Supertea Skrevet 21. november 2007 #1 Skrevet 21. november 2007 Da tenker jeg først og fremst på samboerforhold, evt. forhold som har vart over flere år. Har du noen mening om det å ha mange kontra få forhold bak seg før man stifter famile? Fordeler/ulemper? Hvor fornøyd er du med de valgene du selv har tatt i forhold til dette - har du lært noe?
Anonym bruker Skrevet 21. november 2007 #2 Skrevet 21. november 2007 dette er mitt andre samboerforhold. sist 3 år. traff min nåværende 4 mnd etter brudd med den andre. valget mitt var at jeg ikke kunne se for meg resten av livet med min x. og når jeg møtte mannen min var det riktig. kunne ikke tenke meg å leve uten han. Også vært gravid før (tatt abort) grunnet jeg visste at det ikke var riktig for meg. noe jeg heller ikke angret for. Nå venter vi vår første og planlegger bryllup:) Man vet når det er rett, ingen spørsmål..
Anonym bruker Skrevet 21. november 2007 #3 Skrevet 21. november 2007 Heisann=) Svarer jeg og.... Mitt første samboerforhold varte fra jeg var 17-20 (hadde en SA og jeg hadde nok valgt det bort uansett fordi jeg ikke var klar.. gikk på p-piller) Mitt andre samboerforhold varte fra jeg var 21-24 (fikk et barn her, ville ikke ta abort, det ville faren til barnet)(gikk på p-piller her også) fra pos-test raste forholdet og når barnet var 1,5 år flyttet jeg ut.... Nå har jeg truffet mannen i mitt liv, jeg føler dette er det rette, han er den jeg ser meg selv gammel sammen med, han er den jeg ser som far til mine fremtidige barn og som "stefar" til mitt barn fra tidligere...Vi har bodd sammen i ett år, vert sammen i 2,5 og brukt laaang tid på å kjenne etter om dette er det rette for oss begge to og for at mitt barn skulle bli trygg på en tilværelse sammen med min nye kjære!!!!=) Som tidligere sagt... en vet det når det er som det skal=)
Gjest Skrevet 21. november 2007 #4 Skrevet 21. november 2007 Mitt første forhold varte i 5 år. Han hadde psykopatiske trekk, så man kan trygt si at jeg er glad for at jeg kom meg vekk fra han. Ble gravid med han(ikke planlagt), men det var svangerskap utenfor livmoren. Kan vel nesten si heldigvis, ellers ville jeg vært bundet til min x for resten av livet... Etter noen år, så traff jeg min nåværende samboer. Totalt forskjellig fra min første. Verdens snilleste mann, som gjør alt for meg. Men det er ikke uproblematisk å gå inn i et nytt forhold etter at man har levd med en psykopat. Man har meget lav selvtillitt(eller skal man si null...), stoler ikke på så mange, overanalyserer alt og alle. Men nå har vi vært sammen i 5 år, og alt begynner å bli bedre. Jeg kjenner meg tilnærmet lykkelig, og føler at jeg får livet mitt tilbake mer for hver dag som går. Ting tar tid, men jeg har funnet mannnen i mitt liv, så tid har vi i massevis ;o) Hva jeg har lært...vel, jeg lærer hver eneste dag. En blir liksom aldri ferdig utlært uansett )
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå