Seriøst jenter,nå trenger jeg råd!

[Snuppa!]

Jeg har vært alene med datteren min siden hun blei født,snart 3 år. Vi bor der jeg vokste opp,en ganske liten plass som jeg egentlig aldri har sett for meg at jeg kommer til å bo resten av livet,har ikke lyst til det. Men jeg har bodd her nå pga faren til datteren min bor her,pluss besteforeldre. Men nå har jeg møtt mannen jeg har lett etter i 3 år. Han bor 12 timer unna. Vi har prata masse fram og tilbake om han skal flytte der jeg bor. Men vi begge vil egentlig bo der han bor. Men er det helt på tryne av oss å flytte dit når pappaen til lillesnupp bor her? faren hennes har vanlig samvær,en ettermiddag i uke pluss annenhver helg fra lørdag til søndag. Vi vil ta oss råd til å reise "hjem" annenhver helg for at lillesnupp skal treffe pappaen sin. Men er jeg helt på bærtur som vil flytte? Trenger MANGE svar og mase råd,detter er vanskelig

[Junijenta - gifteklar:)]

Det er opp til deg og barnefar synes jeg!!

 

Jeg ville alltid satt barnet mitt først og dermed ville jeg alltid ha sørget for å bo i nærheten av pappaen hennes slik at hun skal få et best mulig forhold.

 

Han er en god pappa og da skulle det ikke gått utover henne eller han at jeg ville flyttet med en annen...

 

Ikke akkurat det du vil høre, men jeg synes det er så utrolig trist når det eneste samværet er annenhver helg. Sålenge barnefar er en god omsorgsperson.

[tezzie]

Enig med hun over, men samtidig tenker jeg at du det er synd at du skal bli låst fast på et sted du ikke vil bo pga en annen person. Jeg synes du skal snakke med han om det. Hør hva han synes om det. Om det er ok for han ville jeg gjort det )

[Snuppa!]

Ja,han er en god omsorgsperson nå. Men det har vært en lang og turbulent vei å gå. Jeg har svelgt mange kameler for at han i det hele tatt skal ha kontakt med datteren sin. Men det er jo fortid nå.

[Skravlemamman]

Helt ærlig - ja det synes jeg blir en gal avgjørelse av deg.

[d",)~^~^~]

En ting er å ta seg råd til å reise hjem så ofte, en annen ting er hvor sunt det er for jenta di med så lang reisevei for å se pappaen sin. Tror nok dere fort blir lei av en slik pendling ja :-)

 

Greit nok at du har sett for deg et liv utenfor hjembygda di, men nå er du engang i den situasjonen at du har et barn, og de båndene hun har til sin far og besteforeldre har du ingen rett til å bryte over.

 

Jeg syns du er egoistisk hvis du velger å flytte. Du sier jo selv at hun har en pappa som stiller opp, hvorfor ønsker du å frata henne muligheten for å få et godt forhold til faren ved å gi henne så lang reisevei?

 

Hvis han nye mannen i ditt liv ikke har noen barn syns jeg det er helt naturlig at han flytter til deg.

[ToPrinsesser<3]

Det er mange barn som må pendle over lange avstander, foreløpig er jenten din såpass liten at hun må ha følge ved reise, men alt går. Mitt eldste barn pendler mellom 2 byer med fly hver tredje helg (han er 12 år). Dette fordi faren hans valgte å flytte pga jobb og samboers studier.

 

Faren til sønnen min hadde som intensjon å komme til hjembyen hver fjerde uke for å ha samvær, men det skled fort ut fordi han måtte da bo hos sine foreldre og det ble trangt osv.... Velger dere å flytte og klarer å opprettholde annenhverhelg, så er jo det flott for jenten din.

 

Jeg tror nok jeg hadde flyttet om jeg var deg. Skulle dere etterhvert finne ut at det blir for lange avstander, så går det an å flytte tilbake igjen.

 

Gå for magefølelsen! Lykke til!

[Snuppa!]

Flere som har synspunkt?

[Honningmelon]

Jeg hadde ikke flyttet så langt unna av hensyn til barnet. Tenk på hvor mange timer med reisevei det blir. Hadde nok holdt meg i nærheten av faren og besteforeldre.

[mamma-til-4]

Hei

 

Først vil jeg spørre deg....12 timer med bil,buss....hva da?

 

Har selv opplevd at pappan flytet langt (ble buss,fly og tog-tur) og det var ikke ideelt for barnet.

 

Hva med å møtes på halvveien?Du og typen altså

[Snuppa!]

12 timer med bil. Men vi må jo ta fly da.. Men uansett,er langt...

[mamma-til-4]

Da synes jeg det er i drøyeste laget ja:)

 

Bare tenk hvor tungvint det blir for dere som kjærester også.......

 

Samværet vil automatisk bli kortet ned og etterhvert som barnet begynner på skolen så blir det brått enda vanskligere......

