Er det ingen som ser hvor vondt jeg har det?

[Gjest]

Livet mitt går i stykker, og det er så vondt...Ingen vet hvor mye jeg savner han, savner måten han kunne fortelle meg hvor mye han elsket meg ved å bare gi meg det spesielle blikket.

Tiden vi hadde det så fint, og det eneste som eksisterte var familien vår.

 

Jeg trodde virkelig dette skulle vare, jeg trodde vi kunne klare alt sammen. Uansett hva som skjedde, så visste jeg akkurat hvor jeg hadde han. Han kjenner meg bedre enn noen andre, og lille meg var nok til å gjøre han lykkelig. Den gang...

 

Nå er alt bare vondt, og smellen har virkelig kommet. Jeg er psykisk sterk, det har jeg alltid vært, men har likevel aldri vært redd for å vise følelsene mine. Før nå.

 

Vi hadde alt vi trengte, nå mangler jeg noe vesentlig...

 

 

[LisaColli]

hva har skjedd?

[Gjest]

ja, det lurer jeg også på? håper det vil ordne seg for deg!

Trøsteklem fra meg:)

[*Molly mus*]

Hva har skjedd?

Trøsteklem..

[Gjest]

Det har vært slutt mellom oss i ca 2 mnd, litt frem og tilbake før det ble definitivt...Han flyttet ut, og vi har vært venner etter det. Jeg er så glad i han, at jeg har trodd hele veien at vi fant ut av dette. Han er den jeg har støttet meg til når dette har blitt litt for tungt for meg...

 

Nå har jeg fått vite at han har funnet noen andre, som helt sikkert får de blikkene som jeg så sårt trenger. Armkroken hans når verden går imot meg. Kjærligheten hans. Det tar knekken på meg. Jeg er så sjalu at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. I morgen må jeg gå på jobb og late som at alt i hele verden er perfekt. Jeg må være blid og høflig mot alle som er innom, samtidig som verden min raser sammen. Det blir bare for mye.

[LisaColli]

huff da.. hadde nok følt det på samme måten om sambo hadde gått fra meg:( så urettferdig da! og funnet seg ny dame? herregud..stakkars deg nå

 

stoooooooor trøsteklem!!

[Gjest]

så trist å høre!!du har det nok ikke lett nå nei!!uff..hadde det vært noe jeg kunne gjort så ting ordnet seg for deg skulle jeg ha gjort det!håper du har gode venner og familie som støtter deg!!og vist de ikke ser at du har det vondt så prøv og fortell de hvordan du har det. det å miste sin elskede er en forferdelig smerte!!Håper virkelig ting ordner seg for deg!!!

 

 

mange trøsteklemmer til deg

[Gjest]

Takk alle sammen...

 

Ja, jeg har venner og familie som støtter meg, men de vet ikke hvor mye jeg savner han. De vet ikke hvor vondt det er for meg, og innerst inne så vil jeg ikke at de skal vite det, samtidig som jeg vil at de skal vite det. Ikke så lett. Jeg vil ikke at de skal synes synd på meg, jeg vil bare ha kjæresten min tilbake...

 

Ting kommer til å ordne seg, jeg vet jo det, men skulle aller helst sluppet dette. Sjalusien spiser meg opp, og jeg klarer ikke å tenke rasjonelt lenger. Jeg skulle gitt mye for å bare ha vært litt mindre glad i han. Hadde hjulpet litt på det.

[Gjest]

Lykke til hvertfall!

[Gjest]

Takk...

[StorkeMammaen]

Sender en trøsteklem til deg.

Det er den største sorgen av alle.

Om du føler det blir for mye for deg å takle jobben, så er det fullt mulig å få sykemelding. Noen trenger det for å komme seg litt ovenpå, men andre trenger den forpliktelsen å måtte komme på jobb for å komme seg gjennom sorgen.

Lykke til..

[Lenemor-mammaen til mikael]

Huff, så leit å lese

Godt å høre at du har et godt støtteapparat rundt deg, men kanskje det ville vært lettere for deg, om du fortalte dine nærmeste om hvordan du følte det?

at du fortsatt elsker han, savner han og trenger han?

