Anonym bruker Skrevet 23. november 2007 #1 Skrevet 23. november 2007 Jeg er hjemmeværende og har ett barn med mannen min og er 5 mnd gravid med neste, han har en datter fra før og han jobber så hver gang hun kommer til oss i ferien sin, blir hun liksom dumpet på meg og jeg føler at jeg sitter "barnevakt" for henne, den tiden hun er her blir det så intenst og jeg blir rett og slett sliten av å gå rundt å være den eneste som kjefter på henne og oppdrar henne, føler at alt ansvaret blir lagt i mine hender når hun er her, prøvde å si dette til mannen min, men jeg tror at han tolket det helt feil og ble sur. Hvordan skal jeg si dette til min mann uten at han misforstår og tror at jeg ikke liker å være sammen med datteren hans?
Anonym bruker Skrevet 23. november 2007 #2 Skrevet 23. november 2007 Du må rett og slett si i fra til mannen din om at dette ikke går! Det skulle vel være en selvfølge at han var sammen med datteren sin når hun en sjelden gang er der. Det blir også helt feil at du skal slite deg ut for å ha omsorgen alene for henne i ferier. Men dette er typisk en del foreldre, som jobber fremfor å være sammen med barna sine. De ser det ikke alltid selv heller. Det er det verste. Jeg tar stadig vekk min mann i å "fortsette" jobben når han er kommet hjem, eller gjøre andre voksne ting.. Vi er egentlig blitt enige om at barna skal være i fokus til de er i seng. Da kan vi ta voksnetingene frem, enten det er å vitkige telefonsamtaler, se sport på TV eller slappe av med dataen. Men jeg tror det er lettere for meg å sette ned foten, for jeg er ikke i jobb, så det er ingen utenifra som gjør krav på min tid.
Chezka Skrevet 23. november 2007 #3 Skrevet 23. november 2007 Jeg kjenner meg litt igjen i det du forteller Før jeg kom inn i bildet var mannen min alltid hos sin mor når han hadde pappahelg, og jeg skjønte fort at dette nok ikke var pappahelg, men snarere bestemorhelg Da vi ble sammen fortsatt han med samme holdning: han skulle bare kjøre dit og gjøre det, og så bare stikke innom sånn og sånn og gjøre det... Det endte med at 95 % av tiden så var det jeg som tok meg av barnet, og det var også meg hun henvendte seg til hele tiden. Jeg fant fort ut at her måtte det en snuoperasjon til - og det en drastisk en også! Jeg tok en alvorsprat med ham hvor jeg på detaljnivå forklarte dette med å ha barn, og hva grunnen var til at barnet kom til oss annenhver helg. Det var jo aldeles ikke for å tilbringe tid sammen med meg!! Etter det var det nødvendig å vise i praksis at dette barnet ikke var mitt ansvar. Jeg anstrengte meg for å ikke hoppe opp og ordne mat/klær/bad osv osv. Selv om dette er bagateller var det viktig en periode for å vise pappa hva det vil si å ha barnet. I tillegg sørget jeg for å ha noen avtaler de helgene vi skulle ha henne hos oss, slik at jeg ikke var hjemme når han "plutselig" bare måtte kjøre avgårde å fylle bensin/kjøpe brus/låne et verktøy av en kompis (og bli borte tre kvarter). Jeg bestemte meg også for å være litt laid back når det gjaldt å planlegge i forhold til henne. Jeg sluttet med å være den som skulle huske på om hun f. eks hadde med seg utstyr til det vi hadde planlagt i helgen, det overlot jeg til ham å både huske på og etterspørre hos mor. I begynnelsen skapte dette noen vansker på den måten at han plutselig oppdaget at hun ikke hadde med seg uteklær osv, men jeg tror mange menn må lære på den harde måten Han er blitt mye, mye bedre, han tar mye mer ansvar for henne nå enn da jeg møtte ham. Han innrømmer nå at han faktisk ikke visste hva det ville si å ha barn, det VAR moren hans som sørget for alt før når han hadde pappahelg. Han var innom å tulla litt med jenta når han hadde en pause i alt det andre han hadde fore. Han behøvde heller ikke sitte inne på kveldene, mor var barnevakt. Ennå har vi noen diskusjoner rundt dette, jeg må innimellom poengtere at barnet ikke er mitt ansvar, og hvis vi begge er trøtte en lørdagsmorgen, så er det faktisk sånn at jeg med god samvittighet kan sove videre Jeg tror at du kan vinne en del på å bruke noen av mine "triks". Men det som passer for noen, er ikke alltid riktig for andre. Det viktige for deg vil være å markere din rolle i forhold til stedatteren din, og samtidig vise ham hvilken rolle HAN har i forhold til henne.
Anonym bruker Skrevet 23. november 2007 #4 Skrevet 23. november 2007 Tusen takk for gode tips, skal ta de i bruk:) Håper det virker like godt for meg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå