Anonym bruker Skrevet 23. november 2007 #1 Skrevet 23. november 2007 jeg hadde meg en prat med sambo i går om at jeg muligens kom til å gå fra han... vi har vært sammen i 4 år, derav 2 har vært problemfyllt. vi krangler hele tiden, han er nesten aldrig hjemme, vi har på ingen måte like interesser, vi har glidd fra hverandre, han hjelper aldrig til i huset eller med datteren vår, jeg tror jeg har mere vennefølelser for han nå enn noe annet... MEN jeg er glad i han, når vi har det fint og ikke krangler så har vi det virkelig fint (er mindre fint en ikke fint da) hvis jeg går fra han kommer han til å flytte nesten 4 timer unna han ble så trist når jeg fortalte han det, han begynte å stri gråte og alt var fælt. han sa han ikke kunne leve uten meg og at jeg var alt for han. han kunne ikke skjønne hva som var iferd med å skje, da sa jeg at det måtte han fordi vi hadde kranglet så mange ganger og jeg hadde sagt gang på gang at hvis ting ikke ble bedre så dro jeg. men det hadde han ikke tatt alvorlig, så han ville gjerne ha en sjanse til. men for meg så er det forsent..jeg har ikke energi til å prøve mer..jeg er helt oppspist men så får jeg dårlig samvittighet ovenfor datteren vår som ikke får under samme tak som begge foreldrene, og jeg får dårlig samvittighet ovenfor han fordi han er så knust:( hva fankern skal jeg gjøre?
-maria- Skrevet 23. november 2007 #2 Skrevet 23. november 2007 Du vet jo hva du vil. Tror du blir en bedre mor av å ikke være i et dårlig forhold og datteren din lærer at mamma har respekt for seg selv og gjør det som er bra for henne. Da vil hun gjøre det samme når hun blir voksen. HAr selv sitti i et dårlig forhold i to år og lurer på hvorfor jeg ikke gikk før. Men man går når man er klar.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå