Likelønnskommisjonen: Hva mener DIB-damene om permisjonsdeling?

[ramløsa- nok en gang]

Hei

 

Er nysgjerrig på hva dere synes, egentlig kunne vel DIB kunne vært høringsinstans for ideen om tre-deling av permisjonen (en tredel til mor, en tredel til far og en tredel å dele fritt).. Derfor hadde det vært interessant med respons.

 

Selv er jeg kritisk fordi jeg tror endel vil ende med å miste permisjon, da mange menn uansett ikke vil ta ut sine 3 mnd av økonomiske og andre grunner. Men synes helt klart at det bør bli mer utbredt med deling av permisjon for å fremme likestilling både i arbeidsliv og hjem. Tror et bedre virkemiddel er å gjøre noe med økonomien, men det vil jo koste...

 

Andre synspunkter?

[ramløsa- nok en gang]

Bare at jeg retter innlegget mot "damene" viser at jeg tar for gitt at det ikke er særlig mange menn her inne, sier vel litt det også, hehe

[@nemone]

Som jeg skrev i et innlegg i går om noe av det samme temaet: Ja til at far skal ta mer! Både fordi jeg mener det er viktig for forholdet far/barn, mor/far og fordi jeg (av egen erfaring) ser at det er godt å løsrive seg.

Jo flere som deler mer, jo enklere blir det også for oss damer i arbeidslivet, man har jo ikke lov til å diskriminere ift barn, men alle vet jo at det skjer. Det er synd at enkelte arbeidsgivere ser det som "risikosport" å ansette barnløse damer i 30 åra - hvis mennene også tar sin del så er ikke "belastningen" så stor lenger.

 

Ift det med økonomi så ser ikke jeg det som noe poeng i det hele tatt, det er jo like stor belastning på mor?? Hvis man kan dele den belastningen på begge så må jo det være det beste (og det er faktisk ikke slik at alle menn tjener bedre enn alle damer....). Veldig mange bedrifter har også dekning for lønn over 6G også. I tillegg så er jo nettopp slike ordninger noe man bør spørre om når man bytter jobb.

 

Jeg tror det er veldig viktig at vi damer slipper til mennene i heimen, la dem vaske klær uten å stå kritisk over og påpeke feil, handle, pakke bagen til minstemann når man skal på tur, ha ansvaret for barnet - både for at pappa skal få et forhold til det, og fordi man på den måten får en forståelse av at det faktisk er mye jobb med det!

 

Pappa her tok 4 mndr ved første barn (3 mndr permisjon, 1 mndr ulønnet pga at vi ikke fikk bhg plass) og skal ha det samme nå. Fungerte fantastisk bra for oss.

Så jeg blir provosert når venninner sier " at du ville la han få permisjonen din!" Det er faktisk ikke min permisjon, men vår! Og vi er to om å få barna, og da bør begge to få sjansen til å være hjemme. Etter 6 mndr så fullammes jo ikke barna lenger, og pappa er godt i stand til å gi grøt.....

 

Så ubetinget ja til at pappa bør få mer av permisjonen (men også forståelse for at det ikke fungerer hos absolutt alle).

[Anonym bruker]

Dersom man skal tvinges til at den ene tar så og så mye permisjon må det mer penger inn i systemet...desverre.

 

Sånn som vi har det i dag så tjener mannen min forholdsvis mye mer enn meg. Ingen av oss har arbeidsgivere som betaler mellomlegget. For oss vil det bli et tunkt økonomisk løft om far skal ta 1/3 av permisjonen. Det handler ikke om at jeg ikke ønsker at far skal ta perm, men rett og slett at vi ikke har økonomi til det.

 

Dette kan jo slå begge veier. Det er ikke alle familier mor ønsker å ta 1/3 av permisjonen heller.

 

 

[Faylinn]

Jeg begynte å jobbe to dager i uka da poden var drøyt 6 mnd, og det fungerer supert! Dette var ikke planlagt på forhånd, men hvis vi får et barn til, skal vi definitivt dele på permisjonen på tilsvarende måte. Vi har et krevende barn, og det var først rundt 5 måneders alder det ble kos og moro å gå hjemme. Jeg vil derfor ikke dele det slik at far får all moroa, hvis dere skjønner.

 

Vi har flaskebarn nå, men det vet vi jo ikke noe om neste gang. Derfor blir det vel at jeg tar 100% til barnet er 6 mnd tilfelle jeg skal fullamme, og deretter 50/50 hvor vi jobber noen dager i uka hver resten. Da får man vært både for seg selv med andre impulser, og samtidig mye med barnet i denne spennende tiden.

 

Ja til å dele tiden med vårt felles barn! Det er da ingen grunn til at mammaen skal være hjemme hele tiden?!

