Gå til innhold

Og her stopper det opp i våre samtaler..


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har vært mer aktiv her tidligere, og hatt en god periode med en regel for meg selv om å lese BiM kun en gang om dagen,

og skrive sjeldent, for å ikke bli så superfokusert og lei meg hele tida.

 

MEN - jeg kan ikke dy meg å ta det opp i ulike sammenhenger hjemme.

her er eksempler på min dumskap/ masing de siste to-tre dagene.. sukk:

 

Jeg klagde en dag på at han aldri spiser opp det som er på tallerkenen hans, jeg må alltid kaste halvparten når han har gått fra bordet.

Han: "Det gjør vel ikke noe."

Jeg, med et glimt i øyet: "det må du endre på før vi får unger, så de lærer seg å spise opp maten sin."

Han svart kort: "Vi får se på det hvis den tid kommer!"

 

Her ved frokosten idag sa jeg noe om at jeg var redd jeg ikke hadde eggløsninger nå lenger.. det er et dårlig tegn..

Han spurte: "hva mener du med det?"

Jeg sa: "det må jeg jo ha for at vi skal kunne bli gravid, ikke sant?"

Da så han på meg: "Skal VI bli gravide? Hva mener du, VI?

Jeg lo: "Det er sånt man sier."

Han: "Jeg har nå ikke lyst til å bli gravid".

Jeg lo igjen: "Men du vil at JEG skal bli det?"

Han: "Det vil jeg ikke snakke om nå!"

 

Vi gikk igjennom håndklær og sorterte vekk hva som skulle kastes og beholdes, hadde så mange.

Han tok et par myke, gamle håndklær for å kaste.

Jeg: "Ikke ta de der, de kan være gode for babyer. de er myke, og det er greit å ha noen gamle vi ikke er redde for og sånn.."

Han: "Hvorfor det?!"

Jeg: "Hva tror du? Vil ikke ha BÆSJ på finhåndklærne!!" Hehe.. Jeg lo.

Han: "Den kommentaren der utsatte det å få barn med minst et halvår til.."

Jeg furter, og bretter flere håndklær.

 

Han: "De der høyttalerne står for lavt; vi må ha høyere stativ, sånn at ikke barna kan få tak i dem".

Jeg: "Men; det er jo ifølge deg mange år til det vil skje, uansett..??! Vi trenger ikke skifte dem nå?"

Han: "Jeg mente venners unger og sånn, ikke egne!"

 

Han har forøvrig sagt i et svakt øyeblikk at KANSKJE; KANSKJE; KANSKJE vi kan eventuelt begynne å muligens prøve om en tre-års tid, TIDLIGST, og det måtte jeg ikke oppfatte som et løfte!!

 

:S

Videoannonse
Annonse
Skrevet

3 år er lenge til... nå husker jeg ikke helt hvor gammel du er da, men å vente 3 år for en som er klar kan jo føles ut som et helt liv....

Hvis jeg hadde snakket like mye om barn som det du gjør hadde sambo flippa helt tror jeg... :)

 

Nei, jeg SKAL begynne å prøve før det har gått 3 år. Da er jeg jo nesten 31... Jeg har "store" ambisjoner om å få sambo med på lasset om 1,5 år, men har jo mine tvil da....

Skrevet

3 år er ganske lang tid det, ja. Får håpe du får mannen på gli litt tidligere enn han tenker seg... kanskje han plutselig blir mer klar enn han er nå også. Det kommer kanskje mye an på livssituasjonen også.

 

Forresten må jeg innrømme at så direkte hint hadde min sambo nok heller ikke likt... Jeg kommer gjerne inn på temaet med jevne mellomrom, men uten å hinte for direkte til oss. For meg ser det ut til å funke.. ikke at vi har snakket om å prøve eller noe, men nå spøker han litt tilbake om det innimellom i hvert fall...

Skrevet

Hei:)

 

Så fint at vi kan dele frustrasjon på disse sidene:)

 

Dreamy, jeg synes ikke du skal kalle utsagnene dine for dumheter. Det er jo virkelig bare naturlig at man tenker på sånt når man ønsker seg barn, og helt naturlig å ville dele det med kjæresten sin. Det vel sånn vi jenter er, at vi tenker på detaljer... Og jeg sier ofte liknende ting til kjæresten min, som at han må slutte å drikke cola midt i uka når vi får barn, og mye annet rart. Jeg har sagt at jeg fullt og helt respekterer at han ikke er klar, men da må han også respektere at jeg er klar og er babysyk, og at jeg innimellom trenger å prate med. Det må være en gjensidig respekt uansett. Vi må ikke unnsklyde oss for at vi ønsker oss barn. Prøv å sett ned foten og si det, at han rett og slett må tåle litt av det innimellom, for det er ditt behov. Funka hos meg, og det anbefales:)

 

3 år er lenge da. Hvor gamle er dere?

 

Jeg har satt at det bør skje noe i løpet av et år, og det er han heldigvis enig i:)

Skrevet

Oi, litt reaksjoner på dette, ja.. hm.. men takk for alle svar! Jeg som bare skulle prøve å være litt humoristisk i fht noe litt sårt.. hehe.. jaja..

 

Jeg skal ikke unnskylde meg, for jeg hører på det dere sier om at dette kanskje er litt drøyt. Men, til mitt forsvar, likevel, er nok dette av de sjeldne periodene med litt mer kommentarer enn vanligvis. Det var ikke planlagt, og virker nok litt mye når jeg skriver alt etter hverandre her inne som om alt vi snakka om var dette..skjønner? Tror ikke han opplevde det så "intenst" som det kan virke her..

 

Og at det er konkret; vel.. Mannen min og jeg har det veldig godt, og har snakka åpent om alt dette mange ganger, over lang tid.

Jeg leser at flere av dere føler at dere ikke har fått tatt det ordentlig opp el lurer på hva mannen tenker osv, men det er ikke sånn her at han ikke vet hvordan jeg tenker eller omvendt, vi er bare rett og slett uenige om dette.

 

Og, som teppamor så snilt skriver, føler jeg at han må "tåle" og respektere denne drømmen som tross alt var en stor del av meg lenge før vi møttes, også, og som han sa seg enig i den gangen..

Min mann hevder nemlig at vi deler den samme drømmen, det er bare det at alt annet skal komme først, for å si det litt "kort".

 

Og, siden jeg begynte å forsvare meg likevel, hehe.. så har jeg for eks aldri

kommet hjem med babytøy eller slikt. Det tror jeg nok heller min mann hadde hatt vanskelig for å svelge, siden han sier at han ikke vil nå. Slik jeg kjenner ham er det mer disrespektfult, UTEN at jeg mener det som et stikk til noen,

for der er vi i ulik situasjon, altså!

Og, tro meg; jeg har hatt stor trøst og glede over denne siden, og faktisk ikke følt meg så innmari spesiell når det gjelder kommentarer, før nå..

 

Og livssituasjon spiller klart en rolle. Vi er bare uenige om hva som er viktige verdier, hva kommer først..og han er supersta og ekstremt bestemt, ingenting jeg sier kan rikke den mannen. .

 

Ja, beklager lengden! Og tusen takk for tilbakemeldingene.. ; ) Mener ikke å være skarp med noen, bare deler litt åpent hva jeg tenker..

 

Klemmer og sukk fra meg; )

 

Skrevet

Hei igjen:)

 

Dreamy, jeg beklager hvis du tok dette som noe kritikk altså, for det var virkelig ikke sånn ment. Mer som oppbacking til en i samme situasjon som meg selv, hvor jeg bare delte noen tanker som hvordan jeg tenker. Uff, det er jo vanskelig å ta humor når man leser det på en skjerm da, jeg som trodde det var masse frustasjon... Beklager det altså:)

 

Jeg skjønner godt hva du mener med at man er uenig, det er sånn det er her også. Begge ønsker det samme, bare til forskjellig tid.. Og det kan jo virkelig være frustrerende. Og da er det supert at vi har denne siden hvor vi kan tømme oss for alt til våre babysyke "medsøstre":)

 

Jeg er ny her, og jeg skjønner at man må tenke to ganger for at det man skriver ikke skal bli mirsforstått...

 

Sorry Dreamy, no hard feelings, ok??

Skrevet

Jeg følte meg ikke kritisert av deg, altså. Ikke kritisert av noen ,egentlig..

Bare skjønte at det hadde kommet ut litt feil fra min side.

Når jeg leste innlegget mitt nå, ser jeg hvor alvorlig og masete jeg høres ut.

Det er jeg som har gitt et litt feil bilde av det hele, og jeg er i grunnen glad for ærlige tilbakemeldinger; ) Og jeg er takknemlig for at det er lov å tømme seg litt her, som du sier; ) Det føltes som oppbacking, og

har altså ikke noe hard feelings, og du har nå ikke sagt noe galt!: )

 

Det er veldig trøst i å vite at vi er flere som tenker på disse tinga, og som er i samme båt!

 

Så, da kan jeg si det til dere som leste innlegget mitt: Jeg forstår godt at det virker litt voldsomt, jeg har nok gitt et litt feil bilde av ting; ): )

Men, det er ålreit å få respons på ting, for trenger nok av og til et "speil" av seg selv. Kan jo bli veldig vanskelig å se seg selv, hvis dere skjønner.

 

Ja, nok fra meg på en stund, tror jeg vi sier.. hehe.. føler det ble litt sånn blablabla om meg akkurat nå :S

Ha en fin lørdag, jenter! :-)

 

 

 

 

Skrevet

Så bra:)

 

Jeg syntes ikke det virket masete jeg da. Kanskje en mann som ikke er klar ville følt det sånn, men ikke vi som vet hvordan det er å være deg. Ikke jeg hvertfall.

 

Ha en fin lørdag du også:)

 

PS. Ikke bli borte herfra da, kanskje jeg trenger litt perspektiv og oppbacking en dag også:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...