Har hun virkelig lov til å holde på slik? Ble litt langt....

[FrøkenKnallkul]

Sambo har to jenter fra tidligere, 11 og 3 år, fra et tidligere "av og på forhold". Etter at minstejenta ble født var det visstnok mye krangling og generelt dårlig stemning mellom han og barnas mor. De ble derfor enige om å gå fra hverandre og hun tok med seg barna og flyttet til en annen by for å studere.

Til og begynne med gikk samarbeidet helt fint, de kunne snakke sammen flere ganger pr.uke om ting som angikk barna. Han hjalp henne med å flytte, passet ungene ekstra når hun skulle lese til eksamen (gjør fortsatt det) osv.

 

Så møtte han meg (ca 1/2 år etter at hun flyttet ut) og helvettet brøt løs. Hun nekter bl.a konsekvent å snakke med han, det være seg ansikt til ansikt eller over telefon. All kommunikasjon går gjennom eldstejenta, noe vi ser sliter veldig på henne - naturlig nok. Hun er jo tross alt like glad i begge foreldrene sine. For å få kontakt/avklare ting må altså sambo ringe eldstejenta og be henne spørre moren om de ulike tingene.

 

I tillegg til dette forteller moren ALT til jentungene, både ting som er sant og ting som ikke er sant (god fantasi??). Det kan være alt fra utroskap, til farens dårlige økonomiske sans. Det meste er løgn, noe er sant. Det hele toppet seg for et par uker siden da det kom frem at moren hadde fortalt begge jentene (var minstejenta som fortalte det) at sambo hadde slått moren deres - noe som IKKE er sant! Hun gjør med andre ord alt hun kan for å sette ungene opp mot faren - noe som heldigvis fungerer dårlig... Men vi ser jo at ungene ikke har det bra pga dette.

 

Eldstejenta kommer stadig med utsagn om at hun føler at moren ikke har tid til henne. Hun har bl.a fått beskjed om at moren ikke har tid til å hjelpe henne med leksene. Vi vet også at hun passer lillesøsteren flere timer på ettermiddagene, henter i bhg osv. Mye ansvar med andre ord.Hun har også sittet barnevakt ut over kvelden/natten, mens moren har vært på fest. En gang kom hun ikke hjem før halv ni på morgenen, ungene ringte hit og var helt hysteriske....

 

Til tross for alle problemene så fungerer samværet ok, de kommer stort sett når de skal. Bortsett fra "høytider", slik som jul, påske, 17.mai, St.hans osv, da "eier" hun ungene, selv om det egentlig er pappas samværshelg/uke. Utrolig urettferdig og irriterende, både for pappa og ungene.

 

Dette er en kort oppsummering, kunne ha skrevet mye mer. Men det jeg lurer på er om det er noen av dere som har erfaring fra lignende situasjoner? Og hva kan man eventuelt gjøre i en slik situasjon?

 

ALT foregår altså på hennes premisser, selv om de har delt foreldreansvar (tror det er det det heter...). Vi ønsker at ungene skal ha det trygt og godt, både her hos oss og hjemme hos mamman, samt slippe denne evige enveiskjørte krigen.

 

Merker at sambo begynner å gi litt opp her, og det liker jeg ikke

 

 

 

 

 

 

 

[ana baroma]

Nei, sånn kan man ikke holde på! Jeg hadde kontaktet barnevernet og snakket med dem om hvordan dette kan løses. Kanskje mor ikke burde ha hovedomsorgen, eller at far burde få mer samvær? Om dette er sant (og jeg forutsetter at det er sant, du vet best selv:), så er det tegn på omsorgssvikt og meget manglende dømmekraft. Løgner om vold osv er også krenkende. Men istedet for å gi opp eller å bruke trusler om politi osv (man blir jo kanskje fristet til det noen og enhver?), så begynn å nøste i en ende. Kontakt alle instanser, og vurder å bruke en advokat for å forhøre dere om barnas rettigheter her.

 

Det skal jo være sånn at barnet/barna skal være i sentrum... og da er det den forelderen som er best skikket som bør ha hovedomsorgen.