[Gjest]

Tror at hver enkelt familie selv bør få avgjøre hva som passer dem,

i stedet for å "tvinge" far til perm og mor tilbake til jobb.

 

Folk er forskjellige, det bør også sosialistene ta til etterretning.

Jeg kjenner minsituasjon best, likeledes er det du som kjenner din best.

[Anonym bruker]

om det blir slik deling er det svært viktig at de ser på lønn pga det er avgjørende i forhold til dekningsgrad, hørt om mange som har fått en overaskelse pga de trodde de skulle få 80% men pga trygdekontoret bare dekker inntil 6g, ble det mindre. det bør da komme gode ordninger slik at en får ammerfri, ikke alle plasser hvor ting kan tilrettelegges for det. ikke alle som har eget kkontor/ egen plass å trekke seg unna på. så har du det store problemet til noen at barnet ikke tar flaske, kopp osv, det tar tid med skje.

er redd for at folk kommer til å amme kortere tid om dette blir innført pga mange som ikke orker å pumpe/ blir stresset og mister melken tidlig pga de må skyndte seg å pumpe på jobb. (påfører mer stress til arbeidstokken rundt deg pga du skal pumpe

[___]

Jeg synes tredelingsmodellen høres bra ut. Dersom noen ikke ønsker å ta sin del av permisjonen bør det være en selvfølge at denne faller bort. Alenefosørgere og enkelte andre i spessielle situasjoner, bør imidlertid kunne søke om å få hele permisjonen, men ikke pga økonomiske forhold. Folk greier å tilpasse seg til redusert intekt fra mor, det samme burde være mulig for redusert intekt fra far.

 

Jeg er tilhenger av regler som påvirker oss slik at det blir mer natulig at far gjør mer hjemme og at mor kommer tilbake i jobb tidligere. Etter min mening bør det også være en forutsettning at den som ikke har permisjon er i jobb. Staten bør ikke betale permisjonspenger til mor der far er arbeidsledig eller til far der mor er hjemmeværende (er vel de tilfellene som er mest vanlige).

[___]

ellers synes jeg vi har fantastiske permisjonsregler her i landet. Vi trenger ikke ordninger som koster staten mer.

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Så foreldre som har en partner som er arbeidsledig skal nektes permisjon fordi den andre foreldreren uansett er hjemme? Og de skal attpåtil nektes permisjonspenger også...da blir det jo svært lite de har i inntekt, og den som jobber blir tvunget til å jobbe i stedet for å få tid med barnet. Det er jo urettferdig både for foreldrene og barnet!

 

Grensen på 6G bør heves, kvinner på attføring og rehabiliteringspenger bør fremdeles få økonomisk støtte og faren skal få rett til permisjon hvis han har jobba nok. En obligatorisk tredeling blir å tvinge folk...i dag kan de fleste velge hvordan de vil ha det. En del mødre antar at alt er til dem, og en del fedre orker ikke være hjemme...da hadde en tredelingsmodell vært bra, men hvorfor ødelegge andres bevisste valg pga dem? Ordningene for frilansarbeidende bør også forandres.

[lillegull:)]

flott hvis far kunne hatt mer perm, men jeg vil ikke jobbe.. hadde ikke greid å konse på jobb når jeg har en baby hjemme. vil ha mest mulig tid med han:)

[Gjest]

Overformynderi fra staten sier jeg! Frekt av politikerne å tre sine holdninger over på småbarnsforeldrene, jeg stemmer for den ordningen vi har i dag, og så kan de utvide permisjonen enda mer, slik at vi får være lenger hjeme med barna våre. Menn bør heller få rett til opptjening av foreldrepenger på lik linje med mor. Ikke tvangsfordeling av permisjon.

[FanteGuri]

Er litt usikker på om denne tredelingsmodellen er bra i forhold til at man er oppfordret til å amme lenge.. Greit nok at man har rett på ammefri, men det blir en del pes å få det til både for en selv og de man jobber sammen med. Og dette med å pumpe seg, det funker ikke for alle, jeg får ikke til å pumpe ut noe særlig. I tillegg er det mange barn som ikke vil ha flaske osv. Sett bort ifra ammingen så synes jeg at det er positivt at far skal være lenger hjemme med barnet sitt, enn hva som er vanlig idag, men jeg synes at hvis ikke far kan eller vil ha 1/3 av permisjonen bør mor kunne overta denne tiden. Jeg mener at en baby bør få være hjemme med en av sine foreldre sine første 10-12 mnd av sitt liv.

