Dere som er gift; bytta dere etternavn?

[Anonym bruker]

Har en følelse av at jeg er nærmest et utskudd. For meg var det overhodet ikke aktuellt å bytte etternavn eller ta mannen min sitt navn i tillegg da vi gifta oss. Navnet mitt er så tett knyttet opp til min identitet, at det hadde blitt helt fremmed for meg.

 

Selvsagt kunne det være praktisk at alle i familien hadde samma etternavn, men mannen min fikk tilbud om å ta mitt, men det var ikke aktuellt... Så onga får slite med begges etternavn på slep.

 

 

Hva med dere andre? Noen som ikke har bytta når dere gifa dere???

[polarn & pyrene]

Jeg beholdt mitt eget som mellomnavn og tok mannens som etternavn.

[Anonym bruker]

Jeg har aldri likt etternavnet mitt. Dels pga noen fam.medl. jeg ikke liker å bli forbundet med. Var derfor ikke i tvil når jeg hadde sjans til å bytte:o)

[NemiW og Ravn]

Jeg har bare etternavnet til mannen min. Syns det knytter oss enda mer sammen. Jeg var ikke spesielt knyttet til "pikenavnet", det skal sies....

[Gjest]

Jeg beholdt mitt mellomnavn (mors slektsnavn) og la til mannens etternavn. Syns det er fint å hete det samme som min ektemann, og derfor byttet jeg.

[Ane med lillegutt]

Vi hadde begge lyst til å hete det samme, så her ble det sånn at jeg tok hans og han tok mitt, i tillegg hadde jeg to fra før, så jeg valgte bort det ene, og så satte vi bindestrek mellom de to navnene våre. Sånn blir vi hetende det samme, og begge har litt av sitt med videre

[Bianca83]

Og jeg tok hans. Syns det var en naturlig ting å gjøre og føltes veldig bra!

[Gjest]

Jeg bytta ikke etternavn, nettopp fordi det er en del av min identitet. Så nå når beibisen kommer, ser det faktisk også ut til at hans etternavn blir mellomnavn og mitt etternavn. :-) men det har faktisk kun å gjøre med hva vi selv mener klinger best. Har selv 2 'etternavn'/mellomnavn + etternavn, men vil velge fra det vanligste, til barnet.

 

 

[Gjest Orkideen]

Da vi giftet oss ønsket jeg at vi skulle ta hverandres etternavn og hete det samme, men det ønsket ikke mannen min. Så det endte opp med at jeg beholdt mitt eget navn. Barnet vi venter skal kun ha mitt etternavn.

 

[eggstokk]

Jeg skjønner godt de som beholder etternavnet sitt. Særlig om mannen heter Jensen, Olsen eller Hansen og man selv har ett litt "kjekkere" etternavn. Nå er ikke jeg gift, men det har vært diskutert hva jenta vår skal hete til etternavn. Mannen hadde ikke noe imot at hun heter begges etternavn, men da ser jeg for meg navneskiletet på døra

 

Lars Orheim

Trine Håland

Og Lise Orheim Håland.

 

For meg ble det helt feil, tre forskjellige etternavn. Så jeg sa at barnet heter det samme som pappaen, og at når mannen får fingen ut og frir, så tar jeg hans etternavn. Det er min "romantiske"drøm....at vi alle heter det samme. :-)

[ma-85]

Vi heter det samme ja.

[Gjest]

Jeg tok navnet til mannen min, men beholdt mitt eget som mellomnavn. De to navnene sammen er så vanskelig å uttale at barna bare får det siste.

 

Jeg ville gjerne at vi skulle hete det samme, og det var mannen min enig i. Vi kunne godt ha tatt mitt navn, men han har et veldig vanlig fornavn og har derfor brukt etternavnet sitt MASSE i oppveksten (alle husker vel de i klassen som het det samme og derfor brukte etternavnet til alt?), mens jeg har et uvanlig fornavn og har ikke det samme forholdet til mitt etternavn. Begge navnene er relativt skjeldne (200-300 som heter det), så det var greit sånn sett. Jeg hadde nok ikke bytta hadde han hett Hansen - da hadde han fått mitt navn!

[Anonym bruker]

Vi giftet oss i sommer og jeg har mitt etternavn . Kanskje jeg bytter etterhvert

[Marino]

Heter det samme som mannen min:)

 

[3troll blir til 4troll]

vi skal gifte oss i juni neste år Og så langt er det sagt at jeg tar hans i tillegg til at han tar mitt, så her blir det dobbelt etternavn, eller iallefall som mellomnavn. Jeg har to barn fra før så jeg vil beholde tilknyttningen med etternavnet til dem, ( de har mitt etternavn som mellomnavn i tillegg til sin fars etternavn)

 

Blir lange visa kort har vi sett for oss ..hehe..men men

[CB-BabyBoy]

Her får junior annet etternavn enn mamma og pappa;

jeg har 2 og mannen 2 og junior får det beste av de vi har begge 2 vanlige og 2 uvanlige, så han får da de uvanlige.

 

Vi giftet oss i fjor og byttet ikke navn rett og slett fordi det ble så mye styr med nye pass, bankkort etc etc. Dessuten har vi relativt nye pass begge 2 og de pengene de nye ville kostet brukte vi under bryllupsreisen i NYC!

 

Nå har vi vel ikke tenkt så mye på det egentlig, det er bare blitt sånn og tror ikke vi kommer til å endre. Junior får uansett en familietilknytning til begge siden de 2 etternavnene han får er beskyttet.

[Marit & de 3 knøttene]

Jeg tok etternavnet til mannen min. Syns det knytter oss enda mer sammen det at vi har samme etternavn. Vi vil at barna våre skal kun ha et etternavn. Jobber på skole og ser hvor forvirrende det blir med mange navn. Spesielt ved skilsmisser og mye partnere.

 

Her hos oss har vi et fornavn og et etternavn.

[HjerteMom]

Jeg bytta! Han hadde et finere (ikke vanlig -sen navn), og så har vi alle i familien nå det samme. Det er koselig, synes jeg. Og uten for manga navn på slep. Men det er jo veldig individuelt hva folk velger.

[Anonym bruker]

Jeg synes også det er koselig å ta mannens etternavn, så jeg gjorde det. Har ikke noe spesiell tilknytning til mitt eget etternavn. Derimot har min mann et utrolig artig etternavn, noe som gjør at jeg nå er

 

en EKTE FRU BLOM!!! Synes det er kult, jeg! Morsomt når folk bruker uttrykket, og jeg kan si "ja, det er meg, det!" Hi-hi! De blir så flau! :-) Men det skal sies: det gjør meg absulutt ikke noe at folk bruker uttrykket selv om det er navnet mitt. Bare morsomt! He-he!

[Marit & de 3 knøttene]

Hehe...kult!

Vet du hvor uttrykket "fru Blom" kommer fra? Har alltid lurt på det jeg. Bruker utrykket selv rett som det er skjønner du. Hehe... :-)

[Anonym bruker]

Jeg kommer ikke til å ta hans navn- begriper ikke at den skikken fremdeles lever, det stammer jo fra føydalske, patriarkalske tider da mannen var familiens overhode. Her er vi likestilte, og navnet mitt er en veldig strek del av min identitet. Forstår at noen vil hete det samme, men da synes jeg jammen mannen kan ta hennes navn også om hun tar hans, så begge har hverandres. Jge har et ganske sjeldent etternavn, som jeg syntes var vel 'spesi' som barn, men nå føler jeg at nettopp derfor er det en ekstar sterk del av meg. Føler det er "svakt" å liksom kaste av seg identiteten og navnet sitt når man gifter sge og at han er head of it all (feministen i meg). Kult med hun som svarte at barnet bare skal ha hennes navn. Våkn opp fra middelalderen da folk!! Det er jo helt merkelig å ta et annet navn bare fordi man sier man vil leve med en menn resten av livet!!!

[Anonym bruker]

Jeg kunne godt beholdt mitt gamle etternavn, men han ville absolutt at vi skulle ha likt navn (også med på tanke med felles barn). Jeg ville ikke ha hans etternavn og han ville ikke ha mitt, så derfor fant vi et helt annet etternavn (men innad i familien) som ingen av oss brukte fra før. Veldig fornøyde, og dermed har vi blitt en ny liten familie. Føles omtrent som i gamle dager da folk tok navnet til gården de flyttet til. He, he, jeg kunne sikkert kranglet meg til et annet resultat, men er ikke så kranglete av meg

[Anonym bruker]

Hadde forresten både mamma og pappa sitt etternavn som ugift, men med mamma sitt som hovedetternavn. De løste det med å ha loddtrekning Så det er jo en rettferdig mulighet

[Lita jente på vei :-)]

Jeg fjernet både mellomnavn og etternavn og tok min manns etternavn:-) Angrer IKKE. Er kanskje litt gammeldags der, men jeg syns det binder oss sammen på en spesiell måte :-)

Men bevares, det der må man gjøre som man føler for selv:-) For meg var det rett å bytte :-)

[Gjest]

Vi tok begge hverandres etternavn, vi har mitt som mellomnavn, barna mine har og det samme... kjekt å hete det samme