Sint på bebbissen

[Bebbiss]

I går meldte hormontrollet seg! Jeg fikk dårlige/triste nyheter litt tidlig på dagen og gikk med en trist følelse hele arbeidsdagen i går. MASSE å gjøre på jobben, over halve gruppen borte på opplæring (SMART!!) og jeg står ansvarlig om vi ikke rekker å få unna jobben vi skal gjøre fordi sjefen er blant dem som er på opplæring. Vi flommer over av arbeid for tiden så det er rimelig dårlig timing for å sette over halve gruppen på opplæring samtidig!

 

Så jeg var i det hele tatt i dårlig humør. Fortalte sambo da jeg kom hjem at jeg til og med var litt sint på datteren vår! Vi var på UL i forrige uke og hun ble målt til 15 cm. Dermed syntes jeg hun nå skulle være stor nok til å gi seg til kjenne med et realt spark selv om morkaken ligger på fremsiden! Sambo ble litt småsjokkert og sa at jeg ikke måtte være sint på bebbissen. Han gikk på kjøkkenet for å ordne noe, men kom plutselig ut igjen, la armene mine til siden (jeg satt på kanten av sofaen med armene i fanget), dro opp genseren og begynte å trøsteprate med sin datter. Klarte jo ikke annet enn å dra på smilebåndet da nei... )

[hormonia&alienimagen <3]

heheee...kjenner meg litt igjen der...

har hatt masse problemer på jobb fordi at jeg har vært så mye syk,og er skikkelig deprimert til tider for at alt skal være så s***** vanskelig, tyngre og mer slitsomt hele tiden...har også fortalt min samboer om at jeg var sinna på bebbis...og han begynte med akkurat samme greia,bare det at når samboer "prater" så setter han munn på magen min og ooooaaaaauuuuuoooaaaauuuuuuuuuuuuoooooooooo,

ooooooo...vet du,når den ungen kommer ut kommer han ikke til å skjønne noen ting for det eneste den har hørt er ooooooooooaauuauaua

uuuuuuuuuuuuuuuuuuu....den kommer til å prate gaule språk..,. ;0)

heeeehheeee.... =0)

[Lita jente på vei :-)]

He he, jeg føler det på samme måte for tiden. Ikke pga jobb, men fordi jeg ikke får den bilen jeg vil ha med bakseter;-)

Idiotisk, men får skylde på hormoner:-)