 

Vi har imidlertid delt permisjonen slik at far skal ha 10 uker, samt at han tok 2 uker ubetalt permisjon ved fødselen. Der jeg jobber (er sykepleier) var det visst ingen andre som hadde "gitt bort" mer enn 6 uker til far. De fleste mødre jeg kjenner mener at denne permisjonen er deres, og dessuten vil de ikke begynne å jobbe før de må, fordi de synes det er så deilig å ha fri. De tenker ikke på at far burde få lov til å bli kjent med barnet sitt ,og lære seg å ta ansvar uten at vi henger over dem. Samtidig klager de samme kvinnene over at ikke far hjelper til nok hjemme og ikke tar ansvar for sine barn.. Hm, snedig..

[Gjest]

Blir så irritert over det faktum at kvinner som vil være hjemme med barna sine, blir sett ned på av sånne som Karita og co (takk gud at hun ble sparka). Ikke alle ønsker å gjøre stor karriere. Tiden går fort, og barna blir fort store. Tiden da barna er små, kommer aldri tilbake.

[FanteGuri]

Synes det skulle vært 100% dekning i 54 uker jeg, det hadde vært noe det. Vi måtte ta bare 44 uker permisjon, fordi vi ikke har råd til permisjon i 1 år med bare 80% lønn.

Ser heller ikke at det skal være verre at man får bare 6G av fars inntekt, enn at man får 6G av mors inntekt.. Det hender jo at mor tjener mer enn far også..

[Gjest]

Jeg er totalt i mot at noe som helst av permisjonen SKAL tilhøre enten mor eller far og mener dette bør faktisk være opp til hvert enkelt par. Synes vi brurde slutte å bli behandlet som små drittunger som ikke er i stand til å ta et valg som er best for familien selv. En slik ordning vil knuse familier hvor en er student, bond, selvstendig næringsdrivende osv og man kommer til å få en god del økning i babyer på 9 mnd som må i barnehage fordi far eller mor rett og slett ikke kan ta ut den tredjedelen de da må ta ut. Hele forslaget er rett og slett så forkastelig og lite gjennomtenkt at jeg blir helt kvalm av det!

[Gjest]

Og ps, hos oss er det far som har/har hatt 100% permisjon med 2 av våre 3 barn, fordelt utover en 50% tidskonto/gradert uttak. Og vi mister alt nå 6 uker fordi jeg er student og dermed har ikke pappaen rett på sine 6 obligatoriske uker. Om permisjonen kunne blitt fordelt fritt kunne vi fått de 6 ukene vi også slik som andre familier, men neida, her skal staten leke mamma og pappa for oss og vite hva som er best for oss uten å ta høyde for at ikke alle lever et A4 liv, blir så forbanna noen ganger altså! grrrrr.....!

[ramløsa- nok en gang]

Her har visst diskusjonen dreid litt inn på andre sider ved permisjonen. Men det er klart man må jo prøve å finne en helhetlig ordning som passer alle. Helt lett er selvsagt ikke det. Synes kanskje de som mener staten ikke skal "blande seg" i privatlivet må forklare litt nærmere hvorfor den i så fall skal "kaste penger" etter folk? Hvis alle vet best selv bør de kanskje også klare seg selv? Man må jo prøve å lage ordninger som ikke misbrukes og som heller ikke har store skjevfordelingsvirkninger på andre områder. Det er jo det som skjer hvis damer blir veldig skadelidende i arbeidslivet ved at de er for mye borte fra det. Og for forhold, hvis det er tilfelle som jeg mener jeg har lest, at skilsmissetallene er lavere blant parforhold som deler mer på oppgavene også hjemme.. Min mening altså!

 

Flere synspunkter? Kunne kanskje bare sendt peker til denne tråden direkte til kommisjonsleder Anne Enger..

 

 

[Mrs. Bouquet]

Jeg syns det er helt forferdelig, nei, da kan vi like godt avskaffe hele ordningen. Bare gi kvinnen en uke på å komme seg etter fødselen og sett barnet i barnehage. Jeg syns det er diskriminerende, jeg vil ha rett på å være hjemme med babyen min. At jeg skal passe min egen baby ligger så langt inni meg, at jeg syns det hadde vært hjerteskjærende å blitt tvunget ut i jobb. Kroppen har vel også behov for å ta det litt rolig etter en fødsel, både fysisk og psykisk.

 

Hver familie bør få gjøre det som passer dem best.

 

Hvorfor skal vi tvinges til dette bare fordi noen kvinner har lyst å gå ut i arbeidslivet tidligere? De har vel full anledning til det uansett!

 

Nei, her hadde vi nok gått hjemme begge to under pappans permsisjon,da jeg desverre ikke klarer å bryte med urinstinktene mine.

