Anonym bruker Skrevet 23. november 2007 #1 Skrevet 23. november 2007 enn mammaer? Blir litt irritert jeg, fordi mannen min og pappa til sønnen vår på 6 mnd er ganske lite sammen med han/oss. Han kommer hjem fra jobb ved 17-tiden, og får da et par timer sammen med junior før leggetid noen dager i uken. Ofte er han rett ut på en eller annen hobby etter jobb, og blir borte til 23-tiden. Et par kvelder i måneden tar han leggingen, ellers er det alltid meg som mater, skifter og legger. Jeg liker jo å gjøre det og elsker å være sammen med sønnen min, men merker at jeg blir litt skuffet over at pappa liksom ikke har samme interesse. Han leker jo og er sammen med junior når han er her, men har ingen problemer med å være mye borte. Jeg savner sønnen min om jeg er borte bare en times tid! Er det vanlig at det er sånn tro.....?
Anonym bruker Skrevet 23. november 2007 #2 Skrevet 23. november 2007 tror nok at vi jenter/mødre er mer knyttet til barna fra naturens side jeg.. her og kan pappaen fint jobbe sent flere ganger i uken, og dyrke hobbier hvis han har en frikveld. men jeg 'krever' at han er mer hjemme jeg da. prøver å få til at vi tar stell og kveldsmating annenhver gang, men han er jo en del borte. jeg vet han eeeeeelsker dattern vår over alt og han koser massse med henne når han er hjemme, men i motsetning til meg kunne han nok fint dratt på 2 uker ferie uten henne uten problemer. men er han borte en helg er han veldig ivrig på å få tilsendt mms'er av henne på moben etc. men, vi jenter er nok mer knyttet gitt. bare å innse. så vi får stå på krava. he he. noen pappaer er jo eksepsjonelle da, men jeg tror vel kanskje flesteparten er litt mer som våre menn..
Erle'smamma Skrevet 23. november 2007 #3 Skrevet 23. november 2007 Tror ikke pappaer er mindre interessert i ungene sine... Det er jo veldig individuelt da, men tror ofte pappa kommer mer på bane når barna blir litt større og mer håndterlig!
nettie med 4 små Skrevet 23. november 2007 #4 Skrevet 23. november 2007 Enig med Erles`mamma. For mange menn kan babyer være "kjedelige", så morsommere når de gir litt med feedback...
jennifer Skrevet 23. november 2007 #5 Skrevet 23. november 2007 Tror mange føler slik de første månedene... Her har det forandret seg helt nå,lille gullet blir 2 år i Januar,og Pappan orker nesten ikke å være borte fra henne. Han sier at han veit at de følelsene kommer etterhvert for trollgutten vår på 7 mnd også... for meg kom de jo dagen han ble født Bare vent,det forandrer seg... Når hun var 11mnd,reiste jeg til ei venninne i Gøteborg fra fredag til søndag...og Pappa og datter hadde stoooor kost seg. Viktig å "sette"Pappa litt i sving for seg selv de er så vandt til at vi gjør mest,og tar ansvar. Klem
Anonym bruker Skrevet 23. november 2007 #6 Skrevet 23. november 2007 Mannen din er ingenstor unge, eller drittsekk, eller fortjener reaksjoner som er så negative som de du har fått av mange... Mange menn reagerer på denne måten, noen blir faktisk litt store barn også. De blir redde for å ta initiativ til barnet, redd for å ta ansvar, redd for å misslykkes... Jeg lover deg, han kommer mere på banen
Anonym bruker Skrevet 23. november 2007 #7 Skrevet 23. november 2007 Mini her er også 6mnd, og akkurat det samme gjelder her, det er nesten bare jeg som steller osv.. MEN, vi har er 4-åring og en 6-åring også og der er det helt omvendt, pappaen er mye mer sammen med de enn jeg er. Han elsker å ha de med seg på alt fra snekring og hagearbeid til tur i skogen. Han kan ikke fatt og begripe at noen menn f.eks kan jobbe i Nordsjøen og være borte fra ungene sine i to uker av gangen! Så det kommer, det kommer det til å gjøre med minstemann her også, bare vent til mini kan gå og begynner å følge etter pappa for å hjelpe til.. ;-)
Elzia Skrevet 23. november 2007 #8 Skrevet 23. november 2007 min mann er helt oppslukt i sønnen sin på snart 4 måneder. mye mer enn jeg hadde sett for meg. han er hjemmeværende for tiden da. kanskje lettere da. han skifter bleier, mater han, står opp om natten med han, og vi bytter på å legge han. bader han, gjør vi sammen. er glad for at det er sånn, for det hadde jeg aldri trodd.
rossi30 Skrevet 23. november 2007 #9 Skrevet 23. november 2007 Mannen min kan fint være vekk nesten hver kveld på en eller annen ting......og sover gjerne på sofaen etter middag, så da er kvelden gått. Jeg kan bli superirritert!! Men jeg vet at det ikke handler om at han ikke er glad i babyen.....vi har ei jente på 5 år også. Han elsker begge barna. Merker at jeg er veldig babyorientert, og så "ensporet" tror jeg ingen menn klarer å bli. Må også poengtere at det nå har vært mer aktiviteter for ham på kvelden enn normalt de siste ukene. Vi er lokalpolitkere begge to, og vararepresentanter til kommunestyret. Jeg skal egentlig møte før ham......er foran ham på lista, men jeg har selv valgt å være hjemme og la han gå i stedet for meg. Er greit med all ammingen synes jeg(hun er bare 5 uker og 4 dager).....og så vil jeg innerst inne heller være hjemme med gullene mine :-)
tonyb Skrevet 23. november 2007 #10 Skrevet 23. november 2007 Syns ikke noen skal kunne si at fedre ikke er like interessert bare pga. en ikke er det! Blir selv pappa innen kort tid, å gleder meg enormt mye ! Vet at jeg kommer til å være så mye som mulig sammen med baby gutten min =D
JuleMette-OverBekkenEtterGrøt Skrevet 24. november 2007 #11 Skrevet 24. november 2007 Stat "Merker at jeg er veldig babyorientert, og så "ensporet" tror jeg ingen menn klarer å bli." Hehe, har du sett en mann med en hobby eller?? De klarer kanskje ikke å bli så ensporet rundt akkurat dette nei:) Min mann er også litt sånn at han fint kan legge seg og sove rett etter jobb, være borte et par kvelder i uka selvom han har jobbet på dagen osv, men jeg vet jo at han elsker lille datteren vår over alt på denne jord allikevel. Det er stort sett alltid jeg som steller og legger og gjør alle de praktiske tingene, men jeg tror det rett og slett er fordi jeg ser behovene for det lenge før han gjør. Jeg er sammen med datteren vår 24 timer i døgnet og leser signalene hennes med det samme dersom det er noe hun trenger, hun trenger lengre tid for å lese henne og da er jo bleieskift, legging for dupp i vogna osv allerede gjort. Etter nyttår er det hans tur til å ta permisjon og jeg vet at han gleder seg veldig til å få tatt litt mer styringen med henne, og ha henne litt for seg selv. Jeg tror mange menn med ham føler seg litt tilsidesatt da det alltid er en mor der som tar kontrollen og som vet nøyaktig hvordan hun skal håndtere enhver situasjon, mens han selv ikke har fått lære seg å tolke barnet. Dessuten er det nok sant som de sier at gutta ofte kommer mer på banen etterhvert som barnet blir eldre. Jeg merker jo allerede at han har blitt mer interessert i å leke og styre med henne nå som hun har blitt et halvt år og hun gir mye mer respons enn da hun var mindre.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå