Føler ikke at mamma trenger meg!

[Anonym bruker]

Hun bor rett i nærheten men tar aldri kontakt med meg uten om når hun vet jeg er syk.Når jeg er syk stiller hun alltid opp.

Men ofte når jeg kommer til henne så virke det ut som hun blir litt stressa.Virker som hun helst vil at jeg ikke kommer eller skal gå fortest mulig.

 

Jeg syns det er vanskelig å vite hva jeg skal snakke om når hun oppfører seg så rart!

 

Har følt det sånn av og på i flere år og en gang sa jeg det til henne i fulla men da fikk hun sjokk og sa at kansje det var pga hun var litt deprimert og hadde ting å tenke på som hun ikke ville ta opp med meg.

 

Jeg tror egentlig ikke så mye på det.Tror heller det er sannheten hun er redd for å si.

 

Vi hari grunnen et veldig åpent å fint forhold men føler meg ikke velkommen alltid.

 

Skulle ønske at hun av og til ringte meg eller kom på besøk uten grunn.Bare for at hun savna meg!

 

Kansje jeg er barnslig mammadalt?

Jeg savner en mamma!

 

Blir ofte veldig usikker og trist når jeg går fra henne pga disse følelsene.

 

Jeg føler at hun syns jeg er for mye for henne

 

Det gjør at jeg prøver å holde meg unna men det er ikke så lett.

Ikke vil jeg snakke om det med henne heller pga det ble så vanskelig og flaut etter sist samtale+hun er så sårbar.

 

Jeg får tanker om å bare gi f... i å feire jul med både henne og resten av familen!

[Anonym bruker]

jeg tror det vigtigste er å faktisk feire jul med henne.

[Anonym bruker]

Kjære deg noen ganger er komplisert å forstå mor.Jeg hadde blitt så glad om jeg kunne ha et forhold i det hell tatt, sånn som du har med din mor for eksempel :)Det er bedre en ingenting det !Prøv å tenke positiv og hvis din mor ikke kan bedre blir det vanskelig å forlange henne det.Synes du ikke det?Jeg har en mor som ikke bryr seg om meg.Jeg reiste med fly i 5timer for at hun skulle treffe sitt første barnebarn,min datter var bare 3uker gammelt da.Min mor sa nei til det når jeg ringte på døren og jeg reiste tilbake til Norge uten at hun fikk sett oss eller min datter.Hun sa også nei til min datters dåp,aldri har husket våres bursdager og sa nettopp nei til vår bryllup .Hun har aldri ringt meg og i løpet av 2år min datter er nå har min mor bare sett henne en gang . Alt dette bare fordi mine foreldre er skilt og hun liker dårlig at jeg snakke med min far,helt utrolig.Mann må bare aksepterer hvordan andre vil leve sitt liv og forholde seg til det .Kanskje lurt å ikke bruke krefter på ting mann ikke kan gjøre noe med?Gi en gog klem til din mor neste gang du treffer henne:)Så heldig du er synes jeg,du har en mor som du kan gå til .Det er veldig positiv at hun bryr seg om deg når du er syk,det er mor instikt det å beskytte sine barn:) Lykke til og husk at det er alltid noen som har det verre en deg.God jul !

[Anonym bruker]

Off:=( Skulle ønske du hadde en mor som brydde seg mer!!!!

 

Jeg har en far som ikke bryr deg men det er selvfølgelig ikke helt det samme!

 

Ja jeg er heldig!

[Anonym bruker]

Jeg er også heldig som har en mor som er glad i meg : ) Men... skulle ønske vi hadde et bedre forhold. Sitter å venter på besøk av henne nå. Har vært nervøs siden jeg våkna i dag. Vanligvis pleier jeg å slite meg ut med å vaske å rydde før hun kommer. Men i dag har jeg droppa det. Har bare rydda litt. Det er nok noen måneder siden hun var her sist nå. Og selv om det tar ca 1/2 time å kjøre, så er ikke jeg så ofte der heller. (Nå har jeg veldig dårlig forhold til faren min da. De bor sammen). Blir på en måte høflighetsbesøk hvis du skjønner hva jeg mener. Når hun er her, så vet jeg at hun ikke blir lenge. Vet ikke hva jeg skal prate med henne om. Redd hun skal klage på hvordan jeg har det her hjemme. Og mas om jobb osv. Det er så anspent mellom oss. Jeg blir alltid letta når hun reiser. Er jo glad i henne, og får dårlig samvittighet for at jeg ikke gjør mer for henne. Men jeg føler ikke at hun gir meg så mye heller.... Savner et eller annet, uten at jeg helt vet hva det er...

 

Kanskje du skulle prøve å prate litt med henne alikevel? Edru: ) Jeg synes sånne samtaler er utrolig vanskelig selv. Men det virker jo ikke som om dere har det så bra sånn som det heller... Kan du ikke prøve å si det på en fin måte? At du savner henne og vil ha mer kontakt.

Det at hun er depremert, uten at du vet hvorfor, gjør jo ting vanskelig... Vanskelig å forholde seg til ting som forties...

 

Kanskje du bare må godta at hun har sine problemer. Og at det ikke har noe med deg å gjøre. Hun er sikkert utrolig glad i deg, men så er det et eller annet som gjør ting vanskelig for henne.

 

Vi får prøve å være bedre mødre for barna våres : )