Testen var positiv ja...trenger litt trøst jeg

[Anonym bruker]

Har skrevet inn her tidligere om at jeg kjente symptomene og at jeg var rimelig sikker på at jeg var gravid...og i dag ble testen positiv før jeg kunne si god morgen...Så da sitter jeg her, gravid og med et lite småtroll på 8 mnd, Oi!

Ikke helt planlagt kommer vel hele verden til å tenke...og nei det var det ikke, skulle jo bare vente på mensen til jeg skulle starte på p-pillen. Så var vi litt uforsiktige en kveld...men etter å ha tatt tempen og hatt full kontrol på eggløsning i 3 år (da vi prøvde på første) så trodde jeg ikke at jeg var fruktbar 1 uke etter mens! Men joda......

 

Mannnen min er i sjokk. Ikke at jeg ventet jubelscener slik som sist, men likevel blir man jo litt lei seg. Og ikke misforstå, mannen min er verdens beste partner og pappa, han er fantastisk med babyen vår og jeg kunne ikke ønsket meg barn med noen andre. Men samtidig takler han veldig dårlig overraskelser, spesielt noe som innvirker på økonomien vår...vi som nettopp har kjøpt ny bil og som har planer om å kjøpe nytt hus til neste år....så ja det er ikke perfekt men hva skal man gjøre? Jeg så at han fikk grublefjes øyeblikket etter at jeg sa det.

 

I tillegg tenkte han på helsen min. Den var skikkelig dårlig under forrige svangerskap og både lege og jeg har uttalt at en laaang pause er bra. Nå har jeg allerede kjent ryggplager. Tenk om jeg blir like invalid som sist, og denne gang med ansvar for en meget aktiv krabat? I tillegg hadde jeg en traumatisk fødsel som jeg slet med i mange mnd etterpå.

 

Veldig mye å tenke på i dag, kjenner jeg blir helt overveldet. Dette vet jeg, vi har et godt forhold, er gode foreldre til 1 så kan bli gode for 2, har en helt grei økonomi og skal vel greie det meste. Men klarer ikke helt å tenke klart nå...

[Anonym bruker]

Prøver meg på ett lite gratulerer jeg:-) Selv om det virker tøft og uoverkommelig nå, så bare tenk hvor glade dere er om ett par år, men skjønner det er tøft.

Jeg kunne ALDRI i verden tenkt meg å blitt gravid igjen nå, snuppa er 7 mnd..

[Mrs. Bouquet]

Gratulerer! Du ønsker å ikke bli gravid nå, men blir det. Jeg har ønsket nr. 2 helt siden snuppa var 3. mnd. men må nok få hjelp til å bli gravid denne gangen også. Syns vi ikke kunne byttet. Livet er av og til urettferdig. Men jeg tror de problemene dere ser akkurat nå (unntatt dette med helsen din) ordner seg, og dere får et annet perspektiv på det etterhvert og begynner sannsynligivs snart å glede dere.

 

Klem til deg =)

[Vestlandske meierier A/S]

Det kommer til å gå så fint!!!!!!!!!! Nå sitter jeg her med snuppa mi på to uker og lillegutt på 16 mnd. Har gått over all forventning! BLir vel temmelig likt for deg også og alt går:)

 

Har fått minsten i bhg tre dager og det hjelper på. ble ett tøft svangerskap og en tøff fødsel, men det er jo verdt alt strevet når det er over.

 

Ønsker deg lykke til, *klem*

[Anonym bruker]

Vi ønsker oss jo to barn så helt uplanlagt er det jo ikke, hadde snakket om å prøve fra neste jul...så et år fra eller til? Men det er jo litt ironisk at vi prøvde i mange år forrige gang og var helt desperat på slutten, fikk hjelp til å bli gravid og denne gang så treffer vi blink på et forsøk som var rett etter mens. Under våre prøvelser hadde jeg venner som ble gravide uten å planlegge, en tok abort to ganger så jeg kjenner godt til den urettferdigheten du kjenner på Gutsbestebarn! Håper dere også får det til snart.

 

Nå skal jeg gå meg en lang tur og tenke på at vi er utrolig heldige. Og så får jeg komme opp med ting som kunne vært verre, som f.eks å bli gravid rett etter at jeg var tilbake i jobb f.eks.

 

Både jeg og far fikk dårlig samvittighet for minsten, at han ikke skal få lov til å være midtpunktet litt lenger enn et knapt år...men senere vil han jo få en lillesøs/bror som han kan leke med.

 

Takk for gratulasjoner, kommer ikke til å si det til noen på en stund så godt å "snakke" med noen! Må bare fordøye våre følelser før alle skal si "Var det planlagt?"

 

HI

[Gjest]

Jeg må også si gratulerer, uansett om det er "feil" tid nå...

 

Et vennepar av meg hadde det på samme måte. Hadde prøvd i flere år å få barn, så tenkte at prevensjon, det er ikke nødvendig å stresse med. Men kroppen er slu... De har 18mnd mellom sine. Det er jo mange som syns det er kjempefint med to tette, så det tror jeg ikke du skal bekymre deg for. Jeg tenkte litt mer på det du skrev om helsen din. Tror det er viktig å snakke med lege og jordmor tidlig for å tilrettelegge så godt som mulig. Kanskje få bhg litt tidligere enn dere hadde tenkt, eller at far kan ta mer av permisjonen. Hva vet jeg.. Men prøve å ordne det sånn at du får tilstrekkelig med hvile.

 

Lykke til, man er uendelig mye sterkere enn man tror:)

[Anonym bruker]

Takk takk Vestlandske (vittig nick!). Alt går, det vet jeg. Og jeg kommer jo til å ha en helt annen ro med nr 2, har jo vært gjennom det meste med nr.1. Vi har håp om barnehageplass til neste år så vi får se om han starter ved 1 år kanskje.

 

Klemmer til deg

[jennifer]

GRATULERER

Jeg kjenner meg igjen!!!!

 

I August i fjor fant mannen min meg gråtende på badet,med en positiv test i hånden og ei nydelig lita tulle på 5mnd sovende i vogna si...

Jeg gråt fordi jeg viste at det da ble 2 tette, vi skulle jo ha flere barn....og jeg følte ikke at jeg kunne velge bort pga,det passer bedre om et år eller 2...

Vi hadde kjøpt tomt for over 1 million,skulle begynne å bygge i April.

Så derfor....vi har betalt på tomta hver mnd,utsatte husbyggingen til April 08.

 

Så her sitter jeg m hustegninger,mye lån,ei datter på 2 år over nyttår og en herlig liten krabat på 7 mnd!

Og jeg er så lykkelig....men det har vært tøffe tak til tider,ble et tøft svangerskap,men fikk barnehageplass da Snuppa var 1år,gikk da glipp av kontantstøtte( var da 7 mnd på vei)og følte veldig på det.

Men det var det lureste jeg har gjort for oss alle,hun hadde korte dager uten stress,og storkoste seg:)

 

Tøft er det til tider,men vi er så glad vi tok det valget.

 

Masse lykke til,har du noe familie rundt deg som event.kan avlaste litt?

 

 

Uansett så er det deres valg,og jeg er sikker på at dere gjør det som er best for dere:)

 

Begge mine har hatt kollik de første mnd,men det har jeg nesten glemt nå

[JuleMette-OverBekkenEtterGrøt]

Gratulerer!!! Dette kommer nok til å gå helt bra! Gi det en liten stund så blir nok mannen din glad også

 

 

Lykke til! Det ordner seg!

[SusieQ-Anna210707+Kasper090409]

Jeg vil ogsaa gjerne gratulere dere! Og oenske lykke til.

Hadde nok selv faatt sjokk om jeg ble gravid igjen naa (tulla er 4mnd), men samtidig, naa vet man hva det herlige resultatet blir, og da er det vel verdt det? Tenk hvor stor glede de to smaa vil faa av hverandre! Faar bare haape at dette svangerskapet blir enklere enn det forrige. Du skal se det gaar bra.

 

Masse lykke til og klemmer fra oss

 

 

[To tette og en badehette]

Hi her med nytt nick,-)

Veldig godt å lese andres erfaringer selv om det tar nok en stund til jeg kommer dit selv. Er vel i sjokk men er også litt deppa for er så mye endringer som må gjøres. Og det er tøft å måtte snakke med venninner, mor og arbeidsgiver uten å røpe nyheten. Min mor gjennomskuer meg alltid uansett hvor god "fasade" jeg tror jeg har. Huff, har mest lyst til å bare legge meg men må jo gjøre det til en fin dag for småtten.

 

Har allerede bestilt legetime for å bli henvist til nye undersøkelser av ryggen, 4 uker inn i svangerskap og den har allerede begynt å trøble seg. Det var vel sikkert tegn nr 1.

[Gjest]

Hei! Gratulerer så mye. Jeg ble også gravid ganske fort etter førstemann, det er 18mnd mellom mine. Jeg synes det kan være ganske slitsomt til tider, men mest av alt er det helt fantastisk=). Jeg ser allerede nå når minstemann er 6mnd at de har stor glede av hverandre.

Min andre fødsel var myyyyye lettere og bedre enn min første, var faktisk helt annerledes, så ikke sikkert du trenger bekymre deg for fødselen hvertfall.

Jeg ønsker deg all lykke fremover, du kommer hvertfall aldri til å angre!

[Anonym bruker]

Hei igjen! Vi har utvekslet litt i min tråd, jeg som kommer til å få 3 på 3 år. Skjønner godt at du er bekymret med tanke på helsa di, det slipper tross alt jeg å tenke på. Håper du har noen til å avlaste deg i ny og ne, for det er litt slitsomt å være gravid og ta seg av en liten i tillegg.

 

Jeg har jo litt erfaring med to forholdsvis tette. 21 mnd mellom mine to jenter, og det har gått veldig bra. Slitsomt i starten, men du er så mye roligere med nr. 2 enn med den første. Snuppa mi er jo også 8 mnd nå, og nå trøyer de seg faktisk på gulvet sammen i lengre perioder av gangen. Kjempegøy! Også vil dem jo bestandig ha noen å leke med og være sammen med i årene framover.

Sjokket er stort her enda også, og vi har også planer om å kjøpe hus i løpet av året så det passer jo ikke så bra sånn.

 

Likevel, jeg har så positive erfaringer med to tette fra før, så jeg ser faktisk ikke så mørkt på det med en til heller. Vil bare du skal vite at det er mange fordeler med å ha to tette!! Du kommer til å være veldig glad for det etterpå

[To tette og en badehette]

Hei hei, ja dette har vært en rar dag. Er bare lite motivert til et svangerskap til, og da tenker jeg ikke på sluttresultatet men altså 8 mnd til med vondt. Jeg tror også at det kommer til å bli en totalt annen hverdag med nr 2, kan jo kalle meg ganske så erfaren nå ,-) Og lillegutt som skal bli storebror har vært verdens snilleste lille gutt. Sover, spiser og smiler hele dagen.

 

Mannen min har ikke klart å diskutere dette ennå. Han har gått rundt med et litt grått ansiktsutrykk men har nå klappet og klemt meg noen ganger. Han er typen som trenger å fordøye det i fred og så kan vi prate. Så vi har avtalt at når sjokket har lagt seg så skal vi sitte oss ned ved stort spisebord, masse blanke ark og så skal vi få en styring på hvordan vi praktisk skal klare dette. Må nok selge leilighet tidligere enn vi trodde for egentlig hadde vi planlagt august men da skal jeg jo føde (wæææææh!)

 

Jeg har prøvd å tenke på det positive og en tanke er jo at det blir mye småbarn de neste årene og så vokser de til. Framfor å f.eks ha en 3-4åring og så plutselig få en baby i familien igjen. For vi har ikke tenkt på flere enn 2 så da skal det ordnes prevensjon ,-)

[Anonym bruker]

Jeg står også i fare for å bli gravid med nr 2 etter at gubben ikke hoppet ut av svingen for noen dager siden....Jeg tok angrepilla etter 45 timer men det er jo ikke sikkert at den virker heller da..noe jeg inderlig håper at den gjör for mini her er bare 3 mndr...Da blir det to VELDIG tette i så fall...

 

Men hvis ikke pilla virker så er det vel meninga at ungen blir födt og ingen vits i å ta sorgene på forskudd..

Ja det kommer til å bli töft, jeg vet ikke om kroppen min orker enda en graviditet så fort igjen, og jeg er veldig sliten.

Vi får se hva som skjer....

 

Lykke til iallefall:)

[Anonym bruker]

Vil først gratulere deg! Og så ønske deg masse lykke til!!!

 

Vi har hatt noen innlegg i tråden jeg startet her for en tid tilbake, begge som anonym. (Er jeg gravid tro?? het den vel.. noe i den retningen der)

 

Helsen din får jeg håpe overrasker deg veldig, sånn at den holder deg mest mulig frisk og sterk! Fødselen får du ordne deg samtaler om, for å kanskje komme over skrekken fra sist. Ellers er keisersnitt en fin ting!

Synes du har vært tøff som har tatt testen jeg da, enda ikke fått meg til å kjøpe den jeg! Var veldig inne på tanken i dag, men klokka løp fra meg så ble ikke noe av..... Men nå som du kommer og har testet positivt blir jeg bare enda mer nervøs, og spørs nok om ikke jeg skal prøve å få tatt en test snart selv.

 

 

Håper alt går bra med deg og mannen din!

[To tette og en badehette]

Hei,

 

Kan bare anbefale å ta testen ja, bedre enn å gå og tenke. Men nå har jeg lært meg til å stole ordentlig på kroppen min for den har jo egentlig gitt meg alle signaler jeg trengte.

 

Jeg håper kroppen min overrasker meg, sliter fremdeles med en rygg/fødselsskade og har allerede hatt gode samtaler rundt fødselen min på sykehuset. Hadde endelig lagt fødselen min bak meg følte jeg, må jo nesten bare le. Snakket med fødejordmor senest på torsdag, da sa hun "Du får ringe meg når du blir gravid he he". Og jeg lo nervøst...og kommer vel til å utsette den samtalen litt.

 

Mann og jeg har hatt en god prat i kveld og vi må tenke på det positive. Vi får et barn til (forhåpentligvis må jeg si siden vi har mistet før uke 12 tidligere), barna får gode lekekamerater i hverandre, jeg blir "ferdig" med barn og kan fortsette på karrieren min istedenfor 2 lange pauser, og vi blir ferdige med bleiebarn og kan kose oss med større barn. Det er nå ihvertfall disse tingene vi klamrer oss til for det er mer enn nok av negative ting, ingenting med barnet selvsagt men kjedelige praktiske ting som økonomi.

 

Lykke til med deg, håper dere får utfallet dere ønsker!

[Anonym bruker]

Godt å høre at dere har fått pratet om det!

 

Har selv to tette, og de vil få mye glede av hverandre! Det kan jeg love deg.. Men ja, det blir noen dager som er mer slitsomme enn andre. Men er det ikke sånn samme hva?? Dere vil få bleiene nå og slipper dem tidligere, enn at dere har dem nå og et opphold for så å få mere bleier igjen.. Mange positive ting en kan finne med to tette!

 

Jeg tør ikke helt å høre på tegnene jeg, prøver å overse dem litt.. For må jo ikke nødvendigvis å være noe!?!!

Om det i så fall skulle stemme så aner jeg ikke hvordan jeg reagerer, men jeg har jo kjent på tegnene en god stund.. Så har jo fordøyd det litt da, hvertfall mer enn hva mannen min har gjort. Har nevnt det for han, men det er nok et litt ømt punkt som han ikke vil snakke noe særlig om. For han skyver det bort med en gang det blir nevnt....

Så om det blir en positiv test på oss så kan det bli spennende hva han sier, for ikke å snakke om hva han ønsker at skal bli gjort. -abort eller beholde det?!

Tror det er noe av det som skremmer meg ang å ta en test, for hvordan vi skal løse det der etter.. For en del ting sier meg at jeg burde ta abort da, men jeg vet ikke om jeg klarer å leve med at jeg har tatt abort. Tror jeg vil føle meg utrolig tom, og at jeg har et barn for lite........

Får se om jeg får lurt meg selv til å kjøpe en testpinne i morgen, om ikke så er det snart tiden for ny menstrasjon.

[To tette og en badehette]

Huff, skjønner at du utsetter å ta testen for da starter jo alvoret.

Håper dere finner ut av en løsning dere begge kan leve med, jeg vet at jeg ikke kunne levd med abort. Mannen min tenkte ikke på det en gang men vi har diskutert det. Fant ut at det ville være totalt egoistisk, for kanskje det ikke passer akkurat i dette øyeblikk men hvem vet hva 8 mnd bringer. Kanskje vi får solgt leilighet for rekordpris, finner hus til rekordlav pris og han får en ny jobb med millionlønn? Ja ha ha man kan jo drømme men hvis bare halvparten av dette slår inn så passer det jo helt greit med en liten til. Og jeg har alltid tenkt at abort for meg er utenkelig, har jo ønsket barn såååå lenge så da må man nesten bare go with it. Men dette er oss og forstår godt at andre har et annet utgangspunkt.

 

Du får holde meg oppdatert, tenker på deg!

[Anonym bruker]

På en måte vil jeg så veldig gjerne få tatt den testen, er jo liksom for dumt og vente med det for lenge.. Men så er det en annen side som tar over og holder meg langt unna testen.

Samtidig er jeg litt redd for å gå inn på apoteket og handle.. Hva om jeg møter på noen kjente?? Da vil jeg jo ikke ha noe annet valg enn å fortelle...... Og det er noe jeg hvertfall ikke vil begynne med før jeg har fått tisset på pinnen!

Alle går jo rundt og sier " nå kommer det vel ikke flere unger?!" og "dere er vel ferdig med å få unger nå?!"

Mannen min slang fra seg en dag her også, (i perioden jeg skulle hatt mensen) at "ja, da blir det en tur inn på abortstua da..."

Samtidig som han sier sånn så tror jeg liksom ikke på at han virkelig mener det, men jeg er jo veldig redd for reaksjonen hans om det skulle bli en positiv test. Jeg selv vet ikke hva jeg skal tro, og det er veldig frustrerende!

 

Og som du sie så er det veldig vanskelig og ikke "røpe" noe når en snakker med sin mor og venner.

Ikke turt å si at jeg ikke har fått ordentlig mensen til mamma enda jeg....

 

Skal holde deg oppdatert! Glemmer ikke nicket ditt.. Så skal nok få skrevet hva svaret på testen blir da den dagen kommer!

 

 

Klemmer fra meg..