helvette..hva skal jeg gjøre???

[Anonym bruker]

jeg hadde meg en prat med sambo i går om at jeg muligens kom til å gå fra han...

vi har vært sammen i 4 år, derav 2 har vært problemfyllt.

 

vi krangler hele tiden, han er nesten aldrig hjemme, vi har på ingen måte like interesser, vi har glidd fra hverandre, han hjelper aldrig til i huset eller med datteren vår, jeg tror jeg har mere vennefølelser for han nå enn noe annet...

 

MEN jeg er glad i han, når vi har det fint og ikke krangler så har vi det virkelig fint (er mindre fint en ikke fint da) hvis jeg går fra han kommer han til å flytte nesten 4 timer unna

 

han ble så trist når jeg fortalte han det, han begynte å stri gråte og alt var fælt. han sa han ikke kunne leve uten meg og at jeg var alt for han. han kunne ikke skjønne hva som var iferd med å skje, da sa jeg at det måtte han fordi vi hadde kranglet så mange ganger og jeg hadde sagt gang på gang at hvis ting ikke ble bedre så dro jeg. men det hadde han ikke tatt alvorlig, så han ville gjerne ha en sjanse til.

 

men for meg så er det forsent..jeg har ikke energi til å prøve mer..jeg er helt oppspist

 

men så får jeg dårlig samvittighet ovenfor datteren vår som ikke får under samme tak som begge foreldrene, og jeg får dårlig samvittighet ovenfor han fordi han er så knust:(

 

hva fankern skal jeg gjøre?

[wasabi]

Den der kjente jeg meg veldig igjen i. Typisk for de fleste brudd, visstnok. Han hører ikke hva hun sier før det er for sent. Nå har du tenkt deg ferdig inni hodet ditt mens han har gått rundt og trodd at alt var "bra" (utrolig nok...)

Huff. Triste greier. Du kan ikke bli hos ham bare fordi du synes synd på ham. Men når det er barn inne i bildet vil dere uansett bli kalt inn til familieterapi ved et brudd, selv om dere ikke er gift. Synes at dere burde prøve det, tenk så flott hvis dere kan få noen gode råd til hva dere kan gjøre for å klare å finne tilbake til hverandre? Kan være veldig bra å få hjelp fra profesjonelle på slikt. Synes dere skal ta kontakt med familiekontoret i kommunen og få time til familierådgivning.

 

Noen venner av meg trodde de var glidd fra hverandre og lei av hverandre som personer, men etter familierådgivning viste det seg at begge egentlig hadde det pyton pga ytre omstendigheter som mistrivsel med både jobber og bosted. Slitne pga to barn og flere år med liten avlastning var de også. Alt dette tærte veldig på forholdet. De flyttet sammen igjen, solgte huset, flyttet til et nytt sted der de fikk mer avlastning fra familie, hun begynte å studere, han byttet jobb og nå har de det mye bedre enn på lenge.

Så kanskje det er håp om at dere kanskje gnurer lit på hverandre pga situasjonen dere er i, ikke pga at den andre er "teit" liksom? For da går det kanskje an å gjøre noe med det?

[Anonym bruker]

Anbefaler deg og mannen din å lese en bok som heter "kjærlighetens fem språk" av Gary Chapman, den kan gjøre underverker. Lov meg å les den, høres rart ut at en bok kan løse noe men denne boken er genial.

[ma♥med 2 små jenter♥]

Jeg ville vel kanskje prøvd fam.rådgivning før jeg hadde gitt opp alt. men det er vel kanskje slik at du har fått nok nå, og at du har tenkt så mye på dette at det ikke er så mye å hente... Men verdt et forsøk å prate med noen utenforstående.

 

Han har jo tydeligvis skjønt poenget nå da, om dog litt sent. Men kanskje tingene blir bedre da, og at du utvikler følelser for han igjen?

 

Håper det beste for dere iallefall

[WorkingMom - m/jente og gutt:)]

Jeg tror nok jeg kanskje ville gitt han EN sjanse til... Spesielt siden det er barn inne i bildet.

Det var jo først nå han skjønte og fikk vite åssen du følte det, så kanskje han nå vil prøve litt hardere og ting blir bedre.

 

som de over meg sier, prøv med noe rådgivning, kanskje dert kan få dere på andre tanker og få ting til å blomstre igjen

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Huff, stakkars deg!

[Anonym bruker]

har bestemt oss for å prøve familieterapi nå