jeg er den onde stemoren

[Anonym bruker]

Eller er det de biologiske mødrene som har størst tendens til å være rett ut onde?

 

Jeg har et bonusbarn på tre og et halvt år som bor hos oss annenhver uke. Har gjort det i ett år. Jeg har selvfølgelig knyttet meg til dette barnet. Har barn fra før selv også. Jeg bruker masse tid på å bygge opp tillit, så kommer barnet tilbake fra mor, og vips... så er mange måneders tillitsbygging lagt i grus og barnet er rett ut redd for meg.

 

hva er det med dere mødre som ikke tåler at barnefaren finner en familie og er lykkelig. Er dere ikke interessert i at barnet deres skal ha et harmonisk liv? Er dere ikke interessert i at delt omsorg skal fungere for barnet i steden for å rive det i stykker. For jeg kan fortelle dere at det er nettopp det som skjer, når dere baksnakker stemor og sender barnet deres dit uken etter. Dere river deres eget barn i fillebiter, bare fordi dere selv er sjalu eller sliter med hva det nå enn er. Dere erhelt utrolige, toppen av egoisme.

 

Hvor tette går det an å bli når dere ikke skjønner at ALLE må samarbeide om barnets beste når det er delt omsorg.

 

Stemor er ikke en som går rundt og venter på neste anledning til å være slem mot barnet deres. Hun er et vanlig menneske, og i egenskal av å være menneske, vil hun føle omsorg og bli glad i barnet ditt, selv om hun er klar over at det er ditt.

 

Det verste er at jeg tror dere alle egentlig vet dette.

 

 

 

[Tausa♡Noah&Jessica]

Er heeelt ening med deg...

det er til syvende og sist KUN barne det går utover visst det ikke går ann og samarbeide litt...

[Anonym bruker]

Jeg er forsåvidt enig med deg at noen mødre dessverre er slik og det handler om usikkerhet,...... At barnet skal knytte seg til en annen kvinne man kanskje ikke kjenner så godt.

Jeg snakker av egen erfaring her. Har en sønn på 12 år som er hos sin farog dama hans annehver helg. Min sønn var skeptisk til henne i starten,men det handlet om at han ikke kjente henne.Men snakket mye med min sønn om dette og føler selv jeg har en del av æren for at de har et godt forhold i dag:)Jeg ønsket at de skulle få et bra forhold,da jeg forstår såpass at der er det beste for barnet. det handler mest om at ungene skal føle trygghet,spesiellt når de er *skilsmissebarn* som kan være en belastning bare det.Å ha en voksen til i livet som bryr seg om en,må jo bare være en bonus spør du meg.

 

Kanskje du skulle skrevet et brev til moren til ditt bonusbarn.....godt sagt foressten. kanskje hun vil forstå at du mener alvor da?????

[Anonym bruker]

Jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne få høre noe fra dere mødre som vet at dere gjør dette. Hva tenker dere på?

[Anonym bruker]

Jeg er nok redd jeg ville starte "et helvete" i så tilfelle.

 

Det som forundrer meg er: Ser dere ikke hvor lett det er å gjennomskue hva dere holder på med?

 

Faren finner seg kjæreste... Mor begynner å lage en masse problemer, sender meldinger, sinte telefoner

Så roer det seg...

 

faren flytter inn med sin nye kjæreste... Da er vi i gang igjen, med terrormeldinger og sinte telefonsamtaler. Barnet kommer usikker tilbake til oss.

Så roer det seg og jeg kan begynne på nytt å bygge tillit hos barnet

 

Faren kjøper hus med sin nye kjøreste. da er det i gang igjen, med terrormeldinger, sinte telefoner, barnet kommer redd og usikker tilbake fra mor.

Så roer det seg og jeg begynner på nytt å bygge tillit hos barnet

 

Nå har jeg bygget tillit og bare går og venter på at den skal ødelegges igjen... Vet aldri når det skjer neste gang. Jeg blir så frustrert!!

[Anonym bruker]

Heisann....

Ville bare si at jeg "vet" hvordan du har det, bare at her er det omvendt..

Jeg har et barn og har funnet meg ny kjæreste/samboer (forhåpentligvis vordende far snart)

 

Min x har ennå ikke (etter 2,5 år) klart å innfinne seg med situasjonen og sår tvil i mitt lille barn`s sinn om hvem som er glad i hvem...

