Lister meg inn, det er litt skummelt:)

[Anonym bruker]

Hei..

 

Ny her jeg, og dette forumet passer for meg. Holder meg anonym, jeg kommer ut av "skallet" etterhvert..

 

Noen som aner hva det har seg at vi jenter ofte er klare før gutta?? Det er frustrerende...

[Prosjekt_baby84]

Ombestemmer meg, kjører på med nick jeg.. heheh...

[Gjest]

Det er vel sånn at jenter ofte er mer modne enn gutta, og litt mer familieorientert også, kanskje?! Ikke godt å si, men ikke så greit heller når man gjerne vil og han ikke er enig.

 

Velkommen hit, i alle fall (er ganske fersk her selv, jeg da)!

[Chezka]

Jeg "hører ikke til" her, men svarer likevel

 

Jeg tror det har med modenhet å gjøre. Jenter er små kvinner allerede så tidlig som i slutten av barneskolen. I den alderen er gutter ennå barn i mange år. Vi jenter har jo hatt mange mange flere år til å modne med hensyn til det å få barn i forhold til jevnaldrene gutter. Når en jente får mensen starter jo allerede den psykiske prosessen rundt det å formere seg.

 

Når en jente så er 20 år har hun allerede mange år med hormoner, og som kvinne, bak seg, mens en jevnaldrende gutt bare såvidt har blitt voksen.

 

Dessuten ligger det vel litt i genene dette med omsorg, evnen er mer velutviklet hos kvinner mener jeg å ha lest et sted Dette ses gjerne helt ned i barnehagealder, og er kanskje ikke bare miljøskapt.

 

Derfor kommer gutta til kort når de tidlig i 20-åra er i forhold med en jevnaldrende jente. Gutten har såvidt blitt voksen, venner, fest og moro er nye og viktige ting, det er jo bare noen år siden han lekte med lego med vennene sine. Jentene derimot har som sagt vært små kvinner i mange år allerede, diskutert kjærester og drømmebryllup med sine venninner siden de var 10 år

 

Men det er håp for gutta!! Når de "vokser opp" kommer ønsket om familie snikende til de fleste. Bare synd at dette skjer såpass sent i forhold til hos jentene.

 

Min mann er 41, og det er det siste året at barneønsket hans har blitt veldig sterkt. Tidligere har han ikke hatt noen ønsker om å få barn (selv om han har to fra før).

 

Jeg ønsker det lykke til videre!

[Tøydukka]

Jeg er mye enig i det som står over her, men jeg tror mye av det også er kulturskapt. Vi som jenter (ihvertfall jeg og de fleste jeg kjenner) har vokst opp med et veldig åpent forhold til ekteskap og barn, det snakkes mye om det og det er en selvfølge at vi skal intil en viss grad være interessert. De fleste jenter har en eller annen gang vært barnevakt og/eller "trillepike", og det er nesten en selvfølge at vi har hoppet tau for å finne ut hvordan ekteskap og bryllup skal bli og lekt med barbiedukke i brudekjole.

 

Gutter derimot spiller fotball, leker med biler, løper i skogen og klatrer trær, og det er bare de mest likestillingsorienterte voksne som i det heletatt ville spurt om en gutt ville være barnevakt eller se på når man skifter bleie på en unge. Og gutter lærer ofte av far og andre menn at de skal føyse sånne "familie- og barnegreier" vekk og holde seg unna. Hvis ikke blir de "mobbet" med at de er feminin og slikt. Derfor er det nok flere kvinner enn menn som føler seg klare til å hoppe i familieansvaret tidligere.

 

Men alle menn er forskjellige, og forsåvidt alle kvinner også

[Prosjekt_baby84]

Jeg føler meg ikke eldre eller mer moden enn kjæresten min selv om jeg er klar for barn og ikke han. Og han kommer hvertfall ikke til kort, selvom vi er omtrent jevnaldrende...Jeg opplever det overhodet ikke sånn at mine jevnaldrende kamerater er mindre modne. Alle jeg kjenner var mer interessert i fest og moro da de var 18, men har roet seg nå. Vi liker jo alle fest og moro, men vi gjør det mindre, og sammen med kjærester og gode venner.

 

Er det ikke litt gammeldags å tenke at gutten lærer at familiegreier er for jenter? Jeg er ikke likestillingsorientert, men jeg kunne fint ha latt en gutt passet barnet mitt, det viktigste ville jo vært jeg stolte på han..

 

Det er nok mye som ligger i oss av natur ja, en lett blanding vil jeg si:)

[Chezka]

Vel-vel, teppamor - vi må gjerne mene at det er "litt gammeldags å tenke at gutten lærer at familiegreier er for jenter" - likefullt er det slik - i 2007 - at over 90 % av arbeidet som omhandler hjem og barn tilfaller mor! Dette finnes det faktisk statistikk på.

 

At gutter er mindre modne enn jenter i unge dager er det jo ikke bare jeg som "syns", det er jo ikke uten grunn at f.eks noen mener at førerkort for bil burde ha høyere aldersgrense for gutter, og forsikringspremien for bil er faktisk høyere for unge menn enn for jenter. Dette sier noe om modenhet, det å ikke ta ansvar for seg selv (og andre) i trafikkbildet.

 

Det å ikke være klar for barn tror jeg faktisk i mange tilfeller har noe med modenhet å gjøre. Man er ikke moden og klar for det ansvaret som et barn fordrer. Man er ikke klar for å gi slipp på friheten og leken.

 

Som et lite tillegg vil jeg legge til at det skremmer meg å høre unge kvinner si at "de ikke er likestillingsorientert" eller at "jada vi har likestilling i Norge". Det er historieløst og uvitende å si det. Vet du f.eks hva som skjer med pensjonspoengene dine når du får barn og er hjemme for å ta deg av barnet?

[Prosjekt_baby84]

Ja, det er klart vi er forskjellige, det er ikke det jeg mener. At vi jenter blir modne før gutta, det er det jo lite tvil om. Jeg bare sier at jeg tror, og oppfatter ut i fra de guttene jeg kjenner som er på min alder (23-24) at det kanskje har jevnet seg ut litt nå. Jeg mente ikke at "synser" da, jeg ser poenget ditt. Men jeg må få si hva jeg mener selv.

 

Jeg er fullt klar over statistikk på kjønnsforskjellene i forhold til omsorg og hjem. Det har alltid vært sånn, og kommer sikkert til å fortsette i stor grad. Men jeg tror, og håper at de som oppdrar barna sine nå ikke lærer guttene sine at familie og barn er for jenter. Det var det jeg mente Men det er jo forskjell på oss, gutter og jenter alts, sånn er det bare.

 

Jeg har en samboer som jobber i byggebransje, og han sier selv at pappapermisjone ikke enda er helt "godtatt" der. Jeg synes det er utrolig dumt, DET er en gammeldags holdning. Heldigvis er ikke han enig, han vil gjerne ta mer permisjon.

 

Når jeg sier at jeg ikke er likestillingsorientert, så mener jeg ikke at jeg er så opptatt av det. Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg om mine rettigheter. (Og jeg er definitivt ikke uvitende, det er litt unødvendig kjipt argument å bruke i en diskusjon synes jeg.) Men jeg er litt uenig i noen av de metodene noen tar i bruk for å fremme likestilling, som kvotering. Det er den beste som fortjener jobben, uavhengig av kjønn. For meg å skulle få en jobb over annen fordi jeg må fylle en kvote og ikke fordi jeg faktisk er best kvalifisert, det er ikke likestilling, heller det motsatte, spør du meg. Og jeg av den oppfatning av at KANSKJE det rett og slett er sånn at det er enkelte ting som passer bedre for jenter og andre ting som passer bedre for gutter?! Og dersom det er sånn, så ser jeg ikke hva som er galt med at det er sånn.

 

Men vi har forskjellige meninger, og bra er det:)

[Tøydukka]

Jeg kan ikke si noe annet enn at gutter helt ned i barneskolealder blir mobbet fordi de er feminin og liker "jenteleker". Og de må jo ha fått det fra et sted! Ikke nødvendigvis fra deg eller meg, men fra samfunnet som en helhet, og fra enkeltmennesker som sier ting som det ikke blir protestert mot.

 

Det er nok ikke så ekstremt mange kvinner i dag som ikke får en jobb som de er best kvalifisert til, men det er nok et ubeskrivelig antall som har mistet en jobbmulighet fordi det var en like godt kvalifisert mann som er "billigere i drift" fordi han ikke kan bli gravid. Og det er jo på grunn av denne typen dyptsittende holdninger at de har kommet opp med kvoteringsregler, det er jo ikke noe de har gjort for å plage folk! Og målet er jo ikke at det skal bli nøyaktig like mange kvinner og menn i alle yrker, men at det skal bli så selvfølgelig at det er begge kjønn i alle yrkesgrupper at det ikke blir noe som trengs å diskuteres.

 

Men vi mister ikke motet for det, og jeg kommer ihvertfall til å gjøre mitt for at det ikke er mine barn som får disse holdningene! Og menn som står imot mengden og gjør det de selv ønsker uten å ta hensyn til hva samfunnet "aksepterer" på forhånd hjelper også på vei, og vi håper det blir flere av dem! Men det kommer nok til å passere mange generasjoner før likestilling ikke er et aktuelt tema. Problemet er jo ikke at mennesker som ønsker de "naturlig tildelte oppgavene" ikke får dem, men at de som ønsker det annerledes har problemer med å bli akseptert. Den dagen det ikke blir diskutert på noe vis om det er en kvinne eller mann som har valgt slik eller sånn i forhold til kjønnet sitt, da er det likestilling! Og jeg har ihvertfall ikke sett den siden av samfunnet enda!