Er det noen som vet...

[Anonym bruker]

...om, dersom man er midt i barnefordeling, er det da ikke spesielt lurt å flytte til en annen kommune. Det er snakk om fra Oslo til Akershus. Nå heter det vel Oslo og Akershus, men man kan aldri vite. Det jeg egentlig lurer på, er om dersom jeg flytter 20 minutter unna og inn i Akershus, kan mor flytte til en annen kommune da, rett og slett fordi jeg har flyttet ut av kommunen? Dette er viktig for meg å vite 100%. Tenkte å ringe familievernkontoret i morgen, men greit med noen innspill likevel.

 

Takkåtakk

[Anonym bruker]

Hvor du flytter hen pleier ikke å ha så mye å si. Har man delt foreldre onsorg og foreldre ansvar så kan mor flytte hvor hun vil i norge men ikke til utlandet. det samme gjelder jo far. men ring og spør på familieverns kontoret. kan ofte lønne seg det. Lykke til

[:::) Frøken Velferdsrett]

nå vet jeg ikke noe om hva du eller mor krever i denne barnefordeligssaken.

 

men du kan ikke nekte mor og flytte,hun er er fritt menneske som bor i ett fritt land.

det du kan si er at barnet har det bedre om barnet slipper og bytte skole osv og derfor burde bo hos deg, men om du ikke bor i samme skolekrets så vil jo barnet alikevel bytte skole.

så da er jo den argumentasjonen litt tynn.

 

jeg ville ikke flyttet om jeg var deg.

 

hvorvitt man kan flytte så lenge det er en barnefordelignsak vet jeg egnetlig ikke, men tror ikke man kan flytte med barnet så lenge foreldrene fremdeles er uenige om samvære osv. men etter at den "tvisten" er løst kan mor flytte innenfor norges land, men du har rett til og få si din mening.

 

du må vise at du satser på barnet. og det viser du ikke med og flytte

[Anonym bruker]

Fritt land, fritt menneske...Har ikke nektet noen å flytte jeg, men la barnet bli hos meg davel, så kan mor flytte hvor hun vil. Men hvor smart er det, hvis mor flytter langt avgårde. Da mister jo barnet kontakten med mor, jeg vil si det er fryktelig synd for barnet. Barn trenger både mor og far. Satser på barnet, det er jo øyet som ser det da, hvis mor tar med seg barnet og flytter langt vekk fra fars bosted, satser vel ikke hun heller på barnet, eller tar jeg feil?

 

Flytter man fra leilighet til landlig område, med mye større muligheter for at barnet får kontakt med andre barn, samt marka +++, er det vel det som er å satse på barnet. Men det jo mitt øye som ser den da, ikke det frie mennesket i det frie landet...

 

Morn igjen...

 

 

[Anonym bruker]

Om du flytter under barnefordelingen så kan de slå negativt ut for deg. Barnet mister jo nærmiljøet sitt og vennene det har nå. 20 minutter unna er ikke langt for oss voksne som kan kjøre bil dit, men for et barn så blir det langt alikevel... (flyttet 5 km da jeg skulle begynne i barneskolen. Ikke langt, men mistet all kontakt med de vennene jeg hadde før jeg flyttet!)

 

tror det ville vært lurt å avvente flytting til saken er avgjort...

 

Har mor planer om å flytte langt vekk?

[:::) Frøken Velferdsrett]

selvsakt brude hun ikke flytte, og det burde ikke du heller. det idielle er at dere begge blir i skolekresten til barnet, har et fint sammarbeid og hjelper værandre. vi vet vel begge to at det idielle ikke altid er murlig og realisere.

 

om du flytter ut av skolekretsen har du ingen ting du skulle sakt om at mor flytter. du kan syns det er tirst/feil. men sånn er det. argumetet om marka kommer du nok kort med.

 

bli der du er, satt på barnet, i form av og la de være i sine vante omgivelser (sin vanlige skole, barnehage osv.)

 

jeg vet som sakt ikke hva dere krangeler om i denne saken, men jeg tror du vil tape på og flytte

[Anonym bruker]

å flytte innen oslo og akershus kan jo ikke være noe case...Jeg er alene med 2 barn, bor i akershus, far til nr 1 bor i oslo, far til nr. i akershus... Alikevel bor far nr 1 nærmere oss...

 

Har du ringt fam.kontoret å spurt?

[Anonym bruker]

Litt rar sak egentlig, men vi prøver vel å få det til, men flyttet fra hverandre. Etter det har vi faktisk hatt det kjempefint sammen. Ønsket er at vi skal bruke tid, få på plass saker å ting, så etterhvert kanskje bo sammen igjen. Men det er ikke bare bare det heller. Vi er fornuftige mennesker begge to, slik jeg ser det, og vi ønsker å skåne "småen" så godt som overhodet mulig. Nå bor vi i leilighet rett utenfor byen, hver vår. Jeg har snakket med mor om at jeg ønsker å flytte litt mer "landlig", mye fordi jeg vil det selv, men også for "småen". Hvis vi skal bo sammen igjen, ønsker ikke hun å flytte inn her igjen, og det er for lite hos henne. Derfor tenkte jeg å flytte ut av byen. Med andre ord så er vi enige om at dette kan virke bra, vi ser igjennom "alle scenarioer"... Men man kan alldri vite helt sikkert hvor våre veier fører, og det er da problemene begynner hvis det ikke går, tenker jeg...

 

Takk for all deltagelse.

 

HI

[Anonym bruker]

Ehh...HI her igjen.

Jeg har forsøkt å få tak i familivernkontoret i hele dag(fredag), men det var uten lykke. Prøver igjen mandag....

 

Mvh.

HI