Min fødselshistorie - lang

[En liten og snart en til]

Hadde kjent litt ubehag hele helga, men veldig svakt egentlig. Gikk noen dager på overtid så jeg var utrolig lei. Natt til mandag gikk slimproppen, og utover dagen kjente jeg sporadiske tak i ryggen og magen. Hadde forestilt meg at det skulle gjøre mye mer vondt og ante derfor ikke at noe var igang. Vi gikk og la oss om kvelden og jeg syntes at takene (som fremdeles var veldig svake) kom hyppigere og hyppigere, og begynte å ta tiden i mellom dem uten å si noe til sambo. Det var da 6 min mellom hver. Jeg sto opp og etter et par timer ringte jeg føden og forhørte meg siden vi bor et stykke unna sykehuset. De mente at siden riene var så korte kunne jeg vente hjemme en stund til. Jeg gikk for å vekke samboern min som fikk seg litt av en overaskelse!

 

Riene økte i styrke og vi kom til sykehuset klokka 07.30. Ble sjekket og åpningen var allerede 5 cm. Jeg fikk litt mat og lå i badekaret i nesten 4 timer. Da jeg ble sjekket igjen var åpningen 8 cm, og jordmora regnet med at dette skulle gå ganske fort (men så feil kan man ta!).

 

Riene fortsatte og vannet gikk i fem tida. Regnet da med at vi skulle få litt fortgang, men ny sjekk viste at åpningen var gått tilbake et par cm. Jeg var utrolig sliten, og bedre ble det ikke av at de neste timene fulgte med intense maserier. Selv om jeg var bestemt på ikke å be om epidural var jeg nå villig til å ta hva som helst for å kunne få sove litt. Jordmora mente at epidural ikke var så lurt siden det kunne sinke prosessen, men de satte meg på drypp for å få fortgang. Virkningen av dryppet hadde de nok ikke forutsett. I stedet for fortgang bidro det til å bryte opp riene slik at jeg fikk pauser i mellom og jeg sov (!) i alle pausene sittende i en stol. Sov - tok en ri - sovnet igjen - tok neste ri i et par timer.

 

Ikke før nærmere halv ti begynte jeg å kjenne trykketrang og ble lagt i fødesenga. Jeg presset og presset, men riene var for korte til å gi ordentlig effekt (selv om de økte dryppet). Etter en time ble lege kontaktet siden dette tok sånn tid, men siden forsterlyden var fin gikk det enda 20 minutter før Leonard så dagens lys ved hjelp av sugekopp. 3916 gram og 51 cm lang. Nå skal det sies at an ikke trengte mye hjelp av sugekoppen, men jeg var rett og slett utslitt etter nesten et døgn med rier og 80 min med pressrier.

 

Siden jeg var førstegangsfødenede var jeg veldig spent på hvordan fødselen skulle være, og jeg må innrømme at det verste var at det tok så lang tid, ikke smertene. Men nå når jeg står her og ser ned på verdens vakreste sønn som sover i vugga, så var det absolutt verdt strevet.

 

Spennende-synes-jeg

[majsenna™]

Gratulerer! Tusen takk for at du delte historien din. Jo nærmere min egen termin de kommer jo mer spennende blir det å lese om andres opplevelser syns jeg!

[Gjest]

 

Gratulerer så mye med gutten din )

[Gjest]

Gratulerer så masse!! lykke til framover :-)

[Engle barn]

Åååh, så herlig da.. Grattis med baby:).

[Gjest]

Har ingen vanskeligheter med å forstå at du var sliten etter den runden der. Håper du er i 7ende himmel, og at kreftene kommer tilbake. Det er lov å være skikkelig sliten. Det sies at gravide er hormonbomber, men de fleste jeg kjenner får det i dobbel dose i barseltiden, inkl meg selv- det er helt normalt og en eller annen gang blir du nesten deg selv igjen )

 

Masse lykke til med lille prinsen, og den nye familien )

[mimmitiltre]

takk for at du delte historien din!!

er selv kjempespent og foerstegangs!! haaper jeg ogsaa klarer riene uten smertestillende!! det er ihverfall maalet mitt naa;)

lykke til i tiden fremover!!

kos deg med prinsen!!