Livredd for å føde...

[Nickie_og_GuttaBoyZ]

Jeg er virkelig spent og klar for et nytt barn. Jeg gleder meg til å bli kjent med han, og vise han verden, men jeg er livredd fødselen. så redd at jeg blir uvell av å tenke på det. Grunnen er enkel, første gang jeg fødte var helt grusom. ble satt igang på en fredag, totalt umoden, og gikk med maserier til lørdagskveld før riene trådte til. riene hadde jeg helt til mandag, og jeg kom aldri lengre i åpningen enn 3 cm. hodet bare sto å stanget og ville ikke ned. så ble hjertelyden hans ustabil, og jeg ble hastet avgårde i løpende seng til operasjonssalen, og lagt rett i narkose. ut måtte han... voknet opp med blodige hender og skjønte ikke hvor jeg var.... masse ledninger og styr... lå på overvåkningen. Fikk jo se gutten min etter 2 timer, men sliter utrolig etter ks og fødselsforløpet.

 

Så nå begynner det å nærme seg.... Ser folk skriver om at de er så utolmodige og vil ha fødselen igang, men jeg vil faktisk ikke med lilletåa mi engang. jeg er LIVREDD! var hos jordmor på sykehuset i går, og måtte da gå forbi føden. magen min vred seg som en mark, og jeg fikk nervøs mage.... akkurat som om jeg skulle inn dit der og da nesten. klarte ikke se på døra... hjertet hoppet vilt og jeg måtte bare stå med ryggen til.

jeg trodde at ettervert som jeg ble tung og ting ble vondt, at jeg kom til å bli lei, og ønske en vonde forran en annen, men neida... sliter med bekkenet, og klarer såvidt komme meg opp av senga om natta, men jeg går heller slik enn å måtte føde altså....

og nå tenker dere at jeg burde ha planlagt ks.... Men jeg er faktisk mye mer redd for ks enn for fødsel utrolig nok. Så den utveien ønsker jeg ikke....

 

hva i huleste gjør jeg da? jeg kommer meg ikke videre, og det blir bare værre og værre! nå er det jo bare 27 dager igjen, og jeg burde være klar...

 

andre med angst?? hva gjør dere for å hjelpe dere selv?

 

æsj dette er grusomt ekkelt :-(

[quicksilver]

Uff da,høres veldig slitsomt ut.Jeg har født 4 barn og hadde 4 veldig

forskjelige fødsler. Har du snakket med jordmor om redselen din?

Du kan også kontakte føeavdelingen du tilhører,fortelle om angsten

din,har du gått igjenom din forige fødsel med jordmor?ta kontakt med de,oftegodt å få det ut.

 

Lykke til.

[Mamma til snart 4]

off stakker deg;( ikke kjekt i det hele tatt, født for første gang selv for 5 uker siden, jeg gikk også med 56 timer med maserier/modningsrier før jeg klarte å få til 4 cm. . men jeg fødte selv da, det hele er glemt nå. .

 

snakk med JM, husk at ingen er like går nok kjempe bra denne gangen skal du se, må ikke grue deg, å fø er ikke vondt i det hele tatt, kun riene som er ubehagelige. det du opplevde førstegang er jo ikke standard prosedyre, så denne gangen får du nok en bedre opplevelse. .

 

hadde selv helt skrekk, men det gjaldt alt innen sykehus da, svimte av bare av tanken, noe jeg har gjort i alle år, men når jeg ble gravid forsvant skrekken, så det blir nok flere barn ja;)

 

men du kan jo be JM om å sjekke bekkenet ditt at alt går strålende denne gang. . masse lykke til vertfall;)

[cowboylaila]

Jeg tror du må snakke masse om dette! Snakk deg blå til alt av helsepersonell!! Fortell hva du er redd for, hvorfor, hvordan... Gå gjennom det du opplevde sist gang på gang. Gråt og bær deg og få det ut!

 

Det er veldig viktig at føden vet at du har fødselsangst på forhånd slik at de kan være forberedt og kanskje oppbemanne den dagen du skal føde. Kanskje du vil ha epidural for å lettere kunne slappe av? Har hørt at jordmødre anbefaler det til jenter med fødselsangst. Når kroppen spenner seg pga. redsel kan riene bli verre fordi musklene ikke får gjort jobben sin skikkelig. Da kan epidural hjelpe..

 

Ellers så må du stole på kroppen din! Du må stole på at du kan føde og la livmora jobbe ut barnet ditt. Riesmerten er ikke farlig, stikk motsatt fra all annen smerte vi er vant til å kjenne på kroppen.

Tror du kan ha nytte av å gjøre avspenningsøvelser og pusteøvelser før fødselen slik at du kan prøve dette på fødestua.

 

Stol også på personalet. Ingen vil deg vondt, og alle vil at både mor og barn skal komme best mulig ut av det. Man gambler aldri med fødsler, synes det du opplevde sist illusterer det ganske bra. Det var jo tross alt bra at det gikk så fort selv om du sitter igjen med skrekken! Du var i trygge hender. At du hadde blod på henderne kommer sikkert bare av stikk etter venefloner som du fikk før du ble lagt i narkose. Ledningene må jo bare være der for at du skal bli overvåka.

 

Dette går bra skal du se!!! Men du må jobbe med deg selv og søk hjelp hos fagfolk!! Finnes psykologer og jordmødre som er spesialister på fødselsangst. Det er jo verd et forsøk.

 

Masse lykke til!!!

[Maigullet]

Ble selv satt igang som førstegangsfødende da jeg var umoden. -Det var helt jævlig!! Vannet gikk, og dryppet ga vonde intense, men ueffektive rier. Heldigvis tok de ned dryppet og lot meg få "hvile" med egne svakere rier, og da morgenen kom var jeg moden. Det var en helt annen opplevelse å få drypp da,- for da ble det jo fremgang!

 

Neste fødsel startet med at vannet gikk, men ingen rier kom. Da de endelig kom ga de seg igjen - så da ble det drypp da også. - Og da gikk det fort! Det jeg vil frem til er at dersom du er moden, er det en helt annen ting enn om du ikke er det!

 

Ettersom hodet bare sto og stanget forrige gang regner jeg med at det sto feil innstilt i forhold til fødselskanalen? ( - hvis det var bekkenet som var for trangt ville de vel ønsket ks nå også?) Hver fødsel er ulik, så du må prøve å starte med blanke ark. Dersom du er moden denne gangen, og barnet ligger riktig kan det jo bli en helt annen fødselsopplevelse:)

 

Skjønner godt at du gruer deg. Min forrige fødsel holdt også på å gå galt,- da hjertelyden hans falt veldig. Fødestua ble fylt opp av folk, og legen "daska" på magen min for å få en ny ri. Heldigvis klarte jeg å få han ut på tre press, og da var han blå med navlestrengen rundt halsen. Tenker innimellom på hvordan det ville gått om det hadde vært min første fødsel, -for da presset jeg i en time... Etterpå ble magen min like stor igjen- stoppet ikke å blø inni livmora, og det ble vel mye dramatikk. Dette tenker jeg selvsagt på nå når fødselen nærmer seg, men jeg tenker at dette er en helt ny fødsel, jeg starter med blanke ark, -også vet jeg at jeg får ei sprøyte etterpå slik at livmora skal trekke seg sammen ordenlig.

 

Dette går nok bra skal du se!

Masse lykke til!!

 

 

[hm hm]

Huff, jeg har det slik jeg også - men bare 1 uke igjen til termin... Ene sekundet så håper jeg fødselen starter nå slik at jeg slipper å gå rundt med denne angsten mer, og i andre sekundet så håper jeg at det er leeenge til...

Endte ikke med keisersnitt hos meg sist, men det var vel det jeg fryktet som verst når han ikke kom ut før etter utallige forsøk med vakum. Så derfor ønsker ikke jeg heller ks.

Jeg har snakket mye med jordmor om dette nå i det siste og hun sendte meg til samtale på føde. Syns det hjalp litt når jeg akkurat hadde vært der, men nå når det nærmer seg så hjelper det ikke likevel... Har hatt noen ekstra kontroller på sykehuset de siste dagen pga fostervannsmengden osv, og da kjenner jeg at det vrenger seg i magen....

 

Jeg prøvde å snakke litt med de om det i dag, men jeg føler at de bagatelliserer veldig. Så det jeg kommer til å gjøre er å prøve å skrive ned (det har jeg sagt i 1 mnd at jeg skal gjøre) at jeg er redd, at jeg har store problemer med å "miste kontrollen" slik jeg følte at jeg gjorde sist, at de må forklare og fortelle og for all del ikke bagatellisere.

 

Jeg opplevde akkurat som sirh over her store blødninger etter fødsel pga at livmora ikke trakk seg sammen, men da vet de ihvertfall denne gangen at jeg er post partum bløder, og da setter de en sprøyte rett etter barnet er ute.

 

Tror ihvertfall det er lurt om du snakker med dem, eller skriver ned, det føles tryggere når de vet om hvor redd du er - kanskje? Vet ikke om så gode råd, men liker ikke at alle sier "det er garantert lettere 2. gang", for det vet de slettes ikke! Men det er lov å håpe! Lykke til:)