Når mulig å bli gravid igjen etter dødfødsel?

[Mor til engelen Lucas *4pp*]

Jeg mistet min lille Lucas i uke 31. Hans lille hjerte holdt pludselig og uventet op med at banke. Jeg ved ennå ikke årsaken til at han døde, men håper på et svar på obduksjonen. Det er 5 uker siden fødselen, og samboeren og jeg er veldig ivrige etter å prøve igjen. Det er det som føles som det eneste riktige for oss nå. Vi ved at vores lille søn aldrig vil kunne bli erstattet med et nyt barn, men det vil fylde en del av det tomrum som vi har akkurat nå.

Jeg tror jeg har hatt eggløsning for litt over en uke siden, litt mensmurringer. Når vil det være aktuelt at teste? Tør ikke nå, for blir bare skuffet om jeg ikke er gravid. Men jeg har en rar magefølelse, og jeg føler meg gravid.

[Kaosmamma' n]

Trist å høre, har opplevd tilsvarende, men fatt mot.

Du kan bli gravid igjen så fort som du får eggeløsning. det skal visstnok finnes tester som skal kunne påvise graviditet ganske raskt etter at du skulle hatt mens. Har også hørt at det finnes noen tester som skal kunne påvise graviditet 3 dager før mensdato (kommer visst litt ann på hormonmengden du produserer), men dette er jeg litt usikker på. Ble selv gravid på 2 pp etter at jeg mistet i uke 31. Så det er mulig å bli fort gravid. Men, glem ikke at det er en stor psykisk påkjenning å gå gravid igjen. Det er veldig viktig å ha ett godt nettverk (sorggruppe/familie/venner) rundt seg som forstår dere og kan være til hjelp når tankene/redselen for at man skal være uheldig igjen kommer. Lykke til!

[lilleskatten]

Jeg mistet for en del år siden og fikk tilbake mensen etter 5 uker. Ble gravid med en gang etter denne og svangerskapet gikk fint.

Lykke til ønsker jeg deg og varme tanker.

[Anonym bruker]

Jeg ble gravid etter 5 mnd. Begynte å prøve med en gang. Fikk mensen etter 5-6 uker. Lykke til! Vet alt om å bli skuffet!

[Gjest tummeliten=)]

jag har gått igenom det samme som dig,

og jeg blev med barn direkt jag fick min egglossning,

jeg syns det hjelper på veldigt veldigt mycket med sorgen at bli gravid igen om det er det man vil selfølgeli.

Jag mår mye bedre nå og det er noe og se fram til,

dagarna blir ikke like mørke,

men det tar ikke bort alt det vonde.

du kommer nog fortfarande sørge din vackra lille baby,

men sorgen blir ikke like intens,

nu skriver jag hur jag har det så det er ikke sikkert du føler detsamme.

Men man må vare klar over at "viss" det skulle skje noe igen,

spontan abort eller noe komplikationer(vilket det ikke bruker gjøre) men om det gør det så e man ikke stark nok.

,jag fick blødninger 3 dager innen jul afton og de sa at jeg nok kommer miste babyen men så var jag på kontroll en uke etter og det lille livet hadde kjempet videre=) men jag mådde väldigt väldigt dåligt den tiden jag ikke visste va som skulle skje.

Du kommer nog og vare veldigt redd neste graviditet uanset om du blir gravid snart eller om det går 5 år...

Men du ska vite at det oftest går greit neste graviditet om ikke obduktionen viste noe. ønsker dig all lykke=) det fortjener du!!

 

Ta hand om dig=)

[Anonym bruker]

Hvordan går det? har du blitt gravid igjen?

Har opplevd det samme som deg. Jeg fikk mensen 5 uker etter fødselen, og ble gravid 3 mnd etter fødsel. Jeg er glad jeg ikke ble gravid før, men jeg var kjempenervøs for ikke å bli gravid igjen. De klarte å roe meg ned litt på sykehuset og få meg til å ha litt lengre perspektiv. Det hjalp oss veldig i den "mellomperioden" å snakke med jordmor og lege som var med oss på fødselen. MEN,- da vi mistet vår baby "mistet" jeg mye begrep om tid og klarte ikke tenke mange uker frem, det føles som år. Et par dager etter jeg kom hjem etter å ha blitt beroliget tok jeg er pos test. Ble kjempeglad i to dager, men har vært veldig bekymret siden. Får god oppfølging med alle de ul som jeg ønsker og alt ser bra ut, men de 5 månedene som er igjen virker utrolig lenge. Uansett; det hjalp litt på tilværelsen å bli gravid for meg. Håper det klaffer for deg i nærmeste fremtid.

[Mor til engelen Lucas *4pp*]

Hei

Det har været en meget turbulent tid. Masse op- og nedturer. Om fire dage er det 3 mnd siden jeg mistet Lucas. Det føles som en evighed, men er også ikke så længe siden. Jeg er begyndt at sørge mere de sidste par dage. Jeg mærker at hovedet bare tænker på at blive gravid igen, det vil gi mig et nyt håb. Jeg håber virkelig det snart blir virkelighed, og det ikke kun er drømmene jeg sidder med en positiv test.

[Anonym bruker]

jeg får så vondt av deg...

jeg har hatt det precis som deg,og jeg vet at man tenker masse på å bli gravid igen...men jeg vet og at du kommer klara dig igenom dette,du virker vare en sterk jente og at må dåligt og at sørge er bare bra for deg,du trenger få ut det,min lege sa til meg at det kan bli vanskligare med tiden og at det kommer gå veldigt upp og ned....

Jeg vet og at man ikke liker å høre at de blir bedre med tiden,du kommer ikke glemme din vackra lilla Lucas fordi.

jeg ønsker deg bare all lykke!!!

 

du er verd det<3

 

[2 barn,1 engel & 1 i magen]

Hei, mistet min datter under fødsel i uke 41 april 2007. Ble gravid igjen 3 mnd etterpå. Dette svangerskapet har bare vært positivt for meg og vi har noe å se fram til. Man glemmer aldri det som skjedde, men det har blitt mye svakere. Du trenger noe å se fram til. Håper du blir gravid igjen så fort som mulig.

[Anonym bruker]

hei..jeg mistet i slutten av desember, og det gikk akkurat 4 uker fra fødsel til jeg hadde mensen. Det vil si, jeg tror det var mensen, en kort blødning på 3-4 dager. Så om kroppen har ordnet opp vil tiden vise. Vi kjører på og det som skjer det skjer...vil jo gjerne bli gravid igjen, for å ha noe positivt å se frem til. Men gutten min blir ikke glemt...

[tjorven 1]

Jeg jeg avbrøt et svangerskap i 27 uke i -06. Det tok 12 uker før JEG fikk EL og ble gravid etter ca 5mnd etter fødselen.... Har i dag en frisk gutt på 6 mnd her! KJenner følelsen av å komme igang igjen! Krysser fingrene.

[maria isabell]

grusomt å oppleve noe så trist...vil bare si at en annbefaler å vente 12 mnd...skal en få før,vent iallefall 6 mnd...blir en gravid før det er gått 6 mnd er det 40 prosent sjangse for prematur fødsel.

[Anonym bruker]

hvor i all verden har du disse tallene fra? det er ikke i tråd med noe av det jeg har kjennskap til, og så vidt meg bekjent bare tull...

[SøtePia venter nr2]

du bør ikke begynne å prøve før du har hatt riktig menssyklus i minimum 3 mnd. det er det beste for kroppen din. du lager mye mere skade på kroppen din om du tar det med en gang. livmoren må få rekke å trekke seg helt tilbake til det normale osv...

[SøtePia venter nr2]

at du må vente ett år er bare tull. det leger og jordmødre sier er at det beste er å vente til man har hatt en ''normal'' mens syklus 3 mnd. altså mensen 3 ganger før man prøver på nytt. d er pga livmoren og at du ikke skal miste mensen helt etter neste graviditet, for det kan forekomme ved for tidlig graviditet igjen.

 

det er vel heller ikke riktig at det er 40 prosent sjans for prematur hvis du gjør det tidligere. det er bare tull. men alle har sine meninger.

 

rart dyr hunder feks kan settes valper på igjen rett etter et svangerskap. de får ikke prematur og skadete unger av den grunn.. d gjør heller ikke vi.

 

jeg kjenner mange som har mistet og prøvd på nytt, ingen av deres unger er blitt prematur!!

[Mor til engelen Lucas *4pp*]

Det er nu et halvt år siden jeg fødte den lille gutten min. Jeg fik mensen tilbage 8 uger efter fødselen. Nu er samboer og jeg inde i vores 5.pp. og vil rigtig gerne at det snart klaffer. Men samtidig er jeg glad for det pusterummet jeg har fået, og er begyndt at tænke at gravid det bliver jeg helt sikkert lige så snart kroppen er klar for det. (håber den er det snart naturligvis) Denne mnd har jeg begyndt med akupunktur, så vi må håbe at det hjælper. Jeg må indrømme at jeg er begyndt at være træt af denne "mellemtiden" og ønske jeg kunne hoppe frem til den dag jeg får en positiv test.

[Anonym bruker]

Utrolig trist.

 

MEN HVORDAN I ALLE DAGER KLARER DERE Å BEGYNNE NÅ ALLEREDE Å STYRE MED EL OG PRØVE NY GRAVIDITET?????

 

 

Man er jo midt i en stor sorg,hvem har ork og lyst til å tenke ny graviditet med engang?

 

Jeg hadde vært oppslukt i sorg og latt tiden gå en stund...den her tiden er ment for ettertanke.

 

Uansett utrolig trist at den lille døde,det gjør meg så vondt.

[Anonym bruker]

Til anonym 20.37

 

Når man har gått med en baby i magen i nesten 40 uker har man etablert ufatterlig mange drømmer og planer. De fleste av oss har en enorm morsfølelse som man ikke får overøst til barnet vårt som planlagt.

 

Man føler at man mangler noe...-som man også gjør. Selv om man ønsker å bli gravid igjen umiddelbart betyr det ikke at man ikke sørger eller at man prøver å glemme sorgen. Det er skummelt å si at "jeg hadde...."! Du aner ikke hva du hadde gjort....-man kan aldri vite det.

 

Og ettertanke har vi som har mistet resten av livet...-ikke bare i tiden rett etter fødsel.

 

Etter å ha mistet et barn blir man tom, alt blir tatt fra en.. -og man vet ikke hva man skal ta seg til. Man tenker på den lille hele tiden, på alt som skal ordnes (gravsten, takkekort mm)Da kan det være godt å ha noe positivt å konsentrere seg om samtidig.

 

F.eks. å lage en lillesøster eller lillebror til den sårt savnede...

[Anonym bruker]

Begynne å lage en lillesøster eller lillebror så tidlig,kan bare ikke fatte det.

Vi er jammen så forskjellig.Jeg orket såvidt å tenke på sex etter en slik vond hendelse.

 

Klart man føler en stor tomhet og sorg.Men det er jammen ikke bare bare begynne å fylle den opp i samme farten med en ny graviditet.

 

Synes man bør la den tomheta råde en stund,det er helt naturlig etter en slik hendelse,den MÅ bearbeides og man må tørre å kjenne på den,dessverre.Etter mitt synspunkt er ikke ny baby like etterpå det riktige.

 

Virker bare så altfor lett i mine øyne.

 

Men uansett ønsker jo jeg at det skal gå bra med det nye svangerskapet for dere som velger det,ingen vill jo at et lite barn skal dø.

[Lulia]

Kjenner jeg blir skikkelig lei meg av å lese denne tråden. INGEN har rett til å si at noe som helst er lett for noen som helst som i er i denne situasjonen. Det må man selv finne ut av. Vi er forskjellige og sørger forskjellig. Når du sier at å lage en "ny baby" blir "altfor lett" har du ikke innsikt i hva dette handler om. For det første er det ikke en ny baby, det er et barn til. Og det er ikke lett. Det er ikke lett å bli gravid, og det er ikke lett å gå gravid etter å ha mistet det aller kjæreste. Men må finne sin måte å komme videre i livet på. Tomheten og sorgen blir ikke borte av den grunn, den blir ALDRI borte. Sorgen over det barnet man har mistet følger en resten av livet. Og er man heldige å få bli foreldre igjen, gjør ikke det sorgen mindre. Tvert i mot vil savnet kanskje bli mer tydelig på en måte, fordi man får følge et annet barn gjennom alle de fasene man ikke får oppleve med barnet som er borte. Jeg kjenner på tomheta og savnet etter min elskede lille sønn hver dag. Jeg gråter over han, skriver til han, ser på bilder og sørger over han. Og jeg gleder meg over den tiden vi fikk med han. Å være gravid igjen nå er kjempetungt. Jeg er redd - selvsagt - for å skulle miste også dette barnet, og alle følelsene fra forrige savngerskap, og rundt min sønns fødsel og død, kommer sterkt tilbake til meg. Min sønn døde for snart syv måneder siden, og jeg er nå tre måneder på vei meds nummer to. Vi var heldige å ble gravide allerede i vår andre prøveperiode. Selv var jeg klar til å forsøke igjen etter et par måneder, men mannen min trengte litt lengre tid. I januar var vi klare begge to.

 

Når det gjelder når man kan prøve igjen, kan man det etter man har fått mensen tilbake. Etter 6 uker har livmoren renset seg, og trukket seg tilbae. Når man da får mensen tilbake, bør man gjerne vente en syklus før man begynner å prøve. Det er det jeg har lest og spurt meg til i alle fall. Det er ikke riktig at man risikerer prematur fødsel om man ikke venter et år. Prematur fødsel har med andre forhold å gjøre. Det er ulike grunner til at man mister barna sine, og det kan være lurt å avvente prøvesvar, undersøkelser osv, før man tar til med prøving igjen. Dette fordi det kan gi svar på hva som gik galt, og man vet da bedre om det er spesielle hensyn man må ta ifht nytt svangerskap. Når det gjelder hva en selv ville gjort i en gitt situasjon, skal en være VELDIG forsiktig med å uttale seg. Jeg ante ikke hva det var å miste et barn før jeg hadde opplevd det selv. Nå vet jeg at det er vanskeligere enn noen kan forestille seg, og at følelsene og reaksjonene etter et slikt tap ligger utenfor rekkevidden av det jeg tidligere kunne sett for meg. Dette er et tema man skal ha respekt for. Vi som har opplevd dette er i en veldig sårbar situasjon, og har en uendelig sorg med oss. Jeg synes man bør forstå det, og at de som ikke har opplevd dette bør ha mere medfølese, medmenneskelighet og respekt, enn å kommentere innleggene på et slikt forum. Dette ble langt, men jeg synes det var viktig å få uttrykt meg her. Ønsker dere andre englemammaer all mulig lykke til i prøving, kommende svangerskap og i å leve videre med sorgen og tapet. Dere er sterke og tøffe!

 

Klem

[Engel, skatt og lite frø.]

Jeg kan ikke annet enn å signere denne, Lulia. Som jeg skulle ha skrevet det selv... Grunnen til at jeg ikke har kommentert det siste innlegget, er fordi at jeg ønsker denne tråden så langt ned på listen som mulig. Kjenner jeg bare blir veldig lei meg når uvitende kommenterer innlegg på en veldig provoserende måte. Men akk ja, nå gjør jeg det motsatte da... Men det var vel egentlig bare for å støtte deg.

 

Vi kan ikke be dem om å forstå hva vi opplever, men vi må kunne be om forståelse. Som jeg skrev under "anonym": å si at "hvis jeg hadde...-så hadde jeg gjort følgene..." Vi trenger ikke vite hva dere hadde gjort hvis dere var i samme situasjon. Dere vet ikke hva dere ville gjort. INGEN vet det, før man er der. Og uansett hva man velger da, så er det greit, så lenge det føles riktig og best for akkurat deg!

 

Lulia: Masse lykke til med svangerskapet. Du er utrolig tapper!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er enig i de siste innleggene her at alle føler det forskjellig og det må vi ha respekt for. Jeg mistet en jente i uke 32 og ble gravid igjen rett etter de seks ukene og en mens rett etter. Er nå i uke 26 og har aldri angret på det.

[Anonym bruker]

Enig med dere som støtter mor til engelen Lucas! Vi som har mistet et barn vet nok mer om lengselen etter en ny graviditet enn de som ikke har mistet (som kanskje burde la vær å svare hvis de ikke har erfaringen selv?). Jeg ble gravid 3 mnd etter dødfødsel til termin, og er jo kjempeheldig fordi jeg ble fort gravid. Svangerskapet er svært tøft og jeg får all den hjelp og full forståelse på sykehuset hvor jeg går til samtaler og kontroller. Nå er jeg snart 30 uker på vei og har hatt panikk for det meste, bl.a prematur fødsel. Innlegget over her (om at det er 40% større sjans for prematur fødsel) er en slik ting som kan få meg til å løpe til sykehuset når jeg får kynnere...Legene har sagt meg 100 ganger at DET ER INGEN HØYERE RISIKO FOR DEN NYE GRAVIDITETEN selv om det er kort tid siden sist. Ingen høyere risiko for prematur heller.Men, sorgen og angsten, ja den er der og vi takler det forskjellig. For meg var det veldig godt å bli gravid igjen, og håper at dere prøvere får det slik dere vil ha det. På www.englesiden.com kan man og chatte med andre i samme situasjon, kun foreldre til "englebarn" får adgang. Lykke til, -håper prøveperioden blir kort.

[kate78]

jeg mistet min lille jente for tre uker siden i uke 36. tenker mye på "hva skjer hvis jeg skulle bli gravid igjen", og jeg får så dårlig samvittighet. er jo så nylig at dette skjedde meg. vet jo at det ikke er snakk om erstatning, men heller å fylle et tomrom. er jo uaktuelt før alle prøvesvar foreligger, men det jeg lurer er: Får en ekstra oppfølging etter en dødfødsel dersom en blir gravid igjen? Ekstra UL og kontroller? Tidlig igangsetting? osv osv

[Nina_J]

Hei Kate78.

 

Jeg svarte på innlegget ditt under mai2008 klubben.

Jeg syntes dette var forferdelig trist!

 

Jeg mistet som sagt selv i uke 23 for 7 måneder siden. Vi vet ikke hvorfor det skjedde. Svangerskapet var uten komplikasjoner, ul uke 18 viste ingen feil.

Prøvene viste ingen svar...vi valgte ikke obduksjon siden han var så liten.

 

Jeg er nå gravid igjen, 10 fullgåtte uker i dag, og får ekstra oppfølging på sykehuset med ultralyd. Jeg var ved 8 uker, skal ved 12, 16, 18 og 20 uker også.

Mulig innleggelse rundt den tiden jeg mistet sist.

 

Vi har ikke planlagt lengre, men tar det etterhvert. Vi må se an formen både fysisk og psykisk sa legen min. Det kommer også litt an på hva vi evt. ser på ultralyd.

 

Jeg er utrolig takknemlig for at de passer så godt på meg! Føler meg trygg på at det går bra denne gangen.