vis du ikke har vært gravid så

[Anonym bruker]

har jeg flyttet for lenge siden ...det sa samboer i går...bare for jeg er litt mså gretten om dagen ...skal ikke så mye til for att jeg blir sint... men jeg føler att jeg må fortelle samboeren akkurat det han skal gjøre av husarbei, han ser ikke att det trenger og vaskes...jeg har plager med ryggen så doktoren har sagt jeg må ta det med ro...men noen ganger blir jeg så sint att jeg gjør ting selv og da sliter jeg med ryggen resten av dagen ...å da blir det krig... vi krangler hele tiden nå..vi hadde ett kjempe fint år med så si ingen krangling...men etter jeg har blitt gravid så har jeg blitt mere følsom jeg reagerer anneledes...jeg føler att han er totalt fjern mens jeg styrer og ordner til barnet kommer i mars...

mens det han tenker på er den stakkars bilen han må selge.

han sier att han reagerer på ting anneledes enn meg.

men litt glede er det vell lov og vise?!?

 

og når han sier slik blir jeg i allefall lei meg... jeg vil ikke bli alenemor til to...har en datter som er 5 år i tillegg...og når det er noe som plager samboeren min da går det utover henne ...de krangler som to barn i trass alderen...og da fyker jeg opp og blir sint for jeg skal jo beskytte datteren...

 

sorry damer men måtte få ut litt frustrasjon.... vet ikke hva jeg skal gjøre ..han mener jo att dette går jo over etter fødselen,men att han viser lite initiativ går vell ikke over?

[Anonym bruker]

Hej du, leit å lese om situasjonen din.. Men det var som om jeg skulle skrevet det selv, og jeg unner ingen å ha det slik.

 

Jeg må også fortelle ham LAT som må gjøres hjemme, er jeg på jobb og han har fri kan du banne på at ingenting blir gjort.

Jeg sliet med vond rygg og bekken og det holder for meg å gå på jobb, om ikke huset skal tas også.. men jeg gjør det, og blir sint...

Vi har hatt et flott år sammen før jeg ble gravid, men nå bare krangler vi, og orker ikke tanken på sex, det gjør ikke ting bedre.

Har en sønn fra før, og orker ikke å være alene med to.

MEN forskjellen mellom meg å deg er alt jeg er den som vil ut akkurat nå, ikke han.

Ja, han er dritt leim hormonene og maset mitt, men han regner med at det vil roe seg når bare ungen kommer ut som han sier...

Jeg tviler...

[Anonym bruker]

Hei! Høres ikke helt lett for dere. Mannnen min og meg krangla også mye om husarbeid tidligere. Såpass mye at jeg skaffet ei jente som kunne vaske. Da fikk han seg et lite aha, for han liker å spare penger. Han ble mye flinkere for å si det slik etter dette, og vi har kvitta oss med husvaskhjelpa. Men jeg gidder ikke krangle om husarbeid lenger, og jeg lar det se litt mer shabby ut til hverdags. Da skjer det at han henter fram støvsugeren. Men bad er vist mitt domene, sukk...men, men... Tror det beste for et forhold er å la dette med husarbeid ikke bli et krangleområde.

 

Men egentlig så reagerer jeg mer på at samboeren din krangler med 5-åringen. Det er ikke bra, det viser at han ikke har respekt for henne og hun får heller ikke respekt for han eller tillitt. Jeg synes det høres ut som mannen din sliter litt med seg selv. Han høres ikke helt happy ut, men gresset er som oftest ikke grønner på den andre siden heller.

 

Jeg ville prøvd å krangla litt mindre og løst konfliker på en annen måte. Håper det ordner seg for dere.

[Anonym bruker]

huff da! ikke alle dager som er like enkle! Men når stormen stillner er allt så mye bedre igjen!

 

Fikk blåst av meg til sambo så det holdt i går jeg fordi:

J

eg jobber skift, og på mandag jobbet jeg fra 7-15 og dro derretter rett på julegaveshopping med en venninde. Kom hjem klokken 18, og huset så ut som en svinesti !! Ryddet og laget middag til sambo som hadde ligget på sofaen og spillt PS3 siden klokken 16. Han var for sliten til å hjelpe til....

Tirsdag jobbet jeg fra 10-18 og da jeg kom hjem så det ikke ut, han hadde sittet hjemme siden 12 og jeg vet ikke hva han hadde gjort, men fy så rotete å ikke minst grisete på kjøkkenet, prøvde å si at han kunne hvertfall vaske opp på kjøkkenet etter seg, men da fikk jeg beskjed om å slutte å mase og gnåle så fælt!

Så da måtte jeg igjen vaske kjøkkenet, legge sammen og henge opp klær OG lage middag til gubben!

Her er jeg 6 mnd på vei, bekkenløsning, hyppige kynnere og høyt BT. Fått beskjed av legen om å ta det med ro, hvis ikke måtte jeg sykmeldes...

 

så da han skulle ha meg til å dra på butikken for å kjøpe snus til ham senere på kvelden, han hadde tatt en øl og kunne ikke kjøre selv, ble jeg så sinnt at jeg truet med å flytte om han ikke løftet på ræva si og gjorde noe selv snart! Skal si det funka! Han lovte å vaske huset og lage mat til jeg kommer hjem fra jobb i dag kl 20

 

Tror ikke han kommer til å la begeret mitt renne over flere ganger i den nermeste tiden hvertfall! hehe

[Nancy Drew]

hadde min kjære sagt noe slikt til meg hadde jeg blitt så sint på han at jeg hadde eksplodert og mistet fulstendig kontrollen tror jeg... man trenger jo bekreftelser på forholde under en graviditet ikke det motsatte( dette gjelder i hverfall meg).

Husarbeid og samboer ja... er ikke alltid lett... min støvsuger da... men har klesskape sitt overalt og det tror jeg ikke at jeg greier å venne han av med det første så det er vel bare å plukke det opp og kaste det inn i skapet hans... men angående badet... har spyd ganske mye i svangerskapet og lukten som er på badet... det vil si av klær og vaskemiddler er brekkningsrefleks for meg, dermed måtte han trå til å rydde det når jeg var dårlig jeg låg jo bare over do da jeg var der inne likevel. Og han trådde til for det er vel ikke så gøy for han at jeg er såååå dårlig heller. Få typen di til å lese seg opp på svangerskap (Jeg tvangsleser til han på sengen) og kjenne om magen er større, snakker om spark, når det er vondt, når jeg er sliten osv tror dette hjelper han med å forstå svangerskapet mer og dermed får større forståelse for hva som faktisk skjer med min kropp. Og jeg tror at vist han forstår kroppen og deg litt bedre så kanskje han ikke ville si slike ting og være med å rydde opp i rotet... Du må liksom tvinge han til å forstå noen ganger... (Nå høres det ut som om typen min ikke gleder seg til den lille, det gjør han, men han forstår ikke alltid forandringene dette fører med seg for meg) OK Laaaaaangt innleg... håper det ordner seg for dere

[Anonym bruker]

kjenner meg veldig igjen jeg også. Hadde det supert første året, men så flyttet vi sammen og jeg ble gravid. Alt er ikke like enkelt lenger. jeg er veldig hormonell tror jeg, har vært så utrolig mye sint på han de siste mnd. Han kan også ha fri en dag, uten å gjøre noe i huset selv omdet er masse som skulle vært gjort.Så kommer jeg sliten hjem fra jobb og må reise ut og kjøpe middag . rydde, lage mat... da blir jeg så sint at jeg klikker helt og deretter begynner å grine.Skal jeg ha det sånn resten av livet ?? tenker jeg da, og kan ikke forstå at jeg frivillig har satt meg i en situasjon hvor jeg må rydde etter andre som ikke gidder... Vi har krangla MASSE. Men nå virker det som om det går inn. Han gjør ting og vet hva som må gjøres, sier at jeg må ha tålmodighet med han. Jeg må be han gjøre det som skal gjøres, for han klarer ikke se det sier han. men da gjør han det. Også må jeg ikke være sur... haha tenker jeg da, det er lett! så jeg håper det går seg til jeg. Han er åpen og prøver iallefall...

[Supertea]

Menn må oppdras litt da. De er noen late slabbedasker om de får sjansen til å slippe unna. Man må nesten være litt streng. Fordel oppgavene mellom dere, og krev at han er med og gjør litt. Rydde opp etter seg synes jeg bør være en selvfølge. Hundre prosent rettferdig blir det vel aldri, men når begge jobber, eller damen er gravid og sliten, er det bare rett og rimelig at mannen bidrar litt han også. Sånne sofaslitere får man uansett bare lyst til å grave ned i hagen etter en stund.

 

Her hjemme deler vi på støvsuging og vask av badet, men stort sett etter mitt initiativ. Han er imidlertid flink til å rydde vekk oppvask og bruke oppvaskmaskinen på egen hånd. Husarbeid som har med vann å gjøre er han av en eller annen grunn helt allergisk mot, så det tar jeg meg av. Til gjengjeld lager han alltid middag. Jeg sørger for handleliste, men selve innkjøpet gjør vi like gjerne sammen som hver for oss. Han er for øvrig veldig flink til å handle etter lapp.

 

Helt husrene blir de vel aldri, men jeg orker ikke å bo sammen med en gris. Dessuten hater jeg husarbeid akkurat like mye som ham, og vi er like mye hjemme. Så her i huset må han enten hjelpe til eller leie seg en hybel.

 

Forresten funker det veldig godt med lun humor for å få dem til å gjøre som man vil, og rose masse etterpå. Da får de lyst til å være flinke. Det er ikke så ulikt å trene en hund Vil anbefale boken Ikke skyt hunden! av Karen Pryor. Den handler om positiv forsterkning og funker like bra på menn(esker).