Opplevde dere barselomsorg?

[Anonym bruker]

Jeg fikk et barn fire uker før tiden, og ble liggende ti dager på sykehus. Barnet var stort sett frisk og normal, men det ble nå litt startproblemer pga litt for tidlig fødsel. Jeg var i full jobb fram til fødsel siden babyen kom før termin. Huset og alt som skulle vaskes og ordnes der hadde jeg utsatt til jeg skulle ut i permisjon tre uker før fødsel. Så langt kom jeg jo aldri. Badet var under oppussing, nesten ferdig, så mannen min brukte all sin tid mens jeg var på sykehuset til å gjøre det ferdig, i tillegg til å ta vare på storebror.

 

Så, da jeg kom hjem var det til et kaotisk hus, tom fryser og tomt kjøleskap. Første dagen, vi kom hjem klokken fem, vasket jeg rundt badet slik at vi kunne ta det i bruk. Jeg begynte å vaske barneklær og fant fram annet utstyr. Andre og tredje dagen vasket jeg rundt resten av huset og handlet og bakte brød og rundstykker. Mannen min hjalp meg selvsagt.Folk kom stadig på besøk, men uten å ta noe med seg. Tror jo ikke de forventet bevertning, men.... Etter et par uker kom et vennepar med barn av oss på besøk, men barselkake. Jeg ble så glad for det. Syntes det var veldig omtenksomt.

 

Så til poenget mitt. Jeg kunne selvsagt spurt om hjelp, men jeg gjør aldri det. Både mannen min og jeg er veldig(!) hjelpsomme og trør til for familie og venner både når de spør og når de ikke spør om hjelp. Vi har alltid likt å kunne være til hjelp. Vi har all familie i nærheten og mange venner. Jeg har tenkt på det i ettertid - burde ikke noen spurt om de kunne gjøre noe for oss? Jeg synes for eksempel at foreldre og søsken som bor rett i nærheten godt kunne vasket rundt huset til jeg kom hjem og bakt brød. De visste jo akkurat hvordan det så ut, for de var innom for å se til hvordan det gikk med badet mens jeg var på sykehuset. Ingen tilbudde hjelp...

 

Jeg ser dette ble langt...

 

Opplevde dere noe "barselomsorg"? Hva var i såfall det?

[Forskeren]

Nei, ikke mye, men så kom min en uke etter termin, så jeg hadde vært hjemme i 4 uker. Det meste i huset var da i orden. Jeg hadde bakt litt på forhånd også.

 

Men, som du sier, de fleste forventet eller fikk i alle fall oppvartning av oss.

 

Med ett unntak, bestevenninna mi med mann og 2 barn kom med ferdig middag til oss da knøtten var en uke gammel. Det var utrolig deilig!

 

Hvor har blitt av den gode gamle "barselgrøten"? De som kom på besøk til mamma og pappa da jeg var nyfødt hadde med seg det....

[Anonym bruker]

Jeg opplevde mye omsorg før jeg fødte. Jeg slet med bekkenløsning - og familie var flinke til å kjøre meg både hit og dit. Og de satt ofte barnevakt for 2-åringen vår. Men etter fødsel ble det ikke noe barselomsorg. Svigerfar er gift med ei som har bein i nesa . Og hun laget middag og gikk turer med eldstemann. Ble kjempeglad for det.

Jeg forventet ikke at min familie skal slippe alt de har i hendene for å hjelpe meg og mine, men som du sier; en barselkake gleder så mye.

 

 

Ellers så plaget det meg at det alltid blir så mye snakk om vekt og amming. Føler det er privat - og ikke noe jeg bør dele med alle som kommer på besøk.

 

 

[Snuppelupp og hengepupp]

Ja, jeg var kjempeheldig. Fødte to uker over termin, så jeg og sambo hadde brukt ventetiden til å bake og fryse ned. Dette har vi i fryseren enda, tre måneder etter fødselen. Synes de som var innom i hvertfall de første ukene, var veldig flinke til å ha med seg litt kaker e.l. Men min mening er uansett at om man ikke har noe å varte opp med selv, og de besøkende reagerer på det, er det da deres problem. Jeg forventer ikke akkurat tre-retters når jeg er på barselvisitt.

[Snuppa_00:13 og Gutt_16:28]

Min baby kom 20 dager før termin helt uventet men det gikk bra. Jeg hadde ikke noen ting til baby i huset. Hadde bestilt ting men hentet dem ikke. Så til poenget:

 

Svigerinna mi kjøpte absolutt alt til baby, klær, bleier, kremer/salver, pledd. JA SOM SAGT ALT! (og det var ikke lite heller).

 

Svigerbror og mannen min hentet alle ting jeg hadde bestilt og satte opp seng og alt annet, svigerinna mi vasket senehimmel og sengetøy og alt var klart til jeg kom hjem.

 

Svigermoren min vasket hele huset, selv om alt var faktisk rent men hun gjorde alt. Nå 4 uker etter fødsel får jeg fortsatt ikke lov å gjøre noe husarbeid utenom å lage mat og vaske tøy, svigermor ordner resten. Hun mener jeg skal ta meg av barnet de første 6 ukene så tar hun reste.

 

Jeg har ikke bed om noe hjelp, men jeg og mannen min har hjulpet masse svigerinna mi og da hun fikk sine tre stikker, og jeg passet dem nesten hver dag og elsker dem kjempe mye. Her fikk vi masse hjelp uten å be om de, de er takknemlige for det vi gjorde for dem.

 

Mine foreldre jobber masse og der fikk jeg faktisk ikke mye hjelp. Mamma og pappa kom med 25000 kr for å kjøpe ting til snuppa men ikke så mye barselomsorg. Hadde jeg bedt dem om det ville det selfølgelig vært der men det var ikke nødvendig.

