Alzheimer

[mettings]

ja, da er det påvist det vi har lurt på lenge. Mamma har fått alzheimer. På en måte er det godt å få en diagnose på de tingene vi har sett, men samtidig er det vanskelig. Så at hun begynte å bli verre, men samtidig er hun seg selv. Hun bor alene, og det er vanskelig å følge opp hvordan hun fungerer i dagliglivet siden vi ikke er der hver dag. Etter alle testene som har blitt gjort, viser det seg at hun er mye dårligere enn vi har trodd. Legen tok fra henne førerkortet på stedet.

 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke og hva jeg skal gjøre. Akkurat nå er mamma sint og såret. Hun mener selv hun er frisk som en loppe. Det er da ikke noe galt med henne! Dermed nekter hun å ta medisiner og få hjelp i hverdagen.

 

Noen her inne som har opplevd dette, og som kanskje har noen gode råd på veien?

Skal snakke med sosionomen på sykehuset til uken, for å få hjelp til hvordan vi skal få mamma til å innse at hun trenger hjelp.

 

ÅÅÅÅÅHHH; jeg er så sliten og lei av alt som er rundt meg.! Skulle så gjerne hatt litt ro og hygge rundt familien og ikke minst besteforeldre som kan stille opp for barna.

Pappa er død, og svigerforeldre i England.

[hit og dit]

Forstår godt at du opplever det som vanskelig. Det er tøft å sjå på sine nære bli sjuke og særlig en sjukdom av denne typen. Eg har jobba på ein avdeling for demente, og forstår så inderlig godt at dette er vanskelig å sjå på for pårørande. Eg kan nok ikkje gje deg nokre råd, men kanskje ein varm tanke seint i kvelden =)

[Gjest]

Huff så trist. Det må være en utrolig hjelpesløs situasjon for dere... Jobber blandt annet med mennesker med alzheimer diagnose, er sykepleier. Om jeg skal gi deg et godt råd så la de "profesjonelle" ta seg av sykdomspraten og heller vær der for henne som en støttende datter. Du kan sende med en PM hvis du lurer på noe. Ellers er det beste rådet jeg kan gi deg er å ta vare på deg selv midt oppi alt dette, og ikke ta for mye ansvar på dine skuldre.. da risikerer du bare å bli utbrent. Prøv, selv om det kan føles kynisk...