Angstanfall???

[Anonym bruker]

De siste nettene har jeg sovet dårlig. Har følt meg rar i kroppen. Ustabil puls og noe pusteproblemer. I går kveld sovnet jeg men våknet kort tid etter opp igjen. Da pustet jeg kraftig, skalv, tårene fosset, dobbletslag på hjertet og pustet veldig ustabilt.

 

Min mann prøvde å "klø"meg litt på ryggen, samt holde rundt meg uten at jeg følte at det hjalp. Det gikk over etter ca 10-15 min, men da ble jeg liggende våken en time før søvnen innhentet meg igjen.

 

I dag har jeg lurt på om det kan ha vært et slags angstanfall. Har ikke opplevd noe lignende før og har heller ikke hatt noen psykiske problemer.

 

Er det noen som har opplevd noe lignende?

[Gjest]

Kanskje det er en reaksjon på alt som skjer i og rundt deg om dagen? Man kan jo bli stresset og nervøs av mange nye ting som skjer, og det er vel få ting som forandrer deg mer enn å være gravid...

 

Dersom du er usikker og nervøs, ville jeg tatt det opp med jordmor eller lege. Ikke godt å gå rundt å ha det sånn! Uansett om det er fysisk eller psykisk!

[Anonym bruker]

Kan høres ut som noe sånt, men trenger ikke å være det. Selv har jeg tidligere slitt mye med angst, og for meg var det noe lignende, men ikke helt sånn. Jeg fikk sterkest anfall hvis jeg begynte å gråte for noe, eller følte meg presset. Da fikk jeg ikke puste (eller jeg pustet, men trodde det ikke selv) og begynte å hyperventilere. Jeg klarte ikke å holde meg oppreist, fordi jeg ikke "fikk puste" og tårene strømmet og ville ikke stoppe på lenge. Ofte tok det opptil 30 minutter før det roet seg igjen.

 

Det kan hende kroppen din prøver å få deg til å reagere på noe som du kanskje har opplevd som traumatisk tidligere, men som du på en måte har "lagt til side". Jeg vet ikke helt hvordan kroppen og psyken fungerer i forhold til hverandre, men ifølge ayurveda, som er en 5000 år gammel kinesisk legekunst, så husker kroppen alt som skjer, også med sinnet. I teorien skal det fungere sånn at hvis du la oss si 20.november et år opplevde noe veldig vondt, så husker kroppen dette, og hver 20. november vil du være lei deg "uten grunn" etterpå, hvis du ikke bearbeider det vonde som skjedde.

 

Kan jo hende kroppen prøver å få deg til å bearbeide noe "gammelt rusk" nå før du skal bli mamma...? Eller så kan det jo være noe helt annet også, så klart, bare en tanke som slo meg...