føler meg glemt...

[Anonym bruker]

Kan vel kanskje kalle dette et syteinnlegg,men jeg føler at jeg får ut følelsene mine her. Så får de som vil lese og svare gjøre det, og de som ikke vil kan få la være:-)

Jeg føler meg bare så glemt...

Går hjemme sykemeldt pga bekkenløsning, og jeg synes ikke det er så morsomt. Samboeren spør meg sjeldent om hvordan jeg har det, og tenker bare på seg selv mer og mer synes jeg. Mulig det er bare hormoner jeg har, får jeg vet at han er utrolig omtenksom og glad i meg sånn normalt, men jeg føler at det blir mindre og mindre.

En kveld sa han at han skulle massere ryggen min når jeg kom opp å la meg etter at jeg hadde dusjet, og jeg ble kjempeglad og dusjet hurtig. Men når jeg kom opp så var han sovnet å lå med ryggen til...(han er umulig å vekke). Jeg ble så skuffet...

Også har vi fått oss ny hund...og jeg føler at hunden betyr alt nå...

Jeg unner min sambo den hobbyen og inntressen han har for hund og jakt, men det tar jo helt av...

Hver ettermiddag/ kveld så går han til skogs for å trene harehunden på los o.l. Og i helgene står han opp grytidlig og drar med kompisen på jakt...

Jeg har så lyst å gjøre noe sammen med han, men han virker helt fortapt i denne "jævla" nye bikkja. Og om kveldene når han kommer inn fra skogen, så må jeg sitte å høre på at han ringer alle kompisene sine om for en fantastisk hund han har fått og hvor artig det er.

I tillegg på jeg ta opp våte jaktklær, sure sokker, sko og alt stinker bål. Blir gal snart...

Og tenk i mårgen, så skulle vi ta båt til byen fordi vi skal på julebord på kvelden og ligge på hotell til søndag. Så jeg hadde gledet meg til å sove lenge både i morgen og søndag og bare kose oss... men neida, han mente vi kunne kjøre til byen senere på ettermiddagen, for da kunne han jakte i morgen tidlig, også kunne vi kjøre tidlig hjem igejn søndag for da fikk han en god del av dagen i skogen når vi kommer hjem.

Jeg har forsøkt å si ymte fram litt på hvordan jeg føler det, men jeg kommer liksom ikke helt fram til han.

I dag var jeg på kontroll, og skulle ringe han når jeg var færdi så skulle han kjøre meg hjem igjen. Jeg ringte og ringte,men kom ikke gjennom på lang tid. Når jeg endelig fikk tak i han..så hadde han sittet i tlf med den mannen han kjøpte hunden av åog pratet hund i 40 min... han glemte meg helt av. Var begynt å gå mot bussen da han ringte meg opp....

uff dette ble langt og sytete,men jeg måtte bare få det ut.... dere sitter sikkert å ler når dere leser dette, men men....

er bare slik jeg føler det....

ja også en ting til... om vi er på vennebesøk om kveldene eller i helgene så skjønner han ikke at det er tungt å sitte lenge for meg, han haler ut tiden med en cognac til, også bare en til.... også må jeg kjøre hjem....så lukter han alkohol, og jeg får jo ikke akkurat sove så godt fra før av..... hmmm.... nå må jeg le slitt selv...

God helg.!! og jeg, ja jeg ønsker meg oppmerksomhet i julegave....

[Anonym bruker]

stakkar deg... prøv å snakk med han en gang til.

Føler meg også litt glemt innimellom, men stort sett så går det bra. Han tenker seg kanskje ikke om, han tror kanskje at du har det fint og er likeglad for hunden som han er...:-)

[Anonym bruker]

Forstår hva du mener, her i huset er det ikke en hund som opptar gubben men en forbaska data det er "livet" hans det er det første han går til når han står opp og der sitter han til langt på natt har liksom bare seg selv å tenke på vi har små her i huset men de står han aldri opp til. Er jeg som står opp hver eneste morgen lager frokost og spring bena av meg er så kjedelig når gubber skal være så egoister de tenker bare på seg selv. Går høygravid nå og har mangen plager men får ikke mer hjelp om jeg så krøp på golvet hadde vel ikke han reagert :o/ Svigers gidd ikke spørre hvordan det går er kun mine foreldre som bryr seg men akkurat det blir skrevet ned i en dagbok som skal inn i en fotoalbum og da får de lese selv hvordan de var under svangerskapet hvordan de vil ta det det gir jeg blanke i ))

Flott julegave du ønsker deg, likte det ønsket jeg )

God helg håper nissen tenker på oss )

Klem

[Anonym bruker]

Hei

 

Å gud hvor jeg kjenner meg igjen her!! Er godt voksen nå,men hadde et forhold som var akkurat slik du beskriver det da jeg var 17. Var gravid og. Husker hvor grusomt opptatt han var av hundene sine. Jakt jakt jakt...! Dyr dyr dyr...! Nå er ikke jeg spesiellt glad i dyr,så det kan jo setfølgelig ha noe med det og gjøre og da. Husker en gang ene hunden kom opp i senga og prøvde sparke meg ut,høygravid som jeg var. Den lå med bena og dytta forsiktig i ryggen min. hehehe. DA ble jeg sinna da. Da var det meg eller hunden,for å si det sånn. Hadde nok dratt midt på natta omså,hadde ikke hunden forsvunnet ut av senga. Noe den gjorde.

 

Så ja jeg kjenner meg veeeldig godt igjen. Ønsker deg en fin helg tilbake og litt oppmerksomhet fikk du av meg og håper du får myyye til jul!

 

[Anonym bruker]

er helt enig!!!men her gjelder det også data.... har lyst til å kaste den dritten ut vinduet. vi har ikke barn eller dyr, så jeg blir bare sittende i sofaen alene hver eneste dag mens han sitter på datarommet. har sagt det til han hundre ganger, men det nytter ikke. her en morgen våknet jeg halv fem på natta, uten noen vesidenav meg i senga. hvor var gubben?? jo på dataen. jeg får jo alle slags tanker, at han chatter med andre jenter, osv.. menmen , er vel bare hormoner....

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen, dessverre. Ikke drittbikkjer men data. Og på data kan man jo finne vei til så mangt, i nattens mulm og mørke for seg selv. Husker til og med at jeg tok ham på fersken med pornoside, en gang jeg måtte opp på do få uker etter at vi fikk vår førstefødte, ble selvfølgelig såret, men synes samtidig at han var en patetisk dust... Sikkert samme hobby nå, men jeg gir f... det er HAN som driter seg ut.

 

En løsning kan jo være å ta kontakt med et familierådgivningskontor, for et forhold burde jo ikke være slik som vi forteller fra hver vår kant her. Og viser han ikke omsorg og hensyn til sin gravide partner, blir det ikke bedre med tiden...

[Anonym bruker]

Jeg skulle ønske noen kunne stengt av finn.no, det er nemlig lekekameraten til samboeren min. Forstår ikke at det går an å vise mer interesse for et huskjøp som først er en realitet om tidligst fire år enn graviditeten som pågår rett forran øynene på han. Han som skulle lese det ene eventyret etter det andre så snart småen fikk ører tar såvidt på magen. I tillegg har det visst gått hus forbi at jeg har vært sykemeldt og plaget med det meste under svangeskapet, deriblant smertefull bekkenløsning. På spm fra bestemor om hordan ting hadde vært var svaret hans: Nei, hun har stort sett bare vært litt trøtt.. Godt å høre at det hører rasen med og at det ikke bare er min som er håpløs til tider..

[Anonym bruker]

Jeg har en litt urealistisk forventning til at samboeren min bare skal forstå mine behov. At han liksom skal ha en sjette sans som forteller han hvordan jeg har det, hva jeg trenger og hva han kan gjøre.. Hehe.. Og jeg blir like skuffet hver gang:) Desverre er det slik at de fleste menn trenger info inn med t-skje (ihvertfall min). Så jeg sparer meg selv for en haug med frustrasjon og tårer når jeg forteller han i KLARTEKST hva jeg forventer og hva han kan gjøre. Tror kanskje han syntes det er litt ok også, så slipper han å spekulere.

 

Man kan ta tak i hodet på kjæresten sin, kikke han inn i øynene og si: "Jeg vil ha oppmerksomhet! Nå!"

 

Vi er da tross alt i 2007, ikke noen underdanige husfruer som skal tjene og adlyde vår mann..

[Anonym bruker]

Enig med deg (jeg som har skrevet rett over), bruker å si fra ganske så klart, men det får være grenser for hvor liten teskje de gutta trenger for å forstå.. Synd at det må gjentaes så til de grader.. Jaja, håper det blir bedre når ungen er ute og han ha litt mer håndfast å forholdes seg til..

[mamma til 2 små:=)]

Litt vel selvopptatt og egoistisk kansje??

Skjønner deg veldig godt