Anonym bruker Skrevet 21. november 2007 #1 Skrevet 21. november 2007 Hvordan vil du definere forskjellen eller grensa, om du vil, mellom et spesielt godt vennskap og forelskelse...? Tror jeg er havnet seriøst i baret...... HJELP!!!
Anonym bruker Skrevet 22. november 2007 #2 Skrevet 22. november 2007 hmmmm vanskelig å si helt uten å vite hvordan du mener. men er man forelsket vil jeg si det kribler i magen å alt du vil gjøre er å være sammen med personen. du tenker på han/henne hele tiden, og kunne ikke tenkt deg noe annet enn den personen. har man et godt vennskap er man kjempeglad i hverandre og kunne ha gjort alt for hverandre, men har ikke denn forelskelsesfølelsen. man vet jo når man er mer enn en venn for noen for å si det sånn. vet ikke om dette var svar på ditt spm men uannsett. forklar gjerne litt bedre så skal jeg prøve å omformulere meg om nødvendig.
Anonym bruker Skrevet 23. november 2007 #3 Skrevet 23. november 2007 Ok jeg skal prøve å forklare meg bedre. Saken er at jeg har en venn, som jeg har kjent nå i ikke mer enn 3mnd. Han er helt utrolig på alle måter! En skikkelig McDreamy, vil jeg si. Pen som fy, kjekk, bra kropp, perfekt klesstil, snill som et lam, omtenksom, morsom, kjærlig, flink å lytte, er der for meg, gjør hva som helst for andre og elsker barn! MEEEN, så er nå jeg gift da, med en mann jeg har vært sammen med i snart 9 år.. Han er mannen i mitt liv, det er det ikke den minste tvil om, men samtidig er denne vennen min min "McDreamy". Drømmemannen som jeg ikke kan ha. Det er bare sånn det er. Og ikke et øyeblikk ville jeg byttet ham ut med mannen min, men fra å være bare glad for å ha en så god venn, og føle meg virkelig heldig for det (mannen min er også kjempekompis med han) har jeg begynt å tvile på følelsene mine.. Jeg har alltid vært utrolig følelsesladd, og når jeg er glad i vennene mine, er det alltid en fryktelig enorm kjærlighet jeg føler. Jeg kjenner jeg vil være sammen med han hele tiden (ofte er vi sammen alle 3, og han er forressten singel nå) men tror først det er fordi vi har det så gøy sammen, at han virkelig er en jeg kan snakke med, som forstår meg og som jeg føler veldig tiltro til på alle måter. Som en "bestevenninne", men som er mann og får meg helt forvirra til tider!!! Skjønner du nå? Tusen hjertelig takk, forressten! Trenger liksom litt annet perspektiv på ting, og andres synspunkt for å klarne mine egne tanker. De er helt tåkete de nå...
Anonym bruker Skrevet 26. november 2007 #4 Skrevet 26. november 2007 tror du at du hadde tenkt slik om han ikke var singel?
maria isabell Skrevet 26. november 2007 #5 Skrevet 26. november 2007 u hørest betatt/kankje litt forelsket ut;) skummelt:) kan d være en ide å kutte vennskapet før det går for langt? siden du ikke vil gå fra mannen din? huff ikke lett dette her:) lykke til:)
Anonym bruker Skrevet 2. desember 2007 #6 Skrevet 2. desember 2007 Flere som har vært borti lignende situasjoner?
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå