Å komme overens med foreldre og svigerforeldre

[Anonym bruker]

er ikke alle forunt. Men vi skylder våre barn og ektefeller/samboere å forsøke. Når det er sagt skylder også foreldre/svigerforeldre også å forsøke, det er ikke noen enveiskjøring dette her.

 

Jeg føler at jeg har fått til en god balanse mellom meg og mine, både mine foreldre og mine svigerforeldre er oppegående mennesker med både egne og sterke meninger.

Generasjonen de kommer ifra er heller ikke vanskelig å merke, alikevel har vi en kjempedialog og kontakt både rundt familietreffene og rundt barna. Vi har mange diskusjoner svigermor og jeg, men vi har fra begynnelsen av blitt enig om å være enig om å være uenig i saker vi ikke klarer å ha de samme synene på, og å respektere hverandres viktige saker.

Det hjelper å ha en åpen dialog, der man uttrykker respekt for forskjellene og viser interesse for kompromisser. I tillegg er det jo slik at de har vært foreldre de også, det er ikke alt svigermødre kommer med når det gjelder de små som er "avleggs og høl i huet". Det er heller ikke farlig og uforsvarlig å la alle besteforeldrene, på begge sider av foreldrene, få større del av barnas liv, selv om morsinstinktet står og hyler inni huet, så er det viktig å huske på at de elsker barnet de også, de tenker ikke på å skade barnet, ei heller har barnet vondt av å få gode relasjoner til familien fra de er veldig små.

 

Det er faktisk noe så enkelt, og vanskelig, som å slippe litt taket, la andre slippe til, selv om de ikke gjør alt etter din oppfatning, og å ikke alltid ha rett! Alle saker har mange sider.

 

Vi kommer langt med humor jeg og svigerfamilien min, humor og åpenhet gjør oss veldig mye mer avslappet i hverandres selskap, og en faktisk uttalt enighet om at vi ikke skal dømme hverandre.

Ta heller hensyn til hverandre og prøve å ikke være så subjektive hele tiden. Dette går begge veier, det kreves av alle parter å ha den holdningen.

 

Jeg har bitt i det sure eplet mange ganger, jeg har tiet for fredens skyld, men det vet jeg de har gjort også, for jeg er langt ifra perfekt, like lite som de er. Men når jeg nå ser hvor stor glede mine barn har av å ha alle besteforeldrene sine i livet sitt, nesten daglig faktisk, hvor alle kan snakke sammen, gjøre hyggelige ting sammen og ingen ser på ungene som en belastning eller en byrde. Da er det jammen verdt det !

 

I morgen skal jeg og mannen og eldste barnet vårt på teater og se på en juleforestilling for barn, og svigerforeldrene mine skal være med, og vi kommer til å ha det hyggelig. Fordi vi alle legger godsiden til for at det skal bli hyggelig.

 

Jeg er veldig glad for at jeg har det slik, jeg unner alle å ha det slik, og jeg syns det er leit at så mange sliter i relasjone til de som skal og bør være deres nærmeste støttespillere. Familie er ikke noe vi har valgt, det følger med, de har ikke valgt oss heller.

[laracroft]

ÅH,dette er utrolig naivt skrevet,og veldig tankeløst i forhold til de som virkelig sliter med svigerfamilien.Du skriver som at man må kjempe for

at det skal funke,hva tror du vi gjør da??Men mange svigerdøtre får bare dritt og skuffelser tilbake,og orker ikke "ofre" mer,skjønner du.

 

Flott at du hygger deg med dine,men ikke kom med oppfordringer om

å overlate barna mer til besteforeldre osv,det er helt umulig å gi slike råd. Det er så mye forskjellige familiemedlemmer og familierelasjoner at det nesten blir litt farlig å gi andre svigerbarn dårlig samvittighet for slikt. Som foreldre må du stole helt på deg selv,og se an PERSONENE,ikke fordi de er i familie eller tror de har rettigheter eller bare har såå lyst til å passe barna.

 

Du er sikkert en drømmesvigerdatter for et svigermonster som mange av oss har,men det er ikke mitt mål.

Du er slik jeg tenkte i starten,men etter mange nok skuffelser og svigermor HYSTERI og sjalusi,så endrer det seg.

Bare tenk på det. Familie er ikke alltid sunshine,og mange får et bedre liv ved å kutte kontakten faktisk! Men helvetet må oppleves først bare...

 

[laracroft]

Hei igjen,

før du setter ut piggene,HI,så må jeg få med at jeg er på mange måter ganske enig i hovedbudskapet ditt.

Det er bare det at for å komme dit,det du beskriver,tar mange,mange år

for de fleste som sliter med en svigerfamilie som kanskje prøver å undertrykke sin svigerdatter.

Å gjøre slik du beskriver,krever at man får den tillit og respekt som svigerdatter og nybakt mor,av familien.Først da er det lettere å hygge seg og nyte familielivet med alle rundt seg som vil deg vel.

 

Det å tie ihjel,for å bevare freden er det verste du kan gjøre,og aldeles ikke sunt.Da lurer du deg selv,og er heller et dårlig eksempel på en feig

mor/far.

Men jeg skjønner at du mener at ikke alt er verdt å krangle om.

Da er det heller smartere å unngå at visse situasjoner oppstår.

Man kjenner jo etterhvert hvordan f.eks svigermor reagerer eller

ville sagt osv. -så det er egentlig herlig å utelukke noen temaer,og være veldig privat på mange områder.

 

Jeg har også til tider gode relasjoner med familien,noen ganger skjærer det seg,men jeg ofte får jeg noen gode ideer slik at det går an å møtes uten at det rett og slett blir for mye eller for tett.

Alle svigerdøtre må bare følge SIN magefølelse og meninger,ikke svigermors. Uten å føle seg egoistisk på noen måte.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg kommer aldri til å ha kontakt med hun dama som jeg HATER mest i mitt liv, har prøvd nok jeg å kommer ikke til å prøve mer. Når mine barn kommer en gang skal de slippe synet av den kjerringa som tror hun skal bestemme å dirigere livet vårt.

GLEM DET!!!!

Kommer aldri til å feire jul hos dem heller, å da mener jeg ALDRI!

 

[Anonym bruker]

Synes dette var litt vel naivt HI.

Ikke alle har muligheten til å gjøre som deg.

Og ikke alle har svigerforeldre med antenner på plass , sånn som dine.

Og man gidder kun prøve så lenge, etter 10 år med prøving fra svigerdatteren sin side, og ingen respons fra andre siden, så gidder man ikke mer.

Vi har alle en grense, og når man kommer til den, nytter kanskje ikke noe annet enn å bryte kontakten helt.

Fint at det fungerer for dere, men ikke alle er så heldige desverre.

[Rosa på ball]

Er det ikke bra at noen får det til å fungere,da?

 

Denne debattsida er vel ikke kun for dem som klager over forholdene sine, vel?

Jeg titta innom her for moro skyld og syntes det var forfriskende med et positivt svigerforeldreinnlegg!

 

Jeg har både gode og mindre gode stunder med min svigermor, men jeg ønsker jo å ta vare på de gode og glemme de mindre gode. Min er over 70 og det er klart at hun ikke alltid tenker likt som jeg! Jeg ergrer meg skakk altfor ofte, og likevel vet jeg at jeg er vinneren. Det er nemlig jeg som er mammaen og som med rette skaper reglene. Når hun ikke følger dem, vet jeg, selv om jeg blir irritert, at det er kortere stunder at dette skjer, og at når bare mannen min støtter meg og at vi to er på lag, så får datteren vår den oppveksten vi vil gi henne likevel!

 

Lykke til alle sammen, og tusen takk for positivt innlegg!!!!!!!