Et litt spesielt spm:)

[Gjest]

Det er en debatt om utroskap på krangle og da lurer jeg på om det er helt umulig å tilgi dette? Og så tenker jeg på at de samme foreldrene kanskje har døpt barna sine og dermed sagt ja til å oppdra dem i den kristne tro. Hvis du ikke kan tilgi utroskap hvilket av de 10 bud lever du etter? Du skal ikke ha andre Guder enn meg?

 

Regner med en god debatt her nå

 

 

[Gjest]

Ja, der går bibelen imot seg selv... Man skal ikke være utro, men man skal tilgi. Men det er vel det som er hele prinsippet med kristendom/NT. Jesus viste oss at vi skal tilgi. Å gjøre det i seg selv er jo en annen ting. er ikke så enkelt når man er oppi situasjonen vil jeg tro... Men samtidig så sa jo jesus at vi mennesker ikke er perfekte. Så om vi ikke klarer å tilgi så er det menneskelig.

det er iflg bibelen feil både å skille seg, være utro og å ikke tilgi. Men vi menneskene begår disse feilene hver eneste dag. Og Jesus har jo sagt at dette er "greit", så lenge vi prøver vårt beste og angrer på de feilene vi har begått. er ihvertfall sånn jeg tolker Bibelen. men så er ikke jeg kristen heller da.

[Hva skjer'a?♂]

Jeg ville ikke fortsatt å leve sammen med mannen min hvis han var utro, det er ikke det samme som at jeg ikke ville tigitt ham.

 

Jeg opplevde utroskap i mitt forrige samboerskap og forsøkte å leve med det/ legge det bak meg og gå videre. Dette lå imidlrtid alltid i bakhodet og plaget meg. Jeg var utrygg og utviklet sjalusi, opplevde jeg ble annerledes og trivdes ikke med meg selv. Valgte derfor å gå. Dersom jeg opplever dette igjen kommer jeg til å avslutte forholdet tvert noe mannen min er klar over.

 

Nå skal det sies at jeg ikke har døpt barnet mitt, da:) men såvidt jeg husker er utroskap et grovt brudd på ekteskapsløftet og et av budene:)

[Tommage♀♂]

Tigi er en ting, menå glemme og å godta er en helt annen. Jeg hadde IKKE tilgitt. Har døpt barna mine, men er ikke personlig kristen