Hvordan forholder vennene dine seg til babyen din? (litt langt)

[Anonym bruker]

...jeg må bare spørre, for nå har jeg nettopp hatt besøk av et par venninner, og jeg kjenner jeg blir litt stresset av dem, rett og slett. De har så mange meninger; om hva barnet skal hete, hvilke klær babyen skal ha på seg, hvordan h*n kommer til å se ut osv. I tillegg så "krever" de å få komme på besøk på sykehuset med EN gang, og alle forventer tydeligvis å få komme i dåpen, enda vi skal holde den i en annen by. Det er liksom ikke spørsmål heller, det er mer sånn; "åhh, du må gi beskjed med en gang babyen har kommet - så skal vi stå på utsiden!!" og "jeg krever å få komme i dåpen, hvis ikke blir jeg fornærmet..." Kjenner jeg blir helt stresset av det!

Hun ene har til og med sagt at babyen vår kommer til å bli så utrolig bortskjemt, for hun kommer til å bruke opp alle pengene sine på klær og utstyr til h*n!! Er ikke det litt drøyt?!

 

Jeg skjønner at de bare er stolte og gleder seg...jeg er, som dere kanskje skjønner, førstemann ut i vår "gjeng". Men hva skjedde med normal høflighet? Hadde de spurt på en normal måte, så hadde det også vært lettere å si at vi vil ha tiden på sykehuset sammen med familie - og at vi gir beskjed når vi føler oss klare for annet besøk. Men det er liksom ikke spørsmål en gang.. Og hva gjelder gaver, så setter jeg selvfølgelig veldig stor pris på dem - men jeg vil ikke at andre skal stå for mesteparten av babys klær og utstyr, det er vel vår jobb som foreldre?

 

Huff, ble langt dette..men kjenner jeg blir stresset og irritert når de holder på sånn. Er nesten så jeg føler at de er de aller aller siste jeg vil gi beskjed til når babyen har kommet... Hmpfr...

 

Er det jeg som er sær og overreagerer?

[Maria8]

Hehe.. Det er nok sånn å være først, vær glad de bryr seg.. Jeg skal ha nummer en og min venninne nr 3. Nyhetsverdien rundt min er STOR og alle er interessert i den minste ting. Mens venninnen min er kjempelei seg for at folk knapt gidder å spørre hvordan hun har det. Hun har jo gjort det før, så det er ikke så interessant for dem.

[Gjest]

Tenker at siden det er dere som er først ut i gjengen deres, blir det litt ekstra pes rundt dette.

 

I vår gjeng har det rast på med små de siste årene, det har virket som om det er litt smittsomt. Vi har derfor ikke vært "alene" om å vente barn, så oppmerksomheten har blitt litt mer generell, og om hvordan vi har opplevd svangerskap og fødsel osv...

 

Jeg kan forstå venninnene dine, de er sikkert kjempespent på babyen din. Når man er først ut blir oppmerksomheten stor, og det kan være deres måte å si at de er spent på dine vegne. Men jeg kan godt forstå at det kan virke litt påtrengende også.

 

Jeg ville vært litt overbærende, ikke tatt alt helt på alvor (jeg regner ikke med at de blakker seg på stuff til din baby), og sett litt an hvordan det blir når den lille faktisk kommer. Men du kan godt sette litt grenser også. Si litt pent i fra at tiden på sykehuset vil dere gjerne være bare dere, for å bli kjent med den nye lille osv. Det er vanskelig å vite nå hvordan tiden etterpå blir, så jeg ville sagt at dere ønsker å legge opp løpet etterhvert som tiden er der. Dette er noe de fleste forstår, særlig dersom du sier at du er litt usikker i forhold til den første tiden, og at dere vil trenge litt tid.

 

Dette er tross alt deres opplevelse og deres barn, ikke alle vennene sin.

[Anonym bruker]

Enig med Maria at vi skal være glad for oppmerksomhet, men blir det for mye så er det bare å bite tenner sammen å si fra om hvordan du vil ha det. Vet det er kjipt, men bedre enn å gå å irritere seg. Vi skal kun være en dag på føden om alt går som det skal og har egentlig lyst til å boikotte alt av besøk pga den korte tia. Husk at du blir sliten av fødselen og i tillegg så tenker jeg at jeg og barnefar vil ha mest mulig av den første dagen/ dagene med den nyfødte uten for mye mas og kjas. Har også fått kommentarer om venninner som blir skuffet om de ikke blir bedt i dåp. Jeg ser for meg bare nærmeste familie og minst mulig styr. Lenge til dåp, har kanskje roet seg litt til da, men det er jo bare å si som det er at det f.eks bare skal være familie. Har forøvrig aldri hørt om en dåp der alt av venner land og strand er invitert..

 

Nei, stå på ditt og si som det er, og hvordan DU/ DERE vil ha det! Ikke vær redd for venners reaksjoner, de forstår deg nok veldig godt bare du legger saken frem på en ordentlig måte:)