.

Stiller med et åpent sinn kan man vel si.

[mamma til 2 små:=)]

Hehe javel????

Da tror jeg ikke du hadde vondt lenge kjære deg!

Du har ihvertfall hatt en lett fødsel

Jeg der i mot klarte meg frem til jeg hadde 9 cm å følte for å presse

 

Fikk ikke 10 cm før etter 4,5 time og presset for harde livet 1t 15 min!

 

Så ca 6 timer i smertehelvete!!!

 

Ingen vakker opplevelse her nei:=(

Ikke før jeg var ferdig sydd og vasket å kunne kose meg med verdens nydeligste babyjente

[mamma til 2 små:=)]

Dere en desverre litt naive som tror at litt lunka vann opp til låra hjelper på smertene hehe!!

 

Jeg vil selv oppi karet men pga det er litt lettere å bevege seg der men det er jo ikke lindrene på smertene

 

Sorry at jeg er litt negativ men det er min opplevelse

[fikk jente 090108]

Jeg er enig med dere som har svart først her. Da vi skulle ha vår første valgte jeg å ikke gå på svangerskapskurs, fordi jeg tenkte at kvinner har født siden tidenes morgen, og det er en så naturlig prosess at jeg følte jeg skulle klare dette. Jeg hadde ikke så mye formening om epidural, annet enn at hvis det gjorde dritvondt, så ville jeg ha det... Men under fødselen så var ikke epidural i mine tanker. Lystgassen hjalp meg kjempemye, og det var ikke halvparten så vondt som jeg trodde det skulle gjøre. Syinga etterpå var vel det verste, tror jeg =)

 

Håper jeg får like fin fødselsopplevelse denne gangen jeg også!! Lykke til alle sammen!

[knærten71]

Det er da heller naivt å tenke at andres forestillinger om smerte, egne krefter og gjennomføring skal styres av ditt forhold til fødsel om du er sorry eller ikke.(ble litt provosert)

Jeg tror at forestillingen om å la naturkrefter, kvinnestyrke, ha positive tanker, pusteteknikk og unngå smertestillende er kjempebra. Man trenger veldig mye slike tanker under fødselen for det er ikke bare fysisk, men en psykisk og emosjonell styrke man også må ha. Det man også må ha med seg er at det kan veldig fort bli slik at dette ikke går, man må da være innstilt på at dette også er greit. Det er ikke bare smerter og fødekvinnen som bestemmer hele forløpet. Det er mange uventede ting som kan skje, både organisatorisk(bemanningsmessig på føden) og faglige vurderinger som taes.

Positive tanker også om hvor spennende det er iallfall gode å ha, men kan fort bli borte etter noen timer rier.

Selv tok fødselen min ett døgn så slitenhet og redsel for ungen styrte nok mine tanker mye, men jeg tenke også mye kvinnekraft og hadde selvinstrusksjoner som ga meg styrke til å ikke gi opp.

Stå på.

Skal prøve mine denne gang og men er forberedt på at det kan bli helt anderledes.

[Anonym bruker]

Du virker helt stressa over at noen kan ha andre opplevelser enn deg "lillegutten imagen"...

 

Det er mange som faktisk ikke opplever fødsel så traumatisk og smertefullt som deg.

[Hege & lille Hannah <3]

Jeg er så utrolig enig med deg. Jeg har vært innstilt fra dag 1 på at jeg ikke vil ha noen form for smertelindring. Kanskje badekar, men epidural er utelukket, med mindre fødselen tar lang tid og jordmora anbefaler det. Vil ha en så naturlig fødsel som mulig, vi er jo bygd for dette! Synes alt styret med bedøvelse og sånt har tatt helt av. Mange har blitt direkte pyser.. Men vil ikke provosere noen, har tross alt ikke født før, og vet ikke hvor vondt det er. Blir man sliten og fødselen tar lang tid, kan jo epidural være nødvendig. Vil aldeles ikke tråkke noen på tærne her. Kan jo hende at jeg ender opp meg å be om epidural selv, men håper og tror at jeg skal klare det uten. Mye pga at jeg ikke vil miste pressetrangen og sånt, for det skjer visst ganske ofte:/

 

Gleder meg til å føde, kjenne smerten, for så å få mitt nydelige lille gull i armene<3

 

[06,07 og spire nr 3 i 2010]

Jeg må le litt.

Hvorfor blir dem som tar smertestillende nesten sett på som pyser? Mens dem som ikke vil ha vil oppleve det å kjenne smerte.hehe.

Når jeg snakker med noen som sier dette så sier jeg bare, ja det er et valg å ta det

90 % av dem har endt opp med å ta smertestillende.

 

De fleste av dere som uttaler seg her er jo førstagangsfødende og ikke helt vet hva dere snakker om.

 

Men er jo bra at dere vet hva dere vil på forhand,men ikke vær så negativ til dem som faktisk velger eks epidural.

 

Lystgass er jo en form for smertestillende det også, noe dem heller ikke hadde i " gamledager". Det er ikke alle sykehus som har lystgass lenger, eks Haukeland, da dette ikke er så bra for dem ansatte over lenger tid.

 

Lykke til alle, det viktigste er jo at en vet hva en selv vil.Og respektere alles valg her.

 

Det gjør iallefall jeg. Hadde en fin fødsel forgje gang ( 17 timer tok det) og håper denne fine opplevelsen gjentar seg nå også

[Hege & lille Hannah <3]

Skrev jo at det godt kan hende jeg ber om det tilslutt jeg også. Vil gjerne klare meg uten, men utelukker ikke smertelindring.....

[Gjest]

En fødsel oppleves sikkert helt forskjellig fra person til person. Til dårlig sammenligning finnes det dem som aldri har menstruasjonssmerter, og dem som aldri trenger bedøvelse hos tannlegen.

Jeg var veldig "bøs" før min første fødsel, og skulle jammen klare det med kun lystgass.... Den lystagssmaska brukte jeg til slutt til å slå meg selv i hodet med, syntes ikke den virket i det hele tatt....

Det værste syntes jeg var utdrivelsen, og kjenne at jeg sprakk framover. Denne gangen vil jeg ha en form for smertestillende.

Men jeg vil ønske alle lykke til, enten dere velger det ene eller det andre. Det viktigste er at vi får sunne og friske barn.

[Anonym bruker]

Jeg ser på fødsel som noe naturlig og flott!

Kroppen er skapt for å føde, og så lenge man jobber med kroppen og har tro på at man klarer å føde barnet sitt, tror jeg de fleste vil få en fin fødselesopplevelse. Selv fikk jeg den fødselen jeg ønsket meg. Jeg fødte naturlig og brukte bare akkupunktur som smertelindring. Selvsagt var det riene vonde på slutten, men jeg hadde hele tiden tro på at dette skulle gå bra. Jeg klarte å puste meg gjennom riene og stole på meg selv.

 

Selvsagt er det likevel noen som opplever traumatiske og kompliserte fødsler, desverre. Jeg tror likevel de fleste har fine fødselsopplevelser. Det er altfor enkelt å bare høre (og huske) de som har hatt en hard fødsel, og jeg tror at det at man gruer seg til fødsel kan gjøre at man mister troen på seg selv.

[sofia får lillesøster 13.12]

Jeg takker for alle svar, synes dette var veldig spennende å lese om! Jeg vet godt at hvis jeg hadde gått gjennom fødslene til ei venninne, så hadde jeg aldri klart meg uten smertestillende. Og jeg er redd nå for at jeg ikke skal være like tøff som sist, og føle denne fødselen som et nederlag. Men synes det var spennende å høre at mange av dere mente som jeg, at dette er naturlig og fascinerende. Takk til dere alle!

[mamma til 2 små:=)]

Naturlig ja men ikke deilig