 

Tror at jeg kan prise meg heldig med familien min ingenting å klage her

[LRMG]

Synes absolutt noen burde tilbudt seg å hjelpe deg i den situasjonen!

 

Mitt beste minne var da 4 venninner kom på besøk. Hun som hadde barn fra før ordnet med kaker og drikke og ordnet alt på kjøkkenet, mens jeg bare kunnne sitte i sofaen og amme og være dronning.

 

Hadde ikke vært noe problem for meg å gjøre det praktiske selv, men det var veldig hyggelig å bli oppvartet - og fikk dårlig samvittighet for at ikke jeg gjorde det samme da hun fikk barn. Men da visste jeg ikke bedre!

 

[Utålmodig fødeklar♥J07, G11♥]

vi var midt oppi flytting og oppussing av ny leilighet da snuppa ble født....

mamma, svigers og sambo tok seg av all oppussing og flytting....jeg "bodde" hos mamma på dagtid og bare koste meg med snuppa;)

 

[Anonym bruker]

jeg husker når jeg fikk så hadde jeg min mor på besøk en uke. Hun var også med på fødselen pga min daværende samboer måtte reise på jobb, like før. Det fine med dette var at min mor tok seg av alt husarbeidet, mat vask etc... så deilig!! Dette var noe jeg satt enorm pris på! Mamma var av den oppfatning at jeg skulle få bruke tiden på babyen og ikke "slite" meg ut på ting som jeg ikke trengte. Hun fikk uansett vært mormor, sjøl om hun gjorde dette, mente hun.

 

Om det blir slik denne gangen er jeg usikker på. Mamma bor på andre siden av landet og jeg har ingen av min familie, men har min manns familie. Men jeg er usikker på om de ser det på samme måte som mamma. Tror ikke det, men nå er man ikke så "fersk" i gamet så det går nok bra skulle jeg tro :-)

[litakine og Theodor]

jeg hadde en utrolig tøff fødsel, og både min mor og svigermor slapp alt for å komme til sykehuset, mamma som enda bor 200 mil unna. Der holdt de meg med selskap, svigermor tok seg mest av sambo som hadde fått en liten knekk etter fødselsopplevelsen (det skal sies at jeg holdt på å stryke med, så han var veldig redd stakkars). Når jeg kom hjem en stund senere var huset rundvasket, alle klær vasket og det sto en kake i kjøleskapet. Det eneste problemet var at min svigerfar, som satt på sykehuset og lovet at han skulle pusse opp badet ferdig, ikke gadd å løfte en finger - mye prat men lite action. Det er hans hus vi bor i, og han hadde revet hele badet, så når jeg kom hjem hadde jeg kun en do som vi måtte bruke bøtte for å få skylt ned, ikke vann, ikke dusj, vask eller noe - det var TUNGT!

 

Noen dager etter jeg kom hjem kom pappa de 200 milene for å ta seg av meg, og mamma og søsteren min avløste han senere. Så de 3 første ukene ble jeg godt tatt vare på - men det hadde nok ikke skjedd om det ikke hadde vært for den tunge starten - klarte ikke å ta vare på meg selv eller ungen den første 1,5 måneden, så samboer var hjemme med meg og måtte ta alt stell - all ære til han, han var den største hjelpen

[Gjest]

Javisst:) Jeg var veldig tung på slutten, utrolig mye vann i kroppen og begynnende svangerskapsforgiftning så jeg hadde ikke fått gjort noe i leiligheten på ukesvis:S Så mens jeg lå på barsel tok mamma med seg nøkkelen til leiligheten min og brukte hele 4 timer på å shine hele leiligheten så den nesten glinset da jeg kom hjem.

På barsel kom hun med hjemmelaget middag til meg alle dagene fordi jeg ikke syns noe særlig om sykehusmat:)

Hun kom også innom nesten hver dag med mat og diverse når jeg kom hjem og vasket koppene mine og ryddet flere ganger de første ukene:)Jeg hadde styrtblødning da morkaka skulle ut og mistet derfor en hel del blod så den hjelpen jeg fikk av mamma i ukene etter fødselen var kjærkommen:)

[Anonym bruker]

Siden de fleste svarer at de HAR fått en del/mye hjelp, får jeg skrive og si at jeg hadde det som deg. Fødte også en måned før tida og var 14 dager på sykehuset. Moren mi kom da fødselen begynte og var hos oss i 3 dager, men hun gjorde ikke noe her hjemme, men det gjorde derimot mannen min. Selv om han måtte jobbe litt innimellom fordi det var helt prekært på jobb, fikset han det meste. Kjøpte inn det utstyret vi manglet, vasket og laget mat til mamma...Tror faktisk det er sånn at vi er mennesker som andre er "vant" til klarer alt selv og som alltid stiller opp for andre i familien, da blir det vanskelig for dem å tenke seg at vi kunne trenge hjelp. Savnet det ikke heller, har faktisk ikke tenkt på det før du skriver om det. Moren min var her en god del etter at vi kom hjem fra sykehuset og, men bidro aldri med noe husarbeid, satte skitne kopper på benken uten å sette dem i maskinen (husker nå at det irriterte meg litt). Husker også nå (du verden!) at vi syntes det var dumt at hun dro hjem etter de 3 dagene (hun hadde ferie da) fordi vi egentlig trengte noen til å passe hunden når mannen var mye på sykehuset hos meg, det ble jo til at han måtte kjøre hjem litt oftere enn dersom vi hadde hatt hundepass. Så svaret mitt er nei, ikke noen barselomsorg, men mannen min ordnet alt selv.