Hva faen gjør man i en slik situasjon? ;(

[Anonym bruker]

Møtte på en ganske nær bekjent som har havnet på kjøret. H*n så helt for jævlig ut. Jeg ble helt tom innvendig, så for meg personen da vi var små barn, lykkelige og uvitende om hva fremtiden ville bringe. Jeg spurte hvordan det gikk, og personen fikk tårer i øynene. Det gjorde jeg også. Klarte ikke å dy meg, men måtte legge armene rundt personen, og bare klemme mennesket vel og lenge. Da brast H*n i gråt, og det gjorde jeg også. Hadde lyst å ta h*n under armen og inn i bilen min og bare flykte av gårde. H*n minnet meg om ett lite skadeskutt barn. H*n sa til meg at denne gang gjelder det, denne gangen skal jeg klare det. Jeg svarte at det skal du, denne gangen skal du klare det. Så gråt vi enda litt til. Det ble ikke sagt så mye mer, men jeg sitter igjen med ett en merkelig følelse. Det er en av de korteste samtalene vi har hatt, men allikevel en av de mest innholdsrike uten at jeg skjønner hvorfor ;/ Hva skal man gjøre? Hva skal man si?

[Anonym bruker]

Nei, hva gjør man..?

Sikkert ikke det dummeste å bare gi en klem..

Så utrolig trist, tror lillr hormonelle meg må logge av og grine litt..

Håper det går bra med han/henne.

[SusanneFraRogaland89]

nei det er rart å tenke på..

man begynner livet som di mest uskyldige ting...

og passer på hva som er rett og galt...

 

kjempetrist når noen senere mangen år senere har møtt bunn..

 

nei det er ikke lett å vite hva man skal si...

 

kanskje av og til er det som passer best inn i samtalen,

en god og lang klem,og bare få det ut(gråten eller lignende) som du sa...