[Mrs. Bouquet]

En annen ting; samfunnsmessig blir det nok født færre barn. De aller fleste jeg kjenner ønsker å dele permisjonen seg i mellom slik det passer best for dem. Kommer dette forslaget igjennom kommer nok minst en av partene ikke til å ønske seg like mange barn som de hadde gjort om man fikk velge selv.

 

 

Møkkaforslag! Jeg freser!

[Gjest]

Jeg er helt klart for tredeling!

 

Da blir det ikke noe argument å ansette menn fremfor kvinner i en stilling, selv om det ifølge likestillingsloven ikke er tillatt til å favorisere kjønn på bakgrunn av svangerskap. Men likevel er det en realitet at arbeidsgivere tenker to ganger når "gift kvinne 30, uten barn" søker jobb. Ofte ansettes en mann som "hadde like kvalifikasjoner". Jeg har opplevd dette flere ganger i helsevesenet selv om det naturlig nok ikke sies eksplisitt at fravær i forbindelse med barn er grunnen.

 

Samfunnet blir innstilt på at arbeidssøkerer, uansett kjønn, vil være borte i forbindelse med avvikling av permisjon. Pensjonsoppsparingen vil også bli mer rettferdig.

[Anonym bruker]

Jeg er i MOT tredeling av forslaget, fordi hver familie bør få velge selv hva som passer dem!

Mange bruker argumentet om at far må få være hjemme og bli kjent med barnet og ta ansvar selv. Da må jeg spørre dere, kjære medsøstre ; LAR DERE IKKE FAR "SLIPPE TIL" HJEMME? Da synes jeg i tilfelle det er dere som har et problem, og ikke hele samfunnet som må "straffes" med en tredeling av permtiden!

Her i huset tar far stort ansvar for både hus og barn. F.eks. han lager middag stort sett hver dag, han er sammen med barnet hele tiden når han kommer fra jobb til barnet legger seg, i helgene står han opp og tar seg av barnet, og mor trer til side. Funker helt fint! Mor er fornøyd, barn er fornøyd og far er fornøyd

[Mrs. Bouquet]

En 3. ting. Flere av dere får det til å høre ut som om det er mannen som nærmest tvinger kvinnen til å være hjemme, fordi han vil satse på karrieren. Alle jeg kjenner ordner dettte fint seg i mellom, de gjør det på en slik måte at begge to får det mest mulig slik det ønsker. Hadde jeg hatt lyst å jobbe tidligere, og vi hadde sett på det som å gå hjemme med barn som et offer, hadde han fint måtte ta 50 %.

 

Jeg er for ordninger som sikrer den som er hjemme bedre vilkår, for eksempel med pensjonen.

[Mrs. Bouquet]

Jeg ser argumentene til dere som er for 3-deling som riktige den dagen menn kan gå gravide, amme og ha de samme medfødte egenskapene som kvinner har når det gjelder omsrog for deres avkom. Da bør persmisjonen være 2-delt.

[Tinden ruger på nytt gull]

Jeg er kjempepositiv til at fedre skal få mer permisjon! Her i huset er pappaen like mye forelder som meg. Men: pappaer kan ikke amme. Og så lenge det anbefales at babyer fullammes til 6 mnd, så synes jeg at det blir problematisk for mor å gå ut i jobb i gjen før denne tid.

 

Vi har ordnet det slik at fra nyttår av (da er gullgutten 5,5 måneder), så skal jeg jobbe 40% og mannen min 60%. Jeg gleder meg masse til å komme tilbake på jobb, og synes at så lenge en av oss er hjemme med sønnen vår, så er det samme hvem det er. Dersom jeg fremdeles fullammer da, så skal jeg klare styret med pumping til vi har fått innført fast føde, men å drive på sånn i månedsvis er uaktuelt. Og det er også helt uaktielt å gi barnet mme, bare for å tekke dagens likestilingssamfunn.

 

Jeg synes, selv om det krever mer penger, at en skulle gi fra mer permisjon, og forlenge permisjonstiden kraftig, i stedet for å øremerke noen av dagens uker til far. Det koster penger, men en del sparer man på at barnet ikke er i barnehagen, men heller hjemme med far.

 

Jeg vil til slutt si at hvordan en familie deler permisjonstiden IKKE bør være styrt av samfunnest krav til likestilling, men heller hvordan den enkelte famlie velger å gjøre det, og hva som passer best for de. Og for å få dette til å skje på en rettferdig måte, så bør både mor og fra ha samme, og uavhengige rettigheter til foreldrepenger, slik at økonomi ikke skal ha noe å si. Barnet skal være i fokus, og en baby skal ha muligheten til å bli like godt kjent med begge foreldre, uavhengig av hvem av mor eller far som tjener mest penger.