 

Skjønner godt at du er sjalu, det er en vond følelse du går og bærer på nå,

og sånn skal det ikke være.

Det er godt at dere er gode venner, men skjønner at du gjerne ønsker det samme gamle.

 

Jeg ville ha kontaktet legen, og hørt om muligheten for en liten sykemelding, for å komme deg litt ovenpå igjen.

det tror jeg du har godt av.

 

jeg håper så inderlig for din del, at dere finner tilbake til hverandre etterhvert.

det høres ut som om du har funnet mannen i ditt liv,

ikke gi han opp enda!

[Northernlights]

Uff..sender en diger og varm klem!

Vet bare så altfor godt hvor vondt det der er. Selv om det er mange år siden jeg hadde det så vondt etter samlivsbrudd,så husker jeg det veldig godt.

 

Jeg måtte sykmelde meg et par uker den gangen. Kanskje du må gå til det skrittet også?

 

Håper du snart ser en blåere himmel!

 

 

[Gjest]

Takker for svar alle

 

Jeg kunne sikkert fått sykemelding i noen dager, men så er det den dumme pliktfølelsen da. Fikk ny jobb i sommer, en jobb som jeg trives så godt i. Det er på en butikk, og jeg vet at dersom jeg blir sykemeldt så blir det enda mer jobbing på de andre ettersom julehandelen nå har startet.

 

Er så kvalm nå at jeg garantert kommer til å kaste opp på tur til barnehagen...I tillegg vet jeg at når ungene har lagt seg i kveld så kommer de dumme tårene og følelsene igjen. Kollegaene mine (de er alle menn) vet nesten alt om min situasjon, og de støtter meg så mye de kan ved å holde humøret mitt oppe. Så er nesten litt terapi å være sammen med andre voksne folk som bare vil mitt beste...

 

Hun nye er 19 år... Jeg har ingenting å stille opp med mot henne. Jeg er 30 år, har født to barn og er sikkert gammel og kjedelig i hans øyne. Kan ikke gi ham samme spenning som hun helt sikkert gjør.

Tar knekken på meg disse tankene...

 

Jeg vet at jeg kommer meg gjennom dette, jeg vet jeg er sterk nok til å takle det men akkurat nå gjør det så jævlig vondt...

 

Tusen tusen takk alle sammen, av hele mitt hjerte, for at dere forstår...

 

Ønsker dere alle en strålende dag

 

 

[3b@rnsmor-30*]

uff da... sender deg en stoooor trøsteklem!!!

[mayaya]

Det var hans tap, å bytte deg mot en tenåring.. Makan.

 

Men du?

 

Sender en stor KLEM og håper at dagen blir bra!

[Gjest]

For han er det nok ikke store greia å miste meg, verre når det kommer til ungene. Ikke for at han har mistet de i den forstand, men ting blir annerledes uansett hvordan vi fordeler samværet. Han har det ikke bra, det vet jeg, fordi ungene er alt for han.

 

Jeg ba han si til meg i går at han ikke hadde noe tro på at det kom til å bli oss igjen, men det kunne han ikke si... Jeg vil så gjerne gå videre, dersom det ikke har noe hensikt å "vente" på han men det kunne han ikke hjelpe meg med. Det gjør meg så sint, samtidig som det gjør meg veldig trist for hvis han ikke kan si det så betyr det at han fortsatt har følelser for meg, men vil ikke gjøre noe med det...

 

Nå er det snart på tide med glad-maske på, og følelser i vakuum til jeg har fått lagt ungene i kveld.

 

Klemmer til alle fra det vinterlige nord

[3skatter]

huff. trøsteklem til deg

[Gjest]

Tusen takk...

[Mamma til snart 3 <3]

Uff da. det var trist å høre Sender deg en stor trøsteklem jeg..

[Gjest]

Jeg ble nødt til å skrive til deg: Ikke vent på han! Kjære deg, ikke gjør det! Du ønsker avklaring og klarhet i situasjonen, det bør du få. Jeg vet hva jeg snakker om. Klarhet trenger du, det er dette uklare som kan spise opp en stakkar. Jeg blir og sint av å lese at han ikke vet..faen heller..sender deg en pm.

Klem