Gjest Skrevet 22. november 2007 #1 Skrevet 22. november 2007 Sliter så sinnsykt med gamle traumer. Jeg bodde sammen med en mann som mishandlet meg. Hver dag slo han meg, torturerte meg, mishandlet meg. Han stengte meg inne i leiligheten, nektet meg å ha venner, nektet meg å se andre. og dum som jeg var trodde jeg at jeg fortjente det. det var jo det han fortalte meg. det var min feil, jeg fortjente ikke bedre, jeg var ikke verdt en dritt. Han drakk også, og da ble ting verre. han bandt meg fast til en stol mens jeg måtte se på at han skadet seg selv. Og så sa han at det var JEG som skadet han. det var jo jeg som hadde hilst på naboen, snakket med andre mennesker, glemt å vaske opp. En gang stengte han meg ute i bare t-skjorte midt på vinteren. der måtte jeg sitte hele kvelden, mens han passet på så jeg ikke skulle stikke av. En annen gang tvingte han meg til å ta 4 ecstasytabletter, og så banket han meg etterpå. den følelsen der var helt jævlig. å bli banket når man er neddopet og ikke klarer å gjøre noenting... han pleide å voldta meg også, mens jeg sov og han var full. Knuste ruter, kastet kniver etter meg, slo meg med dusjhodet. Og det var ingen som reagerte engang. han var jo så snill, trodde alle. det var jo bare et spill da... jeg hadde masse fravær på skolen, kunne jo ikke gå ut sånn som jeg så ut. det eneste jeg fikk var kjeft. ingen som spurte om noe var galt. en gang ringte jeg politiet. de brydde seg ikke. jeg gikk ned 10 kg på 2 måneder, og så ut som en stilk. ingen som så dette heller. jeg fortalte fastlegen min om det til slutt. fikk henvisning til psykolog og beskjed om å komme meg bort. for det er jo enkelt... Det er mange som sier at det er kvinnene som er dumme som ikke bare stikker av, men det er ikke så lett. Når man ikke har penger, når mobilen din blir kontrollert, når du bor langt borte fra alle venner og familie, når du er livredd, når du tror det er din egen feil og at ingen i hele verden bryr seg, da er det ikke så lett å stikke av. Når den personen som mishandler deg er den eneste personen du har i hele verden, ja da tror du at det er sånn livet er, og at det ikke finnes noen muligheter. Jeg skjønner nå at jeg burde kommet meg bort tidligere, men det hjelper ikke. Skammen er der enda. Jeg kommer aldri til å stole helt og fullt på en mann igjen... takk for at du ville lese, måtte bare få dette her ned...
Himmel og hav Skrevet 22. november 2007 #2 Skrevet 22. november 2007 Så sterk du er som har kommet deg bort. Det står det respekt av. Skammen er hans, ikke din. han har brukt terror mot deg for å få deg til å bli. selv soldater som har trent i årevis knekker under isolasjon og hjernevask. Vær stolt av deg selv som kom deg bort! Jeg er stolt av deg! *stor klem*
På vei igjen <3 Skrevet 22. november 2007 #3 Skrevet 22. november 2007 Så grusomt! Jeg skjønner ikke hvordan noen kan oppføre seg sånn mot andre mennesker! Stakkars deg! Hvor lenge bodde du med denne mannen, og hva gjorde at du tilslutt kom deg unna? Sender deg en stoor klem
d",)~^~^~ Skrevet 22. november 2007 #4 Skrevet 22. november 2007 Unnskyld at jeg sier det, men jeg håper du klarer å stole på den mannen du bor sammen med i dag. Siden dere har et barn sammen er det viktig at du tar ansvar for å bearbeide disse traumene, slik at livet kan gå videre og barnet ditt ikke risikerer å måtte lide for at mamma`n hennes var syk.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå