Har hun virkelig lov til å holde på slik? Ble litt langt....

[FrøkenKnallkul]

Sambo har to jenter fra tidligere, 11 og 3 år, fra et tidligere "av og på forhold". Etter at minstejenta ble født var det visstnok mye krangling og generelt dårlig stemning mellom han og barnas mor. De ble derfor enige om å gå fra hverandre og hun tok med seg barna og flyttet til en annen by for å studere.

Til og begynne med gikk samarbeidet helt fint, de kunne snakke sammen flere ganger pr.uke om ting som angikk barna. Han hjalp henne med å flytte, passet ungene ekstra når hun skulle lese til eksamen (gjør fortsatt det) osv.

 

Så møtte han meg (ca 1/2 år etter at hun flyttet ut) og helvettet brøt løs. Hun nekter bl.a konsekvent å snakke med han, det være seg ansikt til ansikt eller over telefon. All kommunikasjon går gjennom eldstejenta, noe vi ser sliter veldig på henne - naturlig nok. Hun er jo tross alt like glad i begge foreldrene sine. For å få kontakt/avklare ting må altså sambo ringe eldstejenta og be henne spørre moren om de ulike tingene.

 

I tillegg til dette forteller moren ALT til jentungene, både ting som er sant og ting som ikke er sant (god fantasi??). Det kan være alt fra utroskap, til farens dårlige økonomiske sans. Det meste er løgn, noe er sant. Det hele toppet seg for et par uker siden da det kom frem at moren hadde fortalt begge jentene (var minstejenta som fortalte det) at sambo hadde slått moren deres - noe som IKKE er sant! Hun gjør med andre ord alt hun kan for å sette ungene opp mot faren - noe som heldigvis fungerer dårlig... Men vi ser jo at ungene ikke har det bra pga dette.

 

Eldstejenta kommer stadig med utsagn om at hun føler at moren ikke har tid til henne. Hun har bl.a fått beskjed om at moren ikke har tid til å hjelpe henne med leksene. Vi vet også at hun passer lillesøsteren flere timer på ettermiddagene, henter i bhg osv. Mye ansvar med andre ord.Hun har også sittet barnevakt ut over kvelden/natten, mens moren har vært på fest. En gang kom hun ikke hjem før halv ni på morgenen, ungene ringte hit og var helt hysteriske....

 

Til tross for alle problemene så fungerer samværet ok, de kommer stort sett når de skal. Bortsett fra "høytider", slik som jul, påske, 17.mai, St.hans osv, da "eier" hun ungene, selv om det egentlig er pappas samværshelg/uke. Utrolig urettferdig og irriterende, både for pappa og ungene.

 

Dette er en kort oppsummering, kunne ha skrevet mye mer. Men det jeg lurer på er om det er noen av dere som har erfaring fra lignende situasjoner? Og hva kan man eventuelt gjøre i en slik situasjon?

 

ALT foregår altså på hennes premisser, selv om de har delt foreldreansvar (tror det er det det heter...). Vi ønsker at ungene skal ha det trygt og godt, både her hos oss og hjemme hos mamman, samt slippe denne evige enveiskjørte krigen.

 

Merker at sambo begynner å gi litt opp her, og det liker jeg ikke

 

 

[LizzyG]

Vet ikke hva som er lov eller ikke, men hva med å gå til nav eller familiekontoret eller noen andre som har greie på dette og sette opp en avtale som begge må følge?

[FrøkenKnallkul]

De har vært på famililevernkontoret to ganger og skrevet samværsavtale, men det hjelper fint lite. Hun gjør som hun vil likevel.

 

Kanskje noen som vet noe om hvor "gyldige" disse avtalene er? De er jo ikke tinglyst eller noe, så da er de vel ikke engang verdt papiret de er skrevet på?

[mamma-til-4]

Da må du nok snakke med en advokat.De vet hvordan dere skal gå frem.Bedre å koste på seg noen kroner enn å ikke få sett ungene vel.....?Dessuten så høres det ikke ut som om ungene har godt av sin mor nå.Virker ikke helt bra gitt.Da er det ekstra viktig med en stabil far.

[FrøkenKnallkul]

Vi har tenkt på advokat ja, men er litt usikker. Det betyr vel ikke at man automatisk vil kreve foreldreretten for barna? Sambo ønsker jo egentlig ikke å ta ungene fra mamman, men vil rett og slett bare ha et normalt samarbeid. Kan en advokat hjelpe med dette?

[Gjest]

Jeg hadde kontaktet advokat eventuelt barnevernet for å få hjelp. Ikke minst pga beskyldningene hun kommer med. Hva om noen snapper opp han skal ha slått ungene? Bedre å komme slike løgner i forkant tror jeg. Lykke til:)

[FrøkenKnallkul]

Det er nettopp disse beskyldningene som gjør at jeg har begynt å bekymre meg mer enn før. Hva om hun plutselig kommer med enda mer alvorlige beskyldninger, som at sambo har gjort barna noe... Kjenner at jeg blir redd og fortvilet når jeg tenker på det.

 

Dette har jeg snakket med sambo om, men han bare sier at ungene aldri vil kunne si noe slikt om han, som at han f.eks har slått dem, uansett hva mamman deres sier. Jeg tror heller ikke at eldstejenta vil kunne la seg overtale av moren til noe slikt, men når det gjelder hun på 3 er jeg noe mer usikker. Hun sluker naturlig nok alt moren sier, og det er nytteløst å argumentere imot....

 

Tror jeg og sambo må ta oss en prat om denne situasjonen atter en gang. Takk for at du satte fokus på kanskje det aller viktigste i denne saken

[**Baby**number**two**]

For å være helt ærlig så synes jeg dere skal kontakte advokat og prøve å få det meste av foreldreretten til disse to jentene.

Moren deres har jo garantert problemer som hun bør får hjelp med. Jeg synes virkelig ikke at det høres ut som en bra forelder som lar unger på 11 og 3 år være alene en hel kveld og natt! Tenk om det hadde hendt noe!!

Dere må tenke først og fremst på ungene her! Får helt ont inni meg når jeg hører det du forteller. Skjønner virkelig frustrasjonen din.

Skjønner også at din kjæreste ikke vil ta ungene fra moren. Men de kanskje kan bo fast hos dere og treffe moren 2 helger i måneden eller noe. Ihvertfall fram til hun får hjelp med problemene sine.

[ToPrinsesser<3]

Jeg ville tatt kontakt med advokat for å søke råd, og så for så eventuelt å gå til sak for å kreve den daglige omsorgen for barna. Jeg har navn på en veldig god advokat som e kan dette med fars "rettigheter". Han holder til i Oslo.

 

Det aller viktigste er barnas ve og vel, og det kommer ingen ting godt ut av mors oppførsel.

 

 

[Northernlights]

Stakkars unger.

 

Det vanlige er at man har barna annenhver høytid! Skjønner ikke den mora det,så hadde jeg faktisk gått rettens vei,hadde jeg vært din samboer.

 

Man "eier" ikke barnet.