Har hun virkelig lov til å holde på slik? Ble litt langt....

[FrøkenKnallkul]

Jeg legger ut dette innlegget her også, kanskje dere "på den andre siden" har noen synspunkter/svar å kommer med

 

Sambo har to jenter fra tidligere, 11 og 3 år, fra et tidligere "av og på forhold". Etter at minstejenta ble født var det visstnok mye krangling og generelt dårlig stemning mellom han og barnas mor. De ble derfor enige om å gå fra hverandre og hun tok med seg barna og flyttet til en annen by for å studere.

Til og begynne med gikk samarbeidet helt fint, de kunne snakke sammen flere ganger pr.uke om ting som angikk barna. Han hjalp henne med å flytte, passet ungene ekstra når hun skulle lese til eksamen (gjør fortsatt det) osv.

 

Så møtte han meg (ca 1/2 år etter at hun flyttet ut) og helvettet brøt løs. Hun nekter bl.a konsekvent å snakke med han, det være seg ansikt til ansikt eller over telefon. All kommunikasjon går gjennom eldstejenta, noe vi ser sliter veldig på henne - naturlig nok. Hun er jo tross alt like glad i begge foreldrene sine. For å få kontakt/avklare ting må altså sambo ringe eldstejenta og be henne spørre moren om de ulike tingene.

 

I tillegg til dette forteller moren ALT til jentungene, både ting som er sant og ting som ikke er sant (god fantasi??). Det kan være alt fra utroskap, til farens dårlige økonomiske sans. Det meste er løgn, noe er sant. Det hele toppet seg for et par uker siden da det kom frem at moren hadde fortalt begge jentene (var minstejenta som fortalte det) at sambo hadde slått moren deres - noe som IKKE er sant! Hun gjør med andre ord alt hun kan for å sette ungene opp mot faren - noe som heldigvis fungerer dårlig... Men vi ser jo at ungene ikke har det bra pga dette.

 

Eldstejenta kommer stadig med utsagn om at hun føler at moren ikke har tid til henne. Hun har bl.a fått beskjed om at moren ikke har tid til å hjelpe henne med leksene. Vi vet også at hun passer lillesøsteren flere timer på ettermiddagene, henter i bhg osv. Mye ansvar med andre ord.Hun har også sittet barnevakt ut over kvelden/natten, mens moren har vært på fest. En gang kom hun ikke hjem før halv ni på morgenen, ungene ringte hit og var helt hysteriske....

 

Til tross for alle problemene så fungerer samværet ok, de kommer stort sett når de skal. Bortsett fra "høytider", slik som jul, påske, 17.mai, St.hans osv, da "eier" hun ungene, selv om det egentlig er pappas samværshelg/uke. Utrolig urettferdig og irriterende, både for pappa og ungene.

 

Dette er en kort oppsummering, kunne ha skrevet mye mer. Men det jeg lurer på er om det er noen av dere som har erfaring fra lignende situasjoner? Og hva kan man eventuelt gjøre i en slik situasjon?

 

ALT foregår altså på hennes premisser, selv om de har delt foreldreansvar (tror det er det det heter...). Vi ønsker at ungene skal ha det trygt og godt, både her hos oss og hjemme hos mamman, samt slippe denne evige enveiskjørte krigen.

 

Merker at sambo begynner å gi litt opp her, og det liker jeg ikke

 

[så var vi 4]

Han må ikke gi opp barna iallefall, det er en sikker ting som kan komme til å ødelegge for de. Dersom det du skriver er sant er kanskje du og pappaen det eneste stabile holdepunktet de har i livet.

 

Ellers er det ikke så mye man kan gjøre med vanskelige mødre/fedre enn å håpe det går over eller å ta kontakt med familievernskontoret. Jeg vet ikke hvordan det vil fungere for jeg og pappaen til min gutt har ikke disse problemene heldigvis.

[Kosel]

Å la en elleveåring sitte barnevakt overnatten aleiene...er jo vanskjøttelse av ungene... Jeg ville tatt kontakt med familievernkontoret å prøvd å få til et møte. Nå får jo vi bare høre saken fra en side, men fra denne siden så ville jeg bedt sambo søke om foreldreretten og at mor har samvær med barna. De trenge stabilitet, og det virker det ikke som de får fra sin mor. Og en skal aldri la ting gå gjennom barna, er da vel voksnemennesker og burde klare å kommunisere med hverandre over telefon om ting som omhandler ungene. og å forteller løgner som at pappa har slått mamma ol. er UAKSEPTABELT, hva får et menneske til å gjøre slik...merker jeg blir skikkelig irritert på henne her... Om man ikke tåler trynet på eksen så får man for f... ta seg sammen for ungenes del, svelge kameler... jeg ville fådført meg med en advokat om rettigheter etc, og familievernkontoret.

[FrøkenKnallkul]

Sambo har vært i kontakt med familievernkontoret og barnevernet (etter den ene overnatten episoden). De så svært alvolig på denne saken, bla, bla. Innkallet moren til samtale, hun la seg flat og pratet fint med dem og slapp med en advarsel om at slik gjør man ikke. Men fortsetter altså på samme viset....

 

Jeg vet dere kun får saken fra en side, men alt jeg skriver er faktisk sant. Jeg har full forståelse for at hun kanskje er bitter og sjalu, vet at det ikke er lett å kontrollere slike følelser. Selv om sambo påstår at hun ikke har noen grunn til å oppføre seg slik (men det vet jo ikke jeg helt sikkert, selv om jeg velger å tro på sambo).

 

Bør nok kontakte advokat ja, om ikke annet for rådgivning. Vi hadde håpet at ting skulle gå seg til etterhvert, men det blir i grunn bare verre og verre...

[Kosel]

Det syntes jeg dere skal gjøre!! Er uholdbart at barn lever under slike forhold! Pappa kan være vel så god omsorgsperson som mamma!

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg hadde kontaktet advokat, bett om en ny avtalle med mor. i den avtallen hadde jeg blandt annet krevd at mor og far skal gå på regelmessig til rådgivingsammen til sammarbeide blir bedre.

 

selvsakt blir alt vanskelig om mor setter seg på bakbeina (noe hun helt sikkert gjør)

 

men en advokat kan ihvertfall fortelle dere hva dere burde gjøre. å kansje mor blir skremt og oppfører seg litt bedre.

[Anonym bruker]

Og hvis ikke mor blir skremt og oppfører seg bedre,ville jeg nesten rådet faren til å gå til sak og søke om omsorgen. Stakkars barn!

[Gjest]

Jeg ville sørget for å fått en samværsavtale på papir. Da har ikke mor lov å nekte samvær (helligdagbiten), og på den måten kan dere også med litt større sikkerhet vite når barne skal være hos dere og samtidig kanskje få være mer sammen med barna enn nå.

 

Eventuellt så høres jo dette ut som en situasjon hvor det hadde vært på sin plass at far fikk ha barna til daglig og mor ha dem på samvær, men jeg vet ikke om det er aktuelt for dere?

[så var vi 4]

En samværsavtale er ikke bindende. Den kan være skrevet i stein og likevel ikke være verd "papiret" den er skrevet på om en av foreldrene ikke ønsker å overholde den. Men det tar seg ikke bra ut å sabotere samvær uansett.