jeg begynner og bli likegyldig...så kvalm er jeg

[lillemagen med guttebaby : )]

Uff.... Det er så grusomt, jeg klarer ikke dette mere. Jeg kan si at jeg ikke synes at dette er verdt det!! Jeg hater og være kvalm!!!! Hvorfor må jeg være det? Jeg sier at jeg ikke synes at dette er verdt det, men jeg vil jo ha flere barn, det er ikke det. Blir så deprimert av og ligge hjemme og brekke meg hele dagen, jeg vil ikke det mere.

Altså håper dere ikke missforstår meg, jeg ønsker dette barnet masse, det var jo planlagt. Men åååhh!!! Det er ille når jeg leser innleggene her om at noen blør, noen frykter at dem mister. Og jeg, jeg tenker plutselig...... jaja...mister jeg så mister jeg.

 

Dette er grusomt, tenk at jeg tenker det. Hva om jeg mister, da er det bare min skyld.

Vil bare ha livet mitt tilbake... Våkner om morgene med tårer, spiser med tårer, sover med tårer. Det er mitt liv nå om dagene.

 

Vil bare i mål..... 6+5

[Gjest]

Huff, dette høres ikke bra ut! Har absolutt ikke tenkt å dømme deg, da jeg forstår hva du føler. Etterhvert er det ikke engang lenger kvalmen som er verst, men tanken på det du faktisk har tenkt.

Og ja, det er veldig lett å tenke sånn, spesielt siden enkelte ikke har noen plager i det heletatt. Da virker det veldig urettferdig!

 

Det eneste jeg egentlig kan si er at formen din bedrer seg snart, så du kan begynne å glede deg istedet. For det fortjener jo både du og barnet ditt. Inntil videre håper jeg at du kan klare å holde motet oppe!

Lykke til!

[BabyButterfly<3fødeklar]

skjønner at det er lett å bli motløs... men hold ut!

 

Jeg har vært sengeliggende i 6 uker, kastet opp hver dag og gått ned flere kilo. Men jeg er lykkelig. For sist mistet jeg da jeg var 10 uker på vei, og tro meg - det har du ikke lyst å oppleve.

 

Så prøv å tenke positivt! Det blir nok bedre etterhvert.

[Ella78 m/ A&M]

Jeg forstår godt at du blir deppa. Du må bare forsøke å tenke på at det snart går over, og jeg er 100 % sikker på at når babyen kommer så tenker du at det var verdt det. Frem til da må du bare holde ut. Lykke til! Varme tanker fra meg!

[Mops7]

Takk!! En til som har det som meg. Jeg har hatt det på akkurat samme måten, i flere uker. Begynte i uke fire-fem, og har heeeldigvis kommet seg nå. Akk begynt på uke 13. Jeg har lenge tenkt at jaja, forsvinner det så forsvinner det. Har mistet før, og regner med at jeg hadde blitt helt knust om jeg faktisk HADDE mistet, men midt i kvalmen klarte jeg ikke å fokusere på det i det hele tatt..NÅ kan jeg derimot trøste deg med at det går over, kvalmen altså. -Sliter fortsatt med å knytte meg til babyen inni der. Synd, men det hele har fått en negativ følelse over seg. Håper og tror den gode følelsen kommer snikende snart:) -For både meg og deg:)