ikke redd fødsel..

[Anonym bruker]

men har begynt å tenke: enn om jeg ikke greier det, at det blir så sjokk og vondt for meg at jeg ikke klarer å føde. merker jordmor at det blir for masse for meg?

jeg er ikke redd for å prate om det, men så vil jeg ikke prate så mye om det heller, for da er jeg redd for at jeg låser meg på den tanken. jeg gleder meg jo til fødselen. er nysgjerrig på hvordan det kjennes, bare litt nervøs for at jeg kanskje ikke greier det. enn om jeg ikke er sterk nok? jeg har jo ikke trent på mange år, enn om jeg ikke klarer å roe pusten osv.

[mizz25]

Heisann =) æ e nu påvei med min tredje,å har tenkt det samme hver gang,vil æ klar det osv... Men tru mæ,det gjør du =) helt utrulig kor sterk vi blir når vi e oppi det. Men kan jo sørg for hvile å mye søvn i tida før terminen så du e litt opplagt =) Lykke til!!

[Slalotte]

Føler med deg.. Jeg liker egentlig ikke å høre om fødsler for jeg vil bare ta det på sparket for er redd jeg kommer til å få fødsels angst.. Også tenker jeg sånn, jeg blir bare sliten av å gå opp trappa også å snu meg i senga, åssen kan jeg klare meg igjennom en fødsel da.. men sambo har klart å roe meg ned med at edrenalin sjokket tar over og det at man gleder seg så fælt til at det er over at man ikke tenker på hvor sliten man blir..

[Anonym bruker]

trappene ja.. uff

bor vell og merke i 5 etg uten heis, men de kan ta knekken på meg på en dårlig dag

jeg satt lenge å tenkte igår, hva tenker man når det plutselig ligger en baby på brystet. det må være helt ubeskrivelig. vi får tenke på det, for det kommer til å være en merkelig følelse, en GOD merkelig følelse. hehe, i det siste har jeg tenkt; hva skal jeg si når han ligger der, halloo hehe.. jeg tenker så mye rart.

[mizz25]

Du over: du sir nok ikke så mye når ungen ligg oppå dæ,blir nok kanskje å gråte litt,se,se,se osv... =) skjer så mye akkurat da,så stort =)

[Icedancer]

Fikk litt sånne rare tanker selv også, men greide igrunnen overbevise meg selv med at når en ser på alle de som har greid det før oss, hvorfor i all verden skulle ikke vi klare det like bra. Da fødselen kom kunne jeg ikke annet enn å glede meg, selv om det ble litt smerter under pressriene. Jordmødrene og legen bare lo av meg mellom riene. "Du bare smiler du" sa de. Jeg følte det var lik før gliset gikk helt rundt, helt ukontrollert og ikke fordi jeg var nervøs, men fryktelig ivrig etter å få se babyen min.