Han slenger så mye dritt om meg, min kjære, min familie osv at barnet mitt kommer hjem etter annenhver helg og er frustrert.... jeg har gått til familivernskontor, helsestasjon, lege (som sier: barnedepresjon grunnet psykisk belastning) psykolog, snakket med barnevern, barne og ungdoms-spykiatrien, barnehage osv.... og faren står i fare for å ikke få se barnet sitt noe mer på ganske lang tid.

 

Jeg synest det er trist men om det er det beste for barnet mitt så blir det slik!!!!!!

 

Det er forjævli at noen skal være så umodne og jævli trange i nøtta at de ikke skjønner at de ØDELEGGER barna sine og ikke forholdet til sin x....

ARG!!!! Blir så forbanna sinna når ikke mennesker kan sette seg selv til side og sette barna på første rekke!!!!!

[Smånetta 14.mai]

Det kan jo muligens være at det ikke er verken deg eller mor til barnet som har denne tendensen, men at barnet ikke klarer å forsone seg med den nye livvsituasjonen. Barnet blir typisk varm i trøya etter en tid hos dere, men finner trygghet hjemme i mellomtiden og bruker tid på å vende seg til dere igjen.

 

Det er nettopp gjort en stor undersøkelse på dette. Barn kan ha store problemer i mange år med fars mye familie. Den ble omtalt i Aftenposten i slutten av forrige uke.

[Lilla Drue]

Som stemor signerer jeg på HIs innlegg!!!

[Anonym bruker]

Hva med å ta kontakt med et familievernskontor (tror det heter det.)

Der kan ihvertfall du få snakket ut om frustrasjonen din til en part som ikke kan ta noens side siden de ikke kjenner deg eller den andre parten. Og kanskje de vil kunne gi gode råd til deg om hvordan du skal forholde deg til barnet når det kommer i fra mor, og hordan du skal eventuelt takle mor. Ønsker deg lykke til:)

[Anonym bruker]

Ser du automatisk tenker at barnet har tryggheten og hjemmet sitt hos mor... Nå er det slik at de deler omsorg så barnet har like mye hjemmet sitt hos oss. Det finnes ikke så store overgangsvansker når han skal tilbake til mor, siden vi gleder oss sammen med barnet til å se mamma igjen. Vi er veldig bevisste på å ikke si "kommer til å savne deg" osv, nettopp fordi vi synes det er viktig at det å bytte hjem annenhver uke ikke skal bli noen belastning i form av at barnet føler det svikter den forelderen det drar fra.

[Anonym bruker]

HØ! Ikke ta noen side............ på famvernkont. BARE TULL!

 

 

[Anonym bruker]

skjønner deg godt. Men har du fått han til å snakke med x`en sin da? For ho må jo skjønne at det går utover barnet. selv om ho har det vondt så må ho jo skjønne at ho bare gjør barnet sitt til et vrak. Og det er til syvende og sist ho som kommer til å få smellen når barnet blir eldre og skjønner mere..

 

Jeg er selv stemor til 2 vakkre jenter. og jeg og x`en hans kommer godt overens og det er jeg overlykkelig for.. og nå venter vi vårt første barn sammen til sommeren..

[Anonym bruker]

støtter HIs innlegg 100%

[Anonym bruker]

Da vil jeg som biomor snu det andre veien!

Hva med alle de sjalu,usikkre, halvparanoide stemødrene der ute, som setter barnefar opp mot barna!?!

Som ødelegger et godt sammarbeidsforhold mellom bioforeldrene, fordi hun er usikker på sin egen posisjon i mannens familie!

Som hakker på barna for alt og ingenting og forteller veninner at hun ikke ønsker stebarna kommer på besøk, fordi hun ikke orker å bli minnet på at mannen har en fortid!

Som så tydelig gjør forskjell på sine egne og stebarn, at alle får det med seg!

Som overser barna og behandler dem som luft, som kontrollerer telefonen og lager et sant HE...hver gang far har snakket med mor!

Som benytter en hver annledning til å sabotere for moren, ved å ta i mot beskjeder for siden ikke bringe dem videre til far..

 

Det finnes disse også!Jeg har selv vært borti dem!

 

En historie har alltid to sider HI!Og din biomor ser garantert ikke saken på samme måte som deg!!

[Anonym bruker]

Jeg er ikke i tvil om at det finnes disse også, men denne må far ordne opp i. Biomor kan ikke sverte stemor også sende barnet sitt rett til henne uken etter, alle forstår vel at dette skaper enorm forvirring hos barnet. Biomor må ta dette opp med far, evt også stemor, gjøre ett forsøk på å bli kjent med henne og trygg på henne og holde barnet totalt utenfor situasjonen!