Andre som har bestemte 2 åringer? Sliter litt med oppdragelse...

[avent1]

Jeg har behov for å høre at vi ikke er alene, selv om jeg egentlig vet det fra før:)

 

Sønnen vår er snart 2 år og er såååå bestemt. Føler nesten at vi er litt redde han...

 

Noen som har råd for hvordan vi skal takle han. Han sutrer stort sett hele tiden dersom han ikke får det som han vil. Og hvis han får det som han vil så sitter han foran tv med saft på tytteflaske og helst noe å knaske i.

 

Skal ikke skifte bleie, ikke pusse tenner, ikke vaske seg, bare mamma får ta han ut av spisestolen, skal kun leke på stuebordet og ikke gulvet, skal ha tutt og bamse hele tiden.... osv.

 

 

Noen med råd`?

[ApriIbaby]

Høres kanskje ut som om dere har latt han bestemme litt vel mye allerede. Slik at han nå vet at det nytter å bestemme. Vi har også en meget bestemt 2 åring som vi har vært nødt til å være ganske konsekvente å harde med. Synes dere skal prøve å vise han hvem som bestemmer. Hvis dere klarer å være konsekvente ikke gi dere vil dere merke bedring raskt. MEN det skal en real dugnads innsats til. Hvr gang han gårpå bodet skal han ned. Si at det ikke er lov- Ta han ned. HVer gang. Forsøk å distrahere han ved å finne på noe gøy eller tull. Overhør sutringen - lat som om dere ikke hører det. Vi nektet lenge å "høre" vår sønn da han holdt på slik. En ting er hvis han er frustert eller lei seg for noe han ikke får til. Da motiverte vi han til å spørre ordentlig om hjelp. Suting har ikke gitt noen resultater her i huset så det har han sluttet med. Selvsagt blir han fortsatt sint og lei seg, men det er reale følelser det er greit å ha/uttrykke. Ikke la han se mer TV enn barnetv. Skru av - napp om nødvendig ut strømmen. La han lære at slik er det. Ignorer hyl og skrik. Følg han om nødvendig rolig til rommet sitt og si at dere gjene vuil være sammen med han nå han ikke er sint.

La han være med å stelle søsteren. Disse små er veeeelid flinke til å vaske føttene når de står i enden av stellebordet. Sett av ti til bare han. Kan være mye av dette er for å få oppmerksomhet. Ikke sikkert dere ser hvor mye oppmerksomhet søsteren får i fht til han nå. Vær nøye med å fousere bare åpå han innimellom også. Gi han mye feedback på oppføsel dere setter pris på. Lykke til!

[Gjest]

Har et stabeist uten like (20 mnd) Det viktigste er vel å ikke gi etter samme hvor mye de hyler. Om jeg så er illsint og drit forbannet oppe i hodet mitt så lar jeg ikke henne se det, bevarer roen og prøver å forklare henne rolig at hun har lov til å være sint men at hun ikke kommer noen vei med det, og at hun må høre på mamman sin.

 

Hun har nå begynt å legge seg ned på gulvet, hyyylskrike, trampe i bena o.l. Oooo så sjarmerende hehe

Funker det ikke å snakke rolig til henne da så bare overser jeg henne, lar henne skrike fra seg også kommer hun å smisker etterpå. Hun har også begynt å forstå at man sier unnskyld når man ikke har oppført seg pent.

 

Hun er ikke et sutrete barn, men når hun først bestememr seg for noe så er hun ikke til å rikke. Her om dagen hadde vi en deilig opptreden midt i butikken, jeg elsker trassalderen hehe

[Gjest]

har ei som prøver å være bestemt, og har hatt mine kamper, men jeg er vel bare en smule staere enn henne vil jeg tro.

