blir trolig alene mor jeg nå:(

[Anonym bruker]

holder meg anonym foreløpig...

huff det er så uvirkelig...

[Anonym bruker]

Så trist! Vi er fler... Og det er mange som har klart dette før oss. sikkert en mager trøst, men likevel! Lykke til!

 

Hilsen en annen som også foreløpig er anonym

[Anonym bruker]

må være det verste jeg har vært med på...men det aller verste er at han ikke skjønner at det er på vei til å gå nedenom og hjem med oss...

[Anonym bruker]

Det var trist å høre. Lykke til. Du komme til å klare deg kjempe fint. Blir alltid vondt i begynnelsen, men det blir alltid bedre.

 

Høres veldig klisje aktig ut, men det er sant det.

[Anonym bruker]

Det er litt sånn her og. Han skjønner det nok... men jeg tror ikke han fatter hva det vil innebære.Og hvis eller når vi gjennomfører dette, er det for sent å angre.. Jeg har gitt han en siste sjanse til å ta seg sammen og prioritere meg og barna. Men det er mest jeg som er lei meg, enten går det ikke innpå han eller så skjønner han det ikke..

Bare jeg tenker på dette begynner jeg å grine. Har to barn hvor den minste er 1 måned. Vi burde vært i en helt annen situasjon nå..

[Gjest]

nå vet ikke jeg hvordan det er å bli alene, jeg har vært alene fra fødselen, men det ordner seg nok!!

 

lykke lykke til

[så var vi 4]

Ja det er uvirkelig helt til det skjer, men bare husk at det blir bedre med tiden

[Anonym bruker]

Jeg er i akkurat samme situasjon som deg... Blir nok alenemor ganske snart nå ja. Har gitt beskjed om hva som må skje hvis vi skal være sammen, men tviler på at han er villig til det!

[Singelmamma og banden]

Ser ut som om det er flere anonyme kommende alenemødre her, så sender dere alle en god klem og trøster med at selv om det er jævlig nå, så vil alt være mye mye bedre om ett års tid :-) Det er verst i forkant og mens det står på, men når først valget er tatt og man har flyttet fra hverandre, og begynner å leve egne liv igjen, da går det oppover igjen :-) Ønsker dere lykke til!