Hvilke reaksjoner ser man på barn som har vært utsatt for overgrep?

[Gjest]

Tenker da på 10årsalder og opp.

 

Noen som vet om noen, kjenner noen, har blitt utsatt selv etc. Eller jobber med dette

[RundLurt?]

Det kan være flere ting, har du mistanke?

[3 fine små :o)]

Hvordan barn reagerer er veldig forskjellig. Noen blir tilbaketrukket og unngår kontakt, noen blir veldig kontaktsøkende og ukritiske. Seksualisert adferd er også noe. Noen unngår personlig hygiene, pusser ikke tenner, vasker seg ikke osv, mens andre igjen blir overrenslige f.eks vasker seg hele tiden. Som du skjønner er det et sammensatt bilde, vanskelig å gi konkret svar.

[Gjest]

Takk for svar! Tror jeg må lese litt mer om dette... men det hadde vært greit å snakke med noen som har erfaring/peiling. Man reagerer jo så forskjellig...

Er det noen som vil tilføye noe?

[Gjest -<<-]

Ikke nødvendigvis noen reaksjoner i det hele tatt.

 

Dersom du mistenker at et barn kan være utsatt for overgrep, så kontakter du fagfolk. Amatørpsykologi og forsøk på utspørring av unger har fucket opp en og annen rettssak fordi det ble usikkert hva som var reelle og hva som var plantede/fremprovoserte minner hos et barn.

[TA 1980]

Jeg og min søster blei utsatt for overgrep i barndommen. Vi har reagert på to vidt forskjellige måter. Først nesten 20 år etter det skjedde, pratet vi om det, og noen i familien har og fått vite det.Vil ikke greie ut noe mer her.

[*Emma & Mathias*spire i magen*]

Jeg ble misbrukt da jeg var 5 år.. Gjennom hele oppveksten mislikte jeg menn, jeg ville ikke være aleine med de, helst ikke i kontakt med de overhode. Noe som ble problemer på skolen bl.a.

 

Jeg ble et vanskelig barn, mye raseriutbrudd og vrien å ha med å gjøre. Som igjen gikk utover skolearbeid og vennskap.

 

Utvilklet meg til å bli en jente som holdt tyst om alt, snakket aldri. Begynte med selvskading da jeg var 13 år, og planla mitt første selvmord da jeg var 12 år gammel.

 

Men jeg fortrengte det hele frem til jeg var 16, så at jeg var syk i barneåra, skjønte jeg aldri noe av-før jeg ble 16...

 

Først da kunne jeg begynne å jobbe med det...

 

Så mitt råd til deg, hvis du har mistanke om at noen har blitt utsatt for overgrep, er å kontakte fagkyndige, som kan hjelpe barnet. Det er viktig å snakke om det, og veldig viktig for barnet å føle at dette ikke er noe som er tabu. Og ikke minst skyldfølelsen, for den skal ikke barnet ha, men det er lett å føle skyld.

 

Håper jeg fikk gitt deg noen svar iallefall

[Gjest]

Jeg har ikke mistanke om at noen har blitt utsatt for overgrep. Jeg spør på generelt grunnlag.

[Gjest]

Lagt ut for en anonym på krangle:

Svar på innlegg på skravle NYTT 18:49 21.11.2007

Jeg vil være anonym og svarer derfor her. Sorry for misbruket av kranglesiden.

 

"Hvilke reaksjoner ser man på barn som har vært utsatt for overgrep?"

 

For min egen del: Sengeveting, redd for å sove og "utagerende seksualatferd" Var sykelig opptatt av alt som hadde med sex og gjøre, snakket mye om det, laget litt for grafiske tegninger en det man kan vente fra en fem åring osv. Likte ikke at mennesker jeg ikke var trygg på tok borti meg, regerte med å slå og sparke. Senere kom marerittene, våknet av at jeg skreik eller gråt hver natt. varte til jeg ble 18-19 og endelig fikk hjelp. Var også ganske utagerende sexuelt i tenårene, mye one-night-stands, som oftest endte opp med gråting og spying- mye skam og skyldfølelse.