 

vi er inne i en periode nå hvor hun nekter å gå selv, skal bæres overalt. og noen ganger tar jeg ikke kampen, men ofte så lar jeg henne stå/sitte på stedet hvil til hun skjønner at jeg ikke kommer for å løfte henne. jeg satt en gang inne i trappa i 30 min, mens hun sto i garasjen og ventet på meg, hun kom etter 30 min og var ikke akkurat blid. (jeg hadde tilsyn til henne hele tiden, så var aldri farlig) men så sta er hun og så sta er jeg. og der er vel nøkkelen vår, nemlig at jeg ALDRI gir meg. og så er jeg blitt flink til å velge kampene mine..

 

hjalp kanskje ikke mye det her, men men

[avent1]

Nå har vi nettopp vært ute og skulle trille en tur... Han gråt og var vrang heeeele tiden. Skiftet vi side av veien, så var det galt.... Jeg klikker snart jeg. Han har sikkert grått i 45 min nå. Forstår pokker meg pokker ikke på den gutten jeg. Føler liksom at det er vi som gjør noe galt.

 

PS. Han sitter ikke oppå bordet og leker. Han står på gulvet men har alle lekene sine oppå, hehe. Så gale er det ikke enda.

 

 

 

 

 

HI

[dama]

prøv å se humoren i det

 

han prøver å finne ut hva som er hans plass i familien, hva han kan bestemme og hvor grensene går.

 

her er det ikke uvanlig med ca 45 min anfall med en gang vi kommer innn døra etter barnehagen

 

eller hun skriker i minst en halv time fordi hun ikke får en ekstra yoghurt...

 

det er vitktig å ikke la de bestemme.. dere må velge hvilke kamper dere skal ta og bare stå det ut..

 

det går over hvis dere klarer å hindre at han blir sjefen i familien

 

 

[avent1]

Jeg blir på en måte så glad når jeg hører at andre og har det liknende.

Det letter det hele litt.

 

Men jeg vil gjerne høre fra flere.

Har foresten bestillt boka " de utrolige årene " nettopp nå

[alvis]

Hei! Vi har også en utrolig bestemt 2 åring her i huset. Av og til har jeg bare lyst å hylskrike jeg også.

 

Jeg er enig med de andre. Dere må være bestemte og konsekvente hele tiden. Vise at dere er foreldrer og at dere bestemmer. Vi er meget konsekvente her i huset. Det er også viktig at dere to er samstemte om hvordan oppdragelse gutten skal få og hva som er viktig.

Vi lar gutten vår få bestemme ting...som f.eks hvilken pyjamas han vil ha på, hvilken farge han vil ha på sokkene, hvilken farge han vil ha på tannkosten o.s.v. Idag fikk han bestemme hva lillebror på 8 uker skulle ha på seg og det var stas.

 

Vi ignorerer sutring men gir han opperksomhet med engang han spørr fint og snakker skikkelig.

 

Hvis han får de sinnsyke hyleanfallene ber vi ham gå inn på rommet sitt å grine fordi det er vondt i ørenen. Da går han inn og lukker igjen dørren. Etter noen få sekunder kommer han ut igjen og sier "jeg har gråti ferdig mamma" og er blid som en sol. Vi bruker ikke ord som "slutt å grin" fordi da begynner han å grine ennå mer. Syns han må få lov å bli sint og sur men det går fortere over hvis han er ifred.

 

Men det er et utfodring med en 2 åring i huset!

 

Jeg har også den boken men har ikke begynt på den ennå

 

Lykke til

[Skravlemamman]

Hi hi, det bor en sinnatagg på 2 år her også. Jeg lar han rase fra seg jeg. Velg dine kamper, og overse bagateller. Eldstemann her var helt lik når han var på samme alder, og nå har vi en blid og samarbeidsvillig 5 åring........, som sannsynligvis snart er i den sinna seksårsalderen. Dette er helt vanlig, og går litt i rykk og napp......

Felles trøst da...., hygg deg med sinnataggen din, min er for øyeblikket i gangen rasende fordi han ikke får komme inn på rommet til storebror....:-)