 

Hadde valgt en lettere løsning enn å flytte så langt bort...både for dere og barnet..

[Snuppa!]

Håper på litt flere synspunkt jeg

[Koala *g07*]

Sikkert ikke det svaret du vil ha, men jeg hadde ikke gjort det. Dette fordi jeg hadde tenkt på barnet.

For meg er det helt klart det viktigste å sette barnas behov først. De har ikke valgt å komme til verden eller valgt å bo vekk fra mor eller far. Derfor ville jeg gjort det beste ut av situasjonen for mine barn, om jeg kom i en slik situasjon.

[kajak&Daniel]

Vanskelig å svare på.. Men jeg kan jo si hva mine foreldre gjorde.. Pappa flyttet 45 min unna pga meg og søstra mi, og jeg er veldig glad for det. Nå som både jeg og søstra mi er store(hun er 20 og bor hos mamma) har pappa flyttet tilbake til hjemplassen sin på helt andre siden av landet. Dette kommer til å bli den første julen jeg ikke kommer til å være noe hos pappa. Det er jo litt trist, men jeg vet pappa trives kjempegodt nå. Han bodde der han bodde kun pga meg og søstra mi. Han har forresten kjæreste i andre delen av landet, som han må ta fly for å treffe, men de treffes da nå og da.

Så konklusjonen min er vel at jeg er kjempeglad for at både mamma og pappa prioriterte meg og søstra mi!! (mamma forble singel i 7 år mye pga meg og søstra mi) Det har vel kanskje vært kjedelig for de å på en måte sette livet sitt litt på vent mens de ventet på at vi skulle vokse opp, men jg tror ikke de angrer på det!

[Gjest]

Uten å gjenta alle argumentene til flere over her - jeg synes du skal ta hensyn til barnet, besteforeldre og far, og prøve å bli der du er. 12 timer er for langt unna. Hun trenger det nettverket dere har der.

[Gjest mphs]

Jeg lurer først på hvordan du er blitt så godt kjent med en annen persom som bor 12 timer unna deg at du vurderer å ta med deg en felles unge å flytte så langt.

Om du har lyst å flytte syns jeg nesten at faren burde få hovedannsvaret og du kan plendle annen hver helg for sammvær slik at ungen får bo nær familien sin og sine vante omgivelser.

[Mamman til ♥ og ♥]

Jeg hadde ikke flyttet så langt fra barnefar og besteforeldrene, går det ikke at du og typen din hadde flyttet et annet sted som var i nærheten av der dere bor nå, så kan barnet få ha mest mulig samvær med pappaen? Det er jo det beste for barnet å få være mye sammen med far..12 timer unna er jo veldig langt.. og å reise hjem annenhver helg høres veldig travelt (og dyrt) ut..

Håper du finner en løsning som passer bra for dere! Skjønner godt at dette ikke er lett. Vet bare at jeg hadde tenkt først på hva som er det beste for barnet mitt i en sånn situasjon.

[Odine!]

Selv om du ikke vil bo der du bor nå, kan du og kjæresten din kanskje finne et sted nærmere enn 12 timer med bil? Nærmeste by, feks?

[Nøtteliten_venter_gutt_5.jul:)]

enig med personen over...finn et sted litt unna men som er nærmere enn 12 timer...kanskje 2-3 timer...er jo viktig for barnet også at du er lykkelig...

[Zupermam]

hmm...er litt uenig faktisk med alle som har svart deg jeg. Det er jo ikke slik at datteren din mister pappa´n og besteforeldrene sine selv om dere flytter! Det er mange som har besteforeldre langt unna. Om du har funnet den store kjærligheten, er du veldig heldig, og jeg synes du også skal ta hensyn til ditt liv. Jeg tror kanskje jeg hadde kommet til å angre meg voldsomt senere, om jeg ikke hadde tatt denne sjangsen. Jeg hadde tatt sjangsen !

[ana baroma]

Det er vanskelig å svare på, men tenk deg at du skal reise annenhver helg for at datteren din skal treffe pappa? Hvor lenge holder gode intensjoner? Hva sier barnefar til dette? Og ikke minst, hvordan ville du følt det dersom bf hadde hatt hovedomsorgen og han hadde flytta langt avsted?

Jeg hadde nok diskutert det med bf før beslutningen ble tatt.

[Nickeguri]

Jeg hadde ikke flyttet 12 timer unna, det er helt sikkert. En slik pendling høres slitsomt ut for jenta di, og pappaen og besteforeldre vil få minimalt med sjanser til å følge opp ekstra som på framtidige fotballkamper, skoleavslutninger etc. Jenta di får heller ikke muligheten til å stikke oppom besteforeldrene sine en liten tur etter skolen etc.

 

Det er ikke bare bare å rive jenta di opp fra vante omgivelser heller, selv om unger er tilpasningsdyktige.

 

Men hva sier barnefaren til reiseplanene dine? Jeg syns det er svært viktig at du diskuterer dette med ham!