hm...Normalt??

[Gerd-Johan]

Gutten min på 3 har hatt storartet kontakt med besteforeldre på begge sider siden han var nyfødt,og overnattet hos begge ofte oppgjennom. Dette er noe han har trivdes med(har jeg iallefall trodd)..Men nå pluttselig skal han overhodet ikke overnatte noe sted. Han skal være hjemme til enhver pris, og det nytter ikke samme hva det lokkes med.

 

Besteforeldrene er selvsagt litt skuffet,fordi de er jo vant med at han er der nå og da for å overnatte, og koser seg sånn med ham. Men nei, nå er han som en henglås rundt halsen min, som om han ikke liker noen av dem. Han hylgråter og er oppriktig lei seg. Så det er ikke snakk om avlastning her i huset.

 

Farmor mener vi skal såklart ikke tvinge ham. Og jeg nekter å gå fra ham oppløst i tårer.

 

Mormor mener jeg så aldeles ikke skal la ungen bestemme. Jeg trenger jo fri jeg og, mener hun.

 

Hva mener dere?

[☆Anonymia☆]

jeg hadde aldri klart å gå fra han om han var helt hysterisk og oppløst i tårer..

men kanskje du skal prøve det engang å se om han roer seg ?

om han roer seg ikke lenge etterpå så går det jo fint..

om han ikke roer seg kan de jo ringe deg å få deg til å komme tilbake..

[Gerd-Johan]

Har prøvd det. Mamma kasta meg ut og lukka døra. Hun er frustrert over at jeg lar ungen bestemme "alt". Det gikk over etter et kvarter.

 

Jeg aner ikke hva det er forno!Han har alltid elsket å være hos både mormor og farmor!

[☆Anonymia☆]

det er nok helt sikkert bare en fase..

han kommer nok over det,men det er jo mulig han har behov for å være trygg hjemme hos mamma og pappa en stund...

vanskelig..