"Bedre" oppførsel i barnehagen enn hjemme

[meg og jentene]

Datteren min begynte i barnehagen for snart to mnd siden. Var en tøff start, men nå trives hun. Det som overrasker meg, er at hun oppfører seg så ulikt hjemme og i barnehagen. I barnehagen beskriver de henne som en blid og fornøyd jente, rolig, sitter pent og lenge ved bordet og spiser, ber aldri om å bli løftet opp av de voksne, går stort sett fornøyd rundt og leker, gråter sjelden. Jeg har også sett dette med egne øyne når jeg kommer og henter henne. Hun virker veldig fornøyd. Hun bruker heller ikke smokk mens hun er i barnehagen.

 

Så snart vi kommer hjem innenfor døra, blir hun som forvandlet. Vil ha smokken med en gang. Grinete, vil bli båret rundt, hylgråter hvis vi setter henne ned på gulvet, urolig etter få minutter ved middagsbordet, kaster maten på gulvet, kaster seg ned på gulvet og hyler når hun ikke får viljen sin.... osv osv osv. (Selvfølgelig ikke hele tiden, hun er jo blid og sånn innimellom, men det er faktisk slitsomme ettermiddager.)

 

Er i barnehagen bare 5-6 timer per dag, og sover der ca 2 timer, så hun er der jo ikke "hele dagen". Men blir vel sliten likevel. Noen som har tips, lignende erfaringer e.l.?

[Gjest]

Dette er HELT normalt! :-) De fleste barn er mye snillere og griere i barnahgen, hos besteforeldre, tanter, onkler osv enn de er hjemme. Akkurat som vi voksne kan klistre på oss et smil å være SÅ hyggelig på jobb, i besøk hos et vennepar osv, mens hjemme kan vi være sure og gretne og blåse ut litt. Fordi vi er tryggest hjemme, og tryggest på de vi bor med og nærmest knyttet til. Barnet vet at du elsker henne over alt på jord og tør derfor være seg selv fult ut uten å være redd for at du skal bli mindre glad i henne av den grunn, akkurat som du tør å være mer grinte og klagete overnfor din mann eller en god venninne enn for f.eks en litt fersk kollega på jobben. Ta det som et kompliment du :-)

[Mille**]

Signerer Alva, høres veldig kjent ut. ;o)

[Gjest]

ps, og klart hun blir litt sliten av barnehagen, hun får jo masse mye inntrykk hver dag, det er en tilvenningssak det der, det blir litt bedre etterhvert :-)

[Jeg har nå 2 sjefer i huset.]

Ganske så vanlig. Gir du etter når hun er sånn? Har iallfall tenkt på det selv at jeg gir nok alt for mye etter når det er noe han vil. Fordi jeg er drit sliten etter jobb og orker ikke bråk. Men enn gjør seg jo selv en bjørnetjeneste.

[meg og jentene]

Vel, om jeg gir etter, jeg vet ikke helt. Jo, jeg prøver vel å få minst mulig bråk. Synes jo litt synd på henne som er så sliten, og jeg tenker at hun trenger ekstra oppmerksomhet siden hun har vært uten foreldrene om formiddagen. Så, ja, jeg bærer mye rundt på henne og må utsette de fleste personlige og huslige gjøremål til hun har lagt seg. Vil jo gjerne bruke tiden på henne også. Men når hun oppfører seg helt urimelig, f.eks. kaster all maten på gulvet og bare hyler og bråker mens vi spiser, da setter vi henne på gulvet og lar henne gråte litt (Pappan som er strengest der). Og når hun helt urimelig kaster seg bakover i sinne og hyler for at hun f.eks. ikke får lov til å dunke fjernkontrollen på vår nye tv, så må vi jo også la henne gråte fra seg (eller avlede med noe annet). Så ikke at jeg gir etter med alt, men det blir jo til at hun får 95 % av all oppmerksomhet fra hun kommer hjem fra barnehagen til hun legger seg... Vet ikke helt hva jeg skal gjøre annerledes heller, bare håper det bedrer seg av seg selv.

 

Hun er f.eks. 14 mnd.

[Rumpleteazer]

den der kjenner jeg og til...

[Nickeguri]

Ja, høres veldig kjent ut......