alzheimer

[mettings]

ja, da er det påvist det vi har lurt på lenge. Mamma har fått alzheimer. På en måte er det godt å få en diagnose på de tingene vi har sett, men samtidig er det vanskelig. Så at hun begynte å bli verre, men samtidig er hun seg selv. Hun bor alene, og det er vanskelig å følge opp hvordan hun fungerer i dagliglivet siden vi ikke er der hver dag. Etter alle testene som har blitt gjort, viser det seg at hun er mye dårligere enn vi har trodd. Legen tok fra henne førerkortet på stedet.

 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke og hva jeg skal gjøre. Akkurat nå er mamma sint og såret. Hun mener selv hun er frisk som en loppe. Det er da ikke noe galt med henne! Dermed nekter hun å ta medisiner og få hjelp i hverdagen.

 

Noen her inne som har opplevd dette, og som kanskje har noen gode råd på veien?

Skal snakke med sosionomen på sykehuset til uken, for å få hjelp til hvordan vi skal få mamma til å innse at hun trenger hjelp.

 

ÅÅÅÅÅHHH; jeg er så sliten og lei av alt som er rundt meg.! Skulle så gjerne hatt litt ro og hygge rundt familien og ikke minst besteforeldre som kan stille opp for barna.

Pappa er død, og svigerforeldre i England.

 

 

[Reveenka]

Hei!

Har ingen egne erfaringer med dette, men skjønner at det er en lei situasjon dere er i. Dersom du bor i nærheten av Romerike, vet jeg at der skal det finnes en pårørendeforening for pårørende til pasienter med alsheimer(mangler settknappen...), tror de holder til i Skedsmo kommune.

Håper dere kan få til en løsning som gjør at både hun og dere kan leve med sykdommen.

[phantomet]

Jeg har desverre ikke noen gode råd å komme med. Men kjenner godt fortvilelsen din. Vi har mine svigerforeldre boende i nabohuset, og min svigermor har fått samme diagnose som din mor.

Desverre har ikke legen tatt fra henne førerkortet, noe som er til enorm bekymring for alle rundt henne utenom hennes ektefelle...

Jeg vet at det finnes flere støttegrupper rundt omkring, der det er mulig å søke råd, veiledning og tips. Det er jo slik med dennne sykdommen at de som rammes er umulige å forholde seg til så lenge de har klare øyeblikk, og nekter å se sannheten i øynene, og som har lett for å utrykke sinne og mistro når de skjønner at ting sklir ut...

 

Vi har nettopp vært og sjekket hva svigermor driver med nå, for svigerfar er ute og kjører, og ringte bekymret fordi hun var veldig stresset da han dro og nå ikke svarte på telefon...heldigvis var alt greit, selv om hun surrer veldig.

 

Det er en stor påkjenning for omgivelsene når diagnosen Alzheimer ligger på bordet. Det er sorg, frykt og forvirring som preger hverdagen, og å finne den beste måten å hjelpe er vanskelig. Særlig i begynnelsen før behovene melder seg tydeligere...

 

Jeg ønsker deg lykke lykke til!

Håper du klarer å ta vare på deg selv midt i alt du står i.

 

Klem klem

[Attpåklatten :-)™]

Det må være fryktelig å stå midt i en sånn situasjon....trist når mennesker "forsvinner".....

 

Har dessverre ingen gode råd, men sikkert godt å dele med noen som forstår, som jentene over skriver.

 

Lykke til